Her er trendene som vil prege sjømatnæringen i 2024

Vi har bak oss tidenes eksportår for havbruk- og fiskerinæringen. Når totaltallene blir presentert med brask og bram i Oslo på torsdag, vil vi snakke om en sjømateksport på rundt 175 milliarder kroner. Det er over 20 milliarder mer enn i rekordåret 2022. Det er spesielt den svake norske kronen som har gitt de gylne tidene.

Alt tyder på at oppturen vil vare ved, og ved inngangen til 2024 er det flere faktorer som blir avgjørende for utviklingen av havbruk- og fiskerinæringen. Fortsatt krig i Europa og Midtøsten vil påvirke eksporten, og det er lite som tyder på at valutakursene vil endre seg vesentlig.

Etterspørselen etter laks vil fortsette å øke, og reduserte villfisk-kvoter vil presse prisene til værs. Derfor er det ikke vanskelig allerede ved årets start å fastslå at også dette året vil bli nok et rekordår.

I 2024 må norsk fiskeri- og havbruksnæring fortsette å utvikle og tilpasse seg til stadig skiftende markedskrav og bærekraftige praksiser. Her er noen trender vi tror som kan bli avgjørende for at næringen lykkes i året vi har foran oss:

Bærekraft og miljøprioriteringer: Et fortsatt fokus på bærekraft og miljøvennlig praksis kan være avgjørende i 2024. Norsk fiskeri- og havbruksnæring må fortsette å arbeide med å redusere utslipp, minimere avfall og forbedre teknologier for å sikre en bærekraftig framtid. Bransjen blir tvunget til å endre kurs av stadig mer bevisste forbrukere.

Teknologisk utvikling: Bruken av avanserte teknologier kan ha en stadig større rolle. Dette kan inkludere mer automatisering og digitalisering for å optimalisere produksjonen, overvåke bestander og redusere risikoen for sykdom. Med tanke på mye sykdom og høy dødelighet i havbruk er det nødvendig å ta grep. For fiskeri er god bestandsovervåkningen en nøkkel til suksess.

Økte markeder og handel: I 2024 kan det være muligheter for å utvide eksportmarkedene for norsk fisk og sjømat. Økt etterspørsel fra andre land, spesielt i Asia, kan føre til større muligheter for eksporten. Dette kan bli avgjørende for salget, ikke minst siden drømmen om fri adgang til EU fremdeles er svært urealistisk.

Klimaendringer og bærekraft: Klimaendringer kan påvirke fiskebestander og produktiviteten i havbruksnæringen. Det vil være behov for å tilpasse seg endringer i temperatur, vannkvalitet og havforhold for å opprettholde en bærekraftig havbruksproduksjon. Derfor vil nok mer av produksjonen skje i nord, og villfiskens vandringsmønster vil ha avgjørende betydning for samspillet med de andre nasjonene i Nord-Atlanteren.

Kronekursen gir rekordverdier – i år vil eksportverdien nærme seg 175 milliarder kroner

Les mer

Politisk og regulatorisk klima: Politiske beslutninger, nasjonalt og internasjonalt, kan ha en betydelig innvirkning på bransjen i 2024. Endringer i handelsavtaler, regelverk og subsidier kan påvirke eksportmuligheter, produksjonsmetoder og konkurranseevne. Her hjemme vil den nye kvotemeldingen og en ny havbruksmelding sette sitt preg på året som kommer.

Omdømme: Forbrukere både i Norge og utlandet vil i økende grad være opptatt av fiskens opprinnelse og liv. Har den levd godt i merdene? Er den høstet etisk og forsvarlig? Har den vært utsatt for sykdom og plager? Dette er spørsmål sjømatnæringen bør, og må være i stand til å svare godt på - og gi troverdige forklaringer på når alarmen går. For det gjør den nok i 2024 også.

Godt nytt år!