Mitt forrige innlegg i Intrafish, der jeg oppfordret til en nasjonal dugnad om fiskevelferd, fikk en god del oppmerksomhet, og jeg tenker at det er naturlig å følge opp hva som har skjedd siden da. I kjølvannet av appellen, ble jeg invitert til Fiskeridepartementet der fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen, statssekretær Trine Danielsen og stab deltok, sammen med representanter fra bransjeorganisasjonene.
Jeg vil referere til det jeg formidlet til fiskeriministeren:
Takk for invitasjonen. Jeg setter stor pris på å få komme hit i dag. Jeg synes det er viktig at øverste politiske ledelse for havbruk i Norge setter fokus på velferden til laksen. Jeg har med meg to representanter fra havbruksnæringen. Kristin Ottesen som er en av landets fremste veterinærer, og Jan Olav Langeland som leder Salmon Group. Salmon Group representerer 12% av norsk havbruksnæring, og bak grupperingen står 41 havbruksselskap som er spredt over hele landet.
Jeg tok initiativ til en nasjonal dugnad for laksens velferd i en kronikk i Intrafish for noen uker siden. Siden da har jeg snakket med flere av mine havbrukskolleger om fiskevelferd. Både små oppdrettere, store oppdrettere, i nord, midt og vest. Jeg har også snakket med leverandører, rådgivende kompetansemiljø og andre interessenter innen havbruksnæringen.
At laksen vår skal ha det bra er grunnleggende for at vår næring skal gå godt. Velferden legger grunnlaget for både økonomisk, sosial og klimamessig bærekraft. Har vi dårlig velferd, vil alle disse områdene lide. Lav velferd vil også redusere vår konkurransekraft.
Stort engasjement
Velferd er et stort emne som omfatter mye: lokaliteter, forvaltning, kunnskap, operasjoner, virus og bakterier, håndtering, osv osv. Dette er så store områder og det er så viktig at vi som er opptatt av laksen og rensefisken og som vil noe med denne næringen og som skal lede denne næringen er opptatt av jobben som skal gjøres for fiskevelferd. Det er en dugnad der alle må bidra-både havbrukerne, leverandører, forvaltning, FOU og politikerne.
Det er et stort engasjement rundt velferden til fisken vår blant havbrukerne. Det jobbes langs flere akser. Det jobbes med vaksineutvikling. Med best practise. Det tenkes spennende tanker rundt etablering av velferdsmerke som vi kommer tilbake til i diskusjonen. Det gjøres mye godt arbeid, men det er absolutt rom for å gjøre enda mer. Mitt klare inntrykk etter denne runden blant mine kolleger i næringen er at det er en sterk positiv vilje til å bidra i dugnaden.
Selv om mye bra allerede gjøres, så kan vi selvsagt gjøres mer. Velferd må høyere opp på dagsorden. Det må tas tak i de største utfordringene, samtidig som vi må jobbe på en lean måte. De beste beslutningene treffes gjerne nærmest mulig aktiviteten. Vi må i større grad tenke hele verdikjeden, og snu alle steiner. Gjør vi ting på måten vi gjør det på fordi vi alltid har gjort det slik, eller kan det gjøres bedre? Det er mange brikker i velferdspuslespillet.
Velferdsindikatorer må på plass
Samtidig må vi også jobbe med større og langsiktige prosjekter. Driftsoptimalisering. Screening. Metoder for prediksjon av lusepåslag og miljøforhold må på plass. Vi må utvikle nye vaksiner. Mye av dette kan skje gjennom datainnsamling og standardisering av data. Dataene kan bidra til å gi forvaltningen og næringen selv bedre kunnskap. Vi må etablere velferdsindikatorer og mål for velferd.
For å unngå uklarheter rundt uheldig konkurransevridning og lovgivning, mener jeg det er best å jobbe gjennom bransjeorganisasjonene, og havbrukerne kan bidra til denne jobben ved å sette sterkt fokus og kraft til arbeidet som organisasjonene gjør.
Den ubetinget største utfordringen for norsk havbruksnæring og for laksens velferd er lakselus. I tillegg til at lusen skaper hodebry, så har vi en luseforskrift som gjør det krevende å opprettholde god velferd til fisken vår. Det er et dilemma i luseforskriften der miljøhensyn settes opp mot velferden til laksen. Forskriften krever at vi utsetter laksen vår, og rensefisken, for et svært krevende håndteringsregime. Laks og rensefisk tåler stress dårlig og stadig håndtering er noe av det tøffeste vi kan utsette dyrene våre for - og det eksponerer også dyrene ytterligere for sykdom og smitte som er i sjøen. Dette er en negativ spiral hvor vi øker håndtering av dyrene, som igjen eksponerer dyrene for både økt sykdom og nytt lusepåslag etter håndtering. Vi er opptatt av at til enhver tid bruker ny og oppdatert kunnskap og erfaring når regelverk og rammebetingelser settes. Og i dette bildet ønsker vi å bidra, og vi ønsker at velferden til dyrene våre får en større plass.
Vil være tett på
Vi må jobbe for å finne en bedre balanse der både miljøhensyn og dyrevelferd blir ivaretatt.
Jeg opplever at vi har en havbruksnæring og en myndighet som har samme mål: vi er opptatt av å utvikle og opprettholde Norges posisjon som verdens ledende havbruksnasjon med verdens friskeste og gladeste laks.
Da kommer dugnadsbegrepet inn igjen. Vi havbrukere skal selvsagt gjøre vår del av jobben, og vi ber om at myndighetene deltar i dugnaden med å skape rammevilkår som bidrar til økt velferd og som spiller på lag med velferden til husdyret vårt. Vi ønsker å få være tett på i dette arbeidet med innspill, erfaring og kunnskap som sikrer at velferden til dyrene våre blir ivaretatt i regelverket. Vi ønsker å sitte rundt bordet, sammen med forvaltningen. Om velferd og helse skal prioriteres bedre, så må vi bedre vilkårene for at denne stemmen blir hørt.
Takk!
Inviterte til oppfølgingsmøte
Ministeren var offensiv, og inviterte videre deltakerne til et nytt møte der vi skal jobbe videre med dette. Dette arbeidet skal selvsagt prioriteres.
Dag Sletmo skrev et tankevekkende innlegg i Intrafish forrige helg. Han skrev om konkurransekraft ift andre produksjonsformer av laks. Åpne merder kan tape konkurransekraft til fordel for eksempelvis landbasert oppdrett og offshore.
Fiskevelferd er en av de desidert viktigste faktorene vi må jobbe med for å bevare vår konkurransekraft.
Det viktigste er, slik jeg ser det, at vi som er havbrukere jobber langs flere akser og at vi iverksetter og deltar i prosjekter som setter velferd på dagsorden. Bransjeorganisasjonene jobber godt med flere prosjekter, og jeg oppfordrer oss som er havbrukere til å delta aktivt i slike initiativ.
Les flere gjestekommentarer:
