Skrevet av administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark. Sjømat Norge. Organisasjonen er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide, advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, styreleder i Salmar Aker Ocean, Atle Eide og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Torsdag 28. september. Den første kaffekoppen var tatt på fôrflåten. Røkterne var i full gang med lusetelling på merdekanten. De første vogntoget hadde allerede forlatt slakteriet. Klokken var 08.30. Tusenvis av kilometer langt unna nærmeste laks. I en nedlagt koboltgruve. Trygve og Jonas går på talerstolen og sender tidens heftigste flodbølge inn mot norske merder. Husker du hva du gjorde? Husker du hvor du var? Hva tenkte du da du hørte budskapet?
Det er gått litt over to uker. I løpet av sine 50 år, har norsk havbruksnæring aldri før hatt så stor oppmerksomhet. Selv om den har opplevd FOS-konkursen, algedød og straffetoll. I to uker har det vært grunnrente i de fleste aviser, tv-studio, radiosendinger og ulike nettaviser. Spør du 45.000 langs kysten, så er jeg sikker på at alle er enige i at en så heftig beskjed å få, fortjener så stor oppmerksomhet. Det er ingen tvil om at vi ble tatt på senga. Vi ble sjokkerte, forfjamsa, i sjømatkretser må det være lov å si; vi ble virkelig forbanna.
Hva var det egentlig som skjedde?
Jeg har de siste to ukene hørt mange si: «Dette kan da ikke være så overraskende?». Det har jo vært diskutert grunnrente opp og ned, i alle parti og blant all verdens ordførere i flere år. Hvorfor så sjokkert da
Jeg har selv vært i politikken i mange år. Jeg har selv erfaring fra valgkamp, der en kanskje har gått langt og måttet krype til korset når en selv sitter i maktens korridorer og skal forhandle seg frem til et flertall. Likevel, grunnrentedebatten var død. Begge parti hadde programforpliktet det. Det står svart på hvitt. Nei til grunnrente i havbruk. Det finnes debattopptak, radioopptak og all verdens avisoppslag. Derfor svir det og nå så heftig for alle ordførere i Arbeiderpartiet og Senterpartiet langs kysten. Derfor ser en og mange bli kraftig provosert over eget parti. Hva var det egentlig som skjedde?
Om jeg får lov å åpne døra ut av det glasshuset jeg selv sitter i, prøve å se det hele utenfra, har vi helt tydelig ikke klart å fortelle godt nok hva havbruk er og hva det betyr. Til tross for både «Laks er viktig»-kampanjer, ringvirkningsanalyser og flotte eksporttall. For svært mange i dette landet er det begrep som laksebaroner som henger fast. Når til og med redaktører i fiskeripressen ivrer for grunnrente, er det noe som har gått fullstendig feil. Vi har ikke lykkes med å nå ut. Det er oppfatning om at havbruk er en utbyttefest og at vi tjener mer enn alle andre og ikke minst: «dere betaler jo ikke noe særlig skatt».
Jeg tar frem utestemmen
La en ting være ekstremt klart. Jeg gir meg ikke. Når så mange ikke vet og ikke forstår blir jeg trigget. Jeg er klar for å stå opp. Jeg er klar til å debattere. Jeg tar frem utestemmen, selv om stortingspolitikere ber oss om å bruke innestemme.
Havbruksnæringen skal absolutt betale skatt. Havbruksnæringen skal fortsette å skape arbeidsplasser. Havbruksnæringen skal gi Norge de inntektene en trenger i årene som kommer. Men, la en ting være helt klart: En skattebyrde på 62 prosent gjør alt dette komplett umulig.
Tiden fremover vil vise om mitt innledningsspørsmål blir stående som en dato vi alltid vil huske. Som en dato der tidens heftigste bølge, ble starten på å bygge ned norsk havbruk. Jeg vet at vi som bor langs kysten og har vært med å bygge dette opp, ikke gir oss uten kamp. Det er nå vi skal forhandle, løfte flagg og fortelle hva havbruk er. Debatten skjer ikke her i Intrafish, i Fiskeribladet elle i Ilaks. Vi må ut til folk flest. Laks er viktigere enn noen gang – for Kari og Ola Nordmann!
