Innlegg

Dette innlegget om viktigheten av målrettet FoU for å øke transformasjonstakten av den matproduserende havbruksindustrien er skrevet av Harald Takle, som er Head of Seawater Innovation & Development i Cermaq og Kasper Løberg Tangen, Team lead Customer success og Project manager R&D licenses i Bluegrove.

Teknologi innen matproduksjon – ofte kjent som aquatech innen havbruk og agritech innen landbasert jordbruk – har potensial til å forbedre dyrehelsen og dyrevelferden, samtidig som den bidrar til å gi mer mat til verdens raskt voksende befolkning.

Teknologi kan bidra til å beskytte biologisk mangfold og redusere både forurensning og utslipp, samtidig som det gir kostnadsbesparelser og rask vekst i produksjonsvolum.

Dette er viktig, da det er akkurat det kloden trenger, for å møte den forventede økningen i etterspørsel av mat når jordens befolkning forventes å nå 10 milliarder mennesker innen 2050.

Smart bruk av digital teknologi

Å produsere nok mat til alle på en bærekraftig måte, som samtidig ivaretar naturens behov, er i ferd med å bli en større utfordring enn noen gang tidligere. Det er derfor viktig at vi bruker globale ressurser på en mest mulig effektiv måte.

Harald Takle, Cermaq. Foto: Cermaq

Vår innsats for å oppnå bærekraft strekker seg over en rekke områder. Vi må sørge for at mennesker har et balansert kosthold, og vi må balansere hvor mye vi tar med hva vi gir tilbake til naturen. Samtidig må vi sikre at matproduksjonen hensyntar ringvirkningene av sitt fotavtrykk, både lokalt og globalt.

For matprodusentene, vil en smart innføring av digital teknologi gjøre det enklere å ivareta både hensyn til naturen og produktiviteten. Denne balansen blir stadig viktigere når vi skal legge til rette for økt matproduksjon samtidig som vi skal ivareta naturen og dens ressurser på en bærekraftig måte.

Kasper Løberg, Bluegrove. Foto: Bluegrove

Mye av teknologien eksisterer allerede, men for å øke transformasjonstakten i de matproduserende industriene, må vi fortsette å investere i digitalisering. Vi må investere i overvåkningsteknologi som sensorer og kameraer, i maskinlæringsteknologi som behandler dataene på meningsfulle måter, og i programvare for kunstig intelligens som gir best mulig anbefalinger til systemene og personene som skal ta beslutninger.

Hvis vi gjør dette riktig, vil vi kunne utvikle løsninger som gjør det enkelt for oppdretteren å velge produksjonsmetoder som er effektive med hensyn til ressursbruk, kapital, og bærekraft.

Investering i og støtte til forskning og utvikling

Forskning og utvikling må være kjernen i vår søken etter effektive og ansvarlige oppdretts- og landbruksløsninger. Slike løsninger vil bli de eneste bærekraftige og langsiktige løsningene.

Bedrifter og land som tar i bruk teknologi tidlig vil kunne øke matproduksjonen på måter som ivaretar begrensede ressurser, noe som igjen bidrar til å redusere sløsing og med det også forurensning.

Både havbruk og landbruk vil se fremvekst av mer effektive og mer bærekraftige selskaper med fokus på oppdrett av nye arter, bruk av nye produksjonsmetoder, nye måter å produsere og levere fôr til fisk og til dyr, og forbedring av eksisterende produksjonspraksis.

Ansvarlige selskaper som respekterer økologi vil bli svært konkurransedyktige på lang sikt, og derfor vil ikke gammeldags praksis som overfiske eller utarmende landbruk lenger være levedyktige på grunn av sine høyere økonomiske, miljømessige og derav menneskelige kostnader.

Digital havbruksteknologi muliggjør mer bærekraftig produksjon i konvensjonelle laksemerder og støtter utviklingen av ny merdteknologi. I konvensjonelt oppdrett går utviklingen blant annet mot autonome fôringssystem som gir bedre tilvekst og mindre fôrspill, digital overvåkning av fiskens helse og miljøet den lever i, og overvåkning av konstruksjonene som blant annet reduserer risiko for rømming. I lukkede merder benyttes sensorteknologi og styringssystem til å optimalisere vannkvaliteten, som muliggjør bærekraftig intensivering av produksjonen.

Store muligheter med digitale verktøy

Digitalisering gjør det mulig for oppdrettere å identifisere de områdene i havet som er best egnet for oppdrett, enten langs kysten eller mer eksponerte havområder – arealer som er nødvendig for å sikre nok, bærekraftig og effektiv matproduksjon. Videre vil digitale verktøy muliggjøre at en kan identifisere hva som er optimal sammensetning av produksjonsteknologi for ulike produksjonsområder slik at en utnytter tilgjengelige areal på en best mulig måte.

For å utnytte bærekraftspotensialet til havbrukssektoren må vi presse grensene for digital teknologi ved å investere stadig mer i målrettet forskning og utvikling. Vi trenger en helhetlig tilnærming der privat sektor, akademia og offentlige organer samarbeider enda tettere for å legge til rette for effektiv utvikling og implementering av digitale løsninger. Økonomisk kapasitet, klok forvaltning og akademisk innsikt må gå hånd i hånd.

Innovasjoner innen teknologisk utstyr og digital utvikling er også avhengige av hverandre, og kombinasjonen av begge er nødvendig for å produsere nok mat til vår fremtidige befolkning, mens vi bruker så lite ressurser som mulig.

Beslutningstakere må gjøre sitt beste for å få fart på forvaltningsmessige reformer og godkjenningsprosesser, samt legge til rette for ekstra støtte til utvikling av nytt teknologisk utstyr og digitale innovasjoner for å bidra til å bane vei for fremgang. Ordningene må tilpasses slik at de støtter opp om teknologier på ulike modenhetsnivå, slik at de omfavner både utvikling av nye løsninger og videreutvikling av etablerte plattformer.

Kun gjennom å samarbeide på denne måten vil vi være i stand til å nå vårt felles mål; å tilby mat til verden på måter som både ivaretar og gjenoppretter planeten vi er avhengig av.