Havbruksutvalgets utredning – videre prosess

Havbruksutvalget la i dag frem NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping. Endelig, vil mange mene. Med utredningen på plass, er det grunn til å forvente et taktskifte i den regulatoriske utviklingen.

Havbruksnæringen har ikke hatt særlig regulatorisk utvikling siden utvalget ble oppnevnt 8. oktober 2021. Eksempelvis har tildeling av visningstillatelser, en viktig ordning for kunnskapsdeling, blitt delvis stanset i påvente av Havbruksutvalgets utredning.

Utredningens betydning

Hva innebærer denne utredningen for akvakulturnæringen på kort og lang sikt? I et kortsiktig perspektiv: Ingenting, bortsett fra eventuell involvering i høringsprosessen. I et lengre perspektiv kan utredningen danne grunnlag for hvilke områder politikerne vil prioritere.

Havbruksutvalget har ingen beslutningskompetanse og utredningen har i seg selv ingen rettslige konsekvenser. I ytterste konsekvens kan NOU-en havne i skuffen hos departementet, slik enkelte NOU-er har gjort tidligere. Enhver form for endringer av de regulatoriske rammebetingelser må skje gjennom politisk behandling og demokratiske prosesser.

Høringsprosessen

I lys av de forventningene som har vært knyttet til NOU-en, sender Nærings- og fiskeridepartementet utredningen på høring med høringsfrist 2. januar 2024. Det har vært mulig for næringen å komme med innspill til Havbruksutvalget, og flere aktører har benyttet denne muligheten. Dette bør imidlertid ikke være noen sovepute for næringen, uavhengig av om man har fått gjennomslag overfor utvalget eller ikke.

Departementet vil i sitt videre arbeid primært forholde seg til de høringsuttalelsene som er gitt til NOU-en. Eventuelle innspill som er gitt til utvalget, bør derfor gjentas eller omformuleres i høringen for at man skal være sikker på at departementet vurderer dem i den videre prosessen.

Hovedpunkter i utredningen

Utvalget har kommet med en rekke forslag som – dersom de vedtas – vil ha stor betydning for næringen i lang tid fremover. Under presentasjonen fremhevet utvalget blant annet at:

• Særtillatelser er et kostbart og lite gjennomsiktig virkemiddel. Utvalget foreslår å avvikle tillatelser til visning og utvikling, men videreføre tillatelser til stamfisk, slaktemerd og forskning.
• Særskilte driftsvilkår bør ikke knyttes direkte til akvakulturtillatelser, og tillatelser med slike vilkår bør konverteres til ordinære tillatelser.
• Det bør innføres en miljøfleksibilitetsordning for utnyttelse av MTB som bør skje uten tildeling av særtillatelser.
• Tillatelser til akvakultur bør tidsbegrenses, men ikke tillatelser til akvakultur av laks, ørret og regnbueørret.
• Det bør utformes en handlingsregel for bærekraftig vekst slik at miljøtilstanden på lang sikt er akseptabel.
• Det bør iverksettes tiltak for å sikre lakselusbelastning som skiller mellom tiltak som lakselusgrenser, avgifter og kvoter etter miljøstatus i det enkelte området.
• Nedtrekk ikke er en egnet handlingsregel, men at det i enkelte tilfeller kan være et virkemiddel.
• Det bør innføres tiltak som kan sikre den generelle sykdomsbyrden i næringen i form av lokalitetsstruktur og samordning.
• Statlig myndighet bør få mer ansvar med tanke på koordinering av helhetlige planer.
• Samhandlingen mellom relevante tilsynsmyndigheter må styrkes.

Arbeidet videre

Parallelt med at utredningen er på høring, er det grunn til å tro at både fagavdelingen og politisk ledelse i departementet vil bruke mye tid og ressurser på å sette seg inn i denne og vurdere hvordan NOU-en bør følges opp. Forhåpentligvis har regjeringen og departementet lært av prosessen med grunnrenteskatt, slik at høringsinnspillene blir grundigere vurdert. Denne gangen er det tross alt fagdepartementet for akvakultur som skal vurdere høringsinnspillene som kommer inn.

Videre saksgang og videre fremdrift er vanskelig å si noe sikkert om. Utvalget har kommet med en rekke forskjellige forslag som har stor betydning for næringen. Det er sannsynlig at Nærings- og fiskeridepartementet, på bakgrunn av utredningen, vil fremme en Stortingsmelding. Dette kan være fordelaktig av hensyn til helheten, og for å få på plass et konsistent tillatelsesregime med god indre sammenheng. Samtidig er det flere avklaringer som for lengst er på overtid, og det er grenser for hvor lenge næringen skal måtte vente på byråkratiske prosesser.

Behov for regler og ordninger som stimulerer til bærekraftig vekst

De fleste delene av verdikjeden i næringen har i dag vanskeligheter med uklare rammebetingelser og forvaltningsregime. Eksempelvis venter en landbasert industri på viktige avklaringer om myndighetene ønsker å utnytte konkurransefortrinnet til Norge der tilgangen på sjøvann er ubegrenset.

Stamfisknæringen må håndtere usikkerhet forbundet med tillatelser som går ut på tid. Forutsigbarheten for etablerte visningstillatelser er redusert betraktelig når det kommer til varighet ved fornyelse. Miljøteknologiordningen, som er helt nødvendig for å stimulere til utvikling av nye teknologiske løsninger for å gjenskape et optimalt levemiljø for fisken, har blitt utsatt for så å inngå i et tilleggsmandat for Havbruksutvalget.

For å forsøke å gjenvinne næringens tillit etter en brå og uryddig innføring av grunnrenteskatt, bør regjeringen vise at den mener alvor med å være en medinvestor. Da siktes det ikke til at statsrådene, eller noen av deres nærstående, skal handle aksjer, men at regjeringen må spille på lag og legge til rette for at næringen får nødvendige, forutsigbare og egnede rammevilkår for videre bærekraftig utvikling og verdiskapning i kystsamfunnene. Dette bør være mulig å få til uten å spille mindre aktører opp mot større aktører i bransjen, slik vi har erfart i kjølvannet av lakseskatten.

Hva kan vi vente oss?

At det er rom for forenklinger og forbedringer i reguleringen av næringen, er det ingen tvil om. Det finnes mange frukter som henger lavt. Dagens regelverk er modent for revisjon, og vi antar at det vil bli en rekke endringer i tillatelsessystemet som kan spores tilbake til Havbruksutvalgets arbeid.

Vi ser frem til å lese utredningen grundig og vil følge spent med på hva departementet og regjeringen gjør i fortsettelsen.