- Tor Olav Carlsen er advokat og nestleder av arbeidslivsgruppen i Advokatfirmaet Bahr. Han har tidligere vært juridisk direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Havbruksutvalget overleverte 28. september 2023 sin rapport til Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, inntatt i NOU 2023:23 «helhetlig forvalting av akvakultur og bærekraftig verdiskaping». I utredningen viser havbruksutvalget blant annet til at de fysiske forholdene for arbeidstakere i havbruksnæringen innebærer en betydelig risiko for arbeidsulykker, dødsfall under arbeid og andre uønskede hendelser.
Havbruksutvalget går derfor inn for at sikkerheten til arbeidstakere i havbruksnæringen må bedres. Det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvaret for arbeidstakernes sikkerhet. Utvalgets vurderinger aktualiserer arbeidsgivers plikter i forbindelse med kravene til det fysiske arbeidsmiljøet for arbeidstakere i havbruksnæringen.
Generelt
Arbeidsmiljøloven § 4–4 inneholder en regel om at det fysiske arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig» ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. For havbruksnæringen vil kravet til et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø blant annet måtte ses i lys av risiko for ulykker og skader som de fysiske arbeidsmiljøfaktorene i havbruksnæringen innebærer.
I en HMS-undersøkelse fra 2016 trekkes det for eksempel frem at arbeidsrelatert sykefravær i havbruksnæringen utgjør 32 prosent av totalt fravær. Detaljregulering av kravene til det fysiske arbeidsmiljøet er i hovedsak gjort gjennom forskrifter. For eksempel er det viktig at virksomhetene – i tillegg til reglene i arbeidsmiljøloven – har god innsikt i følgende regelverk:
- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
- Forskrift om utførelse av arbeid
- Arbeidsplassforskriften
Krav til utforming av arbeidsplassen
Når det gjelder de fysiske arbeidsmiljøfaktorene, er det krav om at for eksempel bygningsforhold skal være «fullt forsvarlig». De nærmere sikkerhetskrav til utforming av arbeidsplassen er blant annet gitt i arbeidsplassforskriften. Formålet med bestemmelsene i arbeidsplassforskriften å sikre at arbeidstakernes sikkerhet og helse ivaretas på arbeidsplassen.
Arbeidsplassforskriften oppstiller detaljerte krav til utformingen av arbeidsplassen og arbeidslokalet. Forskrift om utførelse av arbeid regulerer særskilt arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåkning (kontrollrom). Det stilles her blant annet krav til utformingen av kontrollrommet, hvor kontrollrommet skal utformes slik at «sikkerheten for arbeidstagerne er best mulig med hensyn til fare for ulykker» hvor det skal tas særlig hensyn til fare for «brann, eksplosjoner og utslipp av helsefarlige stoffer og biologisk materiale».
Krav til arbeidsutstyret
Videre skal maskiner og annet arbeidsutstyr være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader. Hva som utgjør «nødvendige verneinnretninger» må her vurderes i lys av hvilke konkrete farer arbeidsutstyret representerer.
Begrepet «arbeidsutstyr» favner vidt, og omfatter tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid. Det er arbeidsgiver som må påse at arbeidsutstyr som benyttes i arbeidet er konstruert og innrettet slik at arbeidstagerne er vernet mot skader på liv eller helse.
Ved valg av arbeidsutstyr må arbeidsgiver ta særskilt hensyn til spesielle arbeidsforhold på den enkelte arbeidsplass, arbeidets særpreg og de farer som kan oppstå ved bruk av arbeidsutstyret. Dette krever at arbeidsgiver løpende og systematisk identifiserer risikoer i egen virksomhet. Som havbruksutvalget viser til i sin rapport (NOU 2023: 23), har arbeidsulykker med dødelig utfall i havbruksnæringen de siste ti årene primært inntruffet under arbeidsoperasjoner på brønnbåt spesielt i forbindelse med vedlikeholdsarbeid og løfteoperasjoner.
Krav til utforming og bruk av verneutstyr
Særskilte risikoer innenfor havbruk er for eksempel knyttet til kontakt med helseskadelige kjemikalier, tungt arbeid, alenearbeid, dykking, arbeidsulykker som følge av fall, klemskade, sterk sjø og vind, dårlig sikt osv. Når det ikke kan tas forholdsregler for å oppnå tilstrekkelig vern om liv eller helse, har arbeidsgiver plikt til å sørge for at tilfredsstillende personlig verneutstyr stilles til arbeidstakers rådighet.
Som «personlig verneutstyr» regnes alt utstyr, inkludert tilbehør som benyttes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot fare som kan true arbeidstakers sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter likevel ikke alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke er spesielt beregnet til å beskytte arbeidstakers sikkerhet og helse, nødhjelp- og redningsutstyr etc.
Arbeidsgiver må videre sørge for at personlig verneutstyr som stilles til rådighet for arbeidstaker er CE-merket. CE-merket er det synlige beviset på at grunnleggende sikkerhetskrav for produktet er oppfylt og kan dokumenteres.
Verneutstyret skal til enhver tid gi et fullt forsvarlig vern. Plikten til å sørge for dette påhviler arbeidsgiver, og innebærer blant annet at verneutstyret som stilles til arbeidstakers disposisjon må skiftes ut dersom verneutstyret er utsatt for slitasje eller er utdatert. Arbeidsgiver har også plikt til å sørge for at arbeidstaker gis tilstrekkelig opplæring i bruken av utstyret, og å påse at verneutstyr blir brukt der verneutstyr er nødvendig. Arbeidsgiver må derfor ha gode rutiner for, og løpende kontroll med arbeidstakernes bruk av verneutstyr.
Hva bør arbeidsgivere i havbruksnæringen fokusere på fremover?
En av fordelene med generelt utformede regler er at havbruksnæringen har et stort handlingsrom til å utvikle løsninger og rutiner tilpasset egen virksomhet, og dermed håndtere den type risiko som er til stede i virksomheten. Ulempen er at det for arbeidsgiver kan være utfordrende å til enhver tid holde seg orientert om hva kravene i lovgivningen innebærer i praksis.
Overtredelse av sentrale sikkerhetskrav i arbeidsmiljølovgivningen medfører straffeansvar for virksomheten, og det er derfor viktig at arbeidsgiver har gode rutiner for å identifisere de ulike risikofaktorer som de ansatte utsettes for gjennom arbeidet, og at man jobber systematisk med å ivareta sikkerhetskravene i lovgivningen.
Hvordan innholdet i rapporten (NOU 2023:23) fra Havbruksutvalget blir fulgt opp av departementet og regjeringen gjenstår å se. Første steg i prosessen er en høringsrunde med høringsfrist 2. januar 2024.
Høringsrunden vil være en fin anledning for næringen selv til å komme med gode innspill og adressere eventuelle utfordringer med dagens regelverk, og om det er behov for tilpasninger av sikkerhetskravene for arbeidstakere i havbruksnæringen.
