Mennene styrer i sjømatnæringen, og det gjøres svært lite for å bedre på kjønnsbalansen i toppen av bedriftene. En tredjedel av sjømatselskapene har kun menn i konsernledelsen. Skal dette endres, må det mer enn snakk til. Mangfold er en verdi og en ressurs, men for å oppnå endring må det tas bevisste valg.

Stolleken

Norsk sjømatnæring har i mange år hatt et rekrutteringsproblem. Lederskiftene bærer mer preg av stolleken, og det er stort sett de samme guttene som går igjen kysten rundt. Det kan illustreres i hvor få kvinner som slipper til i ledende stillinger i bransjen.

En ny rapport fra organisasjonen Women in seafood industri (WSI) viser at kun 14 prosent av alle ansatte i verdens 100 største sjømatselskaper er kvinner. Her hjemme er 18 prosent av de ansatte i havbruksnisjen kvinner. Også i tradisjonell fiskerinæring styrer mennene. Overalt. Hele tiden.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør i Fiskeribladet og IntraFish. Foto: Ketil Svendsen

Den største årsaken til underpresentasjon av kvinner i ledelsen er selvsagt at næringen historisk sett har vært mannsdominert, men det kan virke som om det gjøres lite for å endre praksis, noe også NHH-forsker Sissel Jensen påpeker. – Det går langsomt, understreker hun.

Men rett skal være rett. Noen kvinner har fått plass i konsernledelsene i sjømatbransjen. Men de er hverken konsern- eller finansdirektører. HR-sjef derimot. Det er det mange av. Og selvsagt bærekraft-sjefer da.

Bare ord

Norsk sjømatnærings rekrutteringspolitikk er dessverre så konservativ at det på sikt vil gå ut over dem selv. For ser du til landets universiteter er det kvinnene som fosser frem. Når bransjen ikke evner å utnytte dette, vil de kan fort tape kampen om de unge smarte hodene. Er næringen tjent med det?

Tall fra Samordna opptak for høyere utdannelse viser samtidig at stadig flere kvinner velger en karriere i sjømat. På profesjonsstudiet i fiskehelse ved Universitetet i Bergen er kvinneandelen hele 89 prosent, mens 85 prosent av masterstudentene i akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø er kvinner.

Til tross for dette skiftet, skjer det lite eller knapt noen endring på toppen i bransjen. Blant verstingene er oppdrettsselskapet Norway Royal Salmon. Der er alle fem i toppledelsen menn, og sjef Charles Høstlund sier de er klar over problemet. – Vi er både opptatt og jobber med det, sier han. Spørsmålet er om han gjør noe reelt med det?

Ikke noe nytt

Mangelfull rekruttering av kvinner til lederstillinger i bransjen er ikke noe nytt. Gjennom flere artikler publisert i Fiskeribladet forteller kvinner at næringens «gutteklubb» nærmest hindrer dem i å komme inn i uformelle nettverk og at mannsdominansen vanskeliggjør kvinners avansement.

En mastergrad fra 2017 viste det tilsvarende problemet. Gutteklubbene styrer. Det kommer attpåtil frem at bransjen ikke vektlegg kjønn ved rekruttering. En slik holdning vil ikke føre til endring, og bransjen vil gå glipp av både kloke hoder og nye tanker. Det er nemlig gjennom mangfold og ulikheter endring skjer. Det er underlig at ikke flere ser verdien av nettopp dette.

Dersom antall kvinner i næringen hadde økt ville vi fått bedre nettverk for kvinner, og samtidig økt muligheter for å utvikle talenter til lederstillinger. Det handler om å ta tydelige grep for øke kvinneandelen i bransjen. Da må for eksempel Charles Høstlund og hans kompiser handle fremfor bare å snakke om det.

NB! Undertegnede er i en ledergruppe i Fiskeribladet/IntraFish med flertall kvinner.