Gjestekommentar

Skrevet av administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson. Den ble første gang publisert hos Fiskeribladet.

Det betimelige spørsmålet stilte Kjell Bjordal, styreleder i Nordlaks, under Sjømatdagene i 2019. Som Bjordal treffende poengterte, er norsk havbruk et columbi-egg. Det er nasjonalskatten som inneholder alt storing og regjering kan ønske seg. Likevel er produktiviteten halvert de siste ti årene.

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene Foto: Pressefoto

På tross av at havet er det samme, fisken er genetisk bedre, mindre lus, samme type sykdommer, bedre utstyr og mer kompetanse. Bjordals glimrende retoriske spørsmål var følgende: Hvem skal ruge ut columbi-egget?

Bjordals foredrag har inspirert mitt innlegg. Havbruksnæringen har så mange fordeler at dette best lar seg oppsummere i kulepunkter:

  • Det er en matproduserende distriktsnæring.
  • Den mottar ikke subsidier fra staten.
  • Den er ekstremt lønnsom.
  • Den tapper ingen naturressurser.
  • Den er vår nest største eksportnæring.
  • Den er en suveren miljøvinner innen matproduksjon.

Skal produktiviteten nå sitt fulle potensial, må noen ta ansvar for å bli med å ruge ut det fordømte egget. Næringen må levere på forbrukernes krav og forventninger, og vi må sikre økt konkurransekraft i næringen.

Det er nok lett å tenke at vi må roe rogna, ettersom havbruksnæringen går så det suser. Jeg er likevel oppriktig bekymret. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse taler for seg selv, og viser gode grunner til bekymring. Produksjonskostnadene har vært økende over flere år. Fra 2001 til 2019 har produksjonskostnadene per kg økt med 58,8 prosent, og den nærmer seg med stormskritt 40 kroner per kilo.

Havbruksnæringen stanger ofte hodet mot et fragmentert og overadministrert byråkrati. Forvaltningen er så langt fra enhetlig som du kan komme. Hele seks forskjellige departement skal ha et ord med i laget. Videre må havbruksnæringen forholde seg til hele ni ulike sektorlover og tre forvaltningsnivå. For å toppe dette så kan vi slenge på intet mindre enn 23 forskjellige tilsynsorgan.

Denne utidige verdensrekorden i fragmentering, og jungelen med overlappende ansvar og motstridende regler, må bære hovedansvaret for fallet i produktiviteten.

I dette systemet opplever bedriftene hverdager fullpakket av tiltagende beslutningsvegring og ansvarsfraskrivelse fra norske myndigheter. Regjeringen gikk til valg på å forenkle Norge, og sørge for en bedre og enklere hverdag for bedrifter og folk flest. Byråkratiet vil likevel ingen ende vil ta; det vokser og vokser – år etter år.

Fiskeri- og sjømatminister, Odd Emil Ingebrigtsen, skal ha ros for at han vil rydde opp i gamle forskrifter. Han har nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppgave å komme med ti forslag til forenklinger av havbruksregelverket. Det er mulig dette blir for smått og spett, men jeg skal ikke være negativ før resultatet ligger på bordet. Og så håper jeg dette er noe mer enn et valgkampinitiativ.

Organiseringen av norsk olje- og gassektor bør være en kilde til inspirasjon for både politikere og forvaltning. På slutten av 60-tallet – da det norske oljeeventyret startet – var man både kloke og fremtidsrettet: ett departement, ett direktorat, og ett tilsyn.

Det at landets nest største eksportnæring skal oppleve statens klamme og byråkratiske hånd som et av sine største problem, er ikke bra. En næring med uante fremtidsmuligheter, men som like fullt er avhengig av økt konkurransekraft for å opprettholde sin posisjon i det globale markedet. Det er rett og slett bekymringsfullt.

Derfor har et av Sjømatbedriftenes klare mål vært å arbeide for en enklere, mer effektiv, og helhetlig forvaltning i havbrukssektoren.

Dersom norsk havbruksnæring skal vokse, og dersom vi skal innfri målet om en eksportverdi på 200 milliarder kroner i 2030, må flere enn Sjømatbedriftene holde fanen høyt. Politikerne må ta eierskap på dette området.

Det er derfor svært gledelig at Fremskrittspartiet, ledsaget av Sivert Bjørnstad sammen med sine kollegaer Bengt Rune Strifeldt, Terje Halleland, Roy Steffensen og Helge André Njåstad, nylig fremmet forslag i Stortinget om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning.

Hvem som har forstått problemet, er ikke det viktigste for oss. Vi bare registrerer at det er forstått og ser med stor glede på at disse politikerne nå tar lederskapet. For norsk havbruksnæring sin del, håper jeg Stortinget tar forslaget på alvor, og at vi nå ser starten på en sårt etterlengtet forenklingsreform for norsk havbruksnæring.