Innlegg

Skrevet av leder i organisasjonen Norske Sjølaksefiskere, Tomas Sandnes.

Styreleder Ragnhild Brennslett i Norske Lakseelver angriper sjølaksefiskerne i pressemelding mandag 2. november.

Taktikken er å gjenta begrepet «fiske på blandede bestander» til det kjedsommelige. I mangel på argumenter som kan begrense sjølaksefiske ble Norske Lakseelver høsten 2019 opptatt av smålaksen i de aller minste elvene, den lille laksen i elvene som ikke er medlem i Norske Lakseelver. Tilfeldig? Neppe, da det høsten 2020 skal bestemmes fisketider i sjølaksefiske ifra 2021–2025.

Det er ikke dokumentert eller sannsynliggjort at sjølaksefiske på såkalt «blandede bestander» utgjør noen trussel mot laksebestander.

Sjølaksefiske har pågått med forskjellige innretninger siden 1100 tallet, sikkert før den tid også. På tross av at beskatningen tidligere har vært høyere enn i dag, finnes det ingen dokumentasjon på at sjølaksefiske har utryddet små og sårbare bestander. Hadde sjølaksefiske hatt den negative påvirkningen det hevdes, ville disse bestandene vært utryddet for lenge siden.

Bærekraftig over tid

Sjølaksefiske med faststående redskap, slik vi kjenner det i dag, har pågått siden midten av 1800 tallet og har vist at det er bærekraftig over tid. Begrepet «blandede bestander» blir i mange tilfeller en konstruert problemstilling som brukes spesielt av Norske Lakseelver for å få myndigheter og politikere til å begrense fisket i sjø. Begrepet ble opprinnelig tatt i bruk for å begrense beskatning på andre nasjoners laks.

Til tross for den positive utviklingen i gytebestandsmåloppnåelse i de aller fleste laksebestander, spesielt de siste 5–6 årene, ønsker Norske Lakseelver å svartmale situasjonen for villaksen. Beskatningen i sjølaksefiske i dag baserer seg i all hovedsak på bestander som har et overskudd, altså elver hvor man har maksimal produksjon og i tillegg har et overskudd. Hvilken annen art har en tilsvarende beskyttelse i dagens naturforvaltning?

Grunnlaget for regulering av sjølaksefiske er at det er en «teoretisk sannsynlighet» for at sjølaksefiske kan skade sårbare eller truede bestand. Det er også svært vanlig med «feilvandring» i lakseelvene. Forskning viser at feilvandringen mellom vassdrag ligger på mellom 3–20 prosent. Det er også godt dokumentert at villaks går opp i flere elver før den finner «hjemmelva» den skal gyte i. Hvordan kan en da være sikkert på at elvefisket ikke fisker på truede bestander?

Angrep basert på grådighet

Som eksempel kan vi tenke oss et stort laksevassdrag som ligger nært et lite vassdrag som er definert som truet. Kan en da være sikker på at laksen fra det lille vassdraget ikke går opp i det store vassdraget i et år med tørkesommer? Hvis en antar at den gjør det, vil den truede laksen gå opp i en stor lakseelv med 3 måneders fiske, døgnet rundt. Den samme laksen beskattes ikke i sjølaksefiske fordi snittvekta er for liten. Kilenøter har en maskevidde som ikke fanger fisk under cirka 1,5 kg.

Med sine til stadighet angrep på andre, bør Norske Lakseelver, heller se seg selv i speilet. Norske lakseelver er ikke en verneorganisasjon. De er en organisasjon med store kommersielle interesser som etter de strenge reguleringene av sjølaksefiske i 2008, har stått for 60 prosent av beskatningen av villaksen i Norge. Det er underlig at de da utpeker alle andre som «en trussel mot villaksen». Angrepene fra Norske Lakseelver leses som grådighet basert på et ønske og å få en ressurs for seg selv, uten faglig dokumentasjon.

______________________________________________________________________________________________

Lyst til å lese flere saker om havbruk og sjømat? Klikk HER for tidsbegrenset abo-tilbud på IntraFish.no: 300 kroner for 3 måneder.