Før fredagens statsbudsjett-fremleggelse var et av de største spenningsmomentene i sjømatnæringen om det ville komme grunnrente også på havbruk til havs. Næringen har, etter innføringen av grunnrente i kystnære farvann, ønsket dette.
De mener det vil kunne bidra til en kraftig havsatsing, siden en slik skatt ville kunne føre til at staten var med å tok en større del av risikoen. Men den gang ei.
Det vil ikke herrene Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp). De leker nemlig hverken nærings- eller finanspolitikk.
Tar ingen risiko
Finansminister Vedum og hans samfunnsøkonom-kolleger i Finansdepartementet vil ikke ta risiko for å bidra til ny næringsutvikling.
Departementet viser til at en grunnrenteskatt til havs kan gi et betydelig provenytap for staten, der en nokså fersk Menon-rapport antyder et tap på fem milliarder om det ikke blir en lønnsom satsing. Dette er ikke penger Vedum vil gi slipp på.
Samtidig setter han likevel døren på gløtt med tanke på at det en gang i fremtiden vil bli innført litt mer skatt.
I praksis sier Vedum & Co at det kommer skatt den dagen oppdrettsselskapene tjener penger på havprosjektene. Et svar akkurat slik næringen fryktet.
Denne formen for næringspolitikk vil trolig bare bety en ting; sjansen for havbruk til havs blir realisert i norske farvann vil krympe like raskt som de politiske løftene til Vedum har gjort. Og de er det som kjent ingenting igjen av.
For når staten ikke er villig til å ta noe risiko er spørsmålet om havbruk til havs i det hele tatt vil bli realisert.
Skatte-ja på like vilkår
Helt siden grunnrente-debatten ble aktualisert i september i fjor har undertegnede vært positiv til skattereformen. Selv om det vil medføre økt skattetrykk, er det fornuftig at bransjen betaler for aktiviteten i allmenningen og bidrar til mer inntekter til staten.
Derfor tyder også alt på at skatten kommet for å bli, selv om det skulle bli regjeringsskifte om to år.
Men en slik skattepolitikk må samtidig få betydning for hvordan sjømatnæringen behandles i skattepolitikken ellers. Det er rett og slett sjokkerende å registrere at Trygve Slagsvold Vedum og sjefen, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), ikke er mer konsekvente.
Vurderingene til de to lekekameratene bærer dessverre preg av en ren Ole Brumm-politikk. De ønsker seg både i pose og sekk, både honning og melk.
En slik skatte- og næringspolitikk burde forblitt i tegneserieheftene, og ikke vært en del av statsbudsjettet.
På toppen av det hele nevner Finansdepartementet muligheten for å innføre auksjonspriser på tildelingen av konsesjonene. De vil si at regjeringen vil tjene på tildelingen, ikke ta noen risiko og trolig innføre grunnrente den dagen prosjektene går med overskudd.
Skummer fløten
I praksis vil Vedum og Støre bare skumme fløten av bransjen, og i veldig liten grad bidra til å utvikle en ny næring.
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene og Geir-Ove Ystmark i Sjømat Norge har nemlig helt rett i at en slik satsing ville kunne skapt nye arbeidsplasser på kysten – både i selve næringen og i leverandørindustrien.
Men det er kanskje ikke så viktig? Arbeidsplassene ville jo hovedsakeligbare blitt etablert i Kyst-Norge.
Den rød-grønne regjeringen har fått massiv kritikk for å være næringsfiendtlig. Neste års budsjett endrer ikke denne oppfattelsen.
Samtidig kan vi jo registrere at Senterpartiet tross alt vil at noen næringer skal lykkes. Andre deler av næringslivet får nemlig all den drahjelpen de trenger. Signalene Vedum sender til Kyst-Norge kan leses gjennom i disse tiltakene:
- Bevilgningene til bøndene over statsbudsjett blir økt med 2,9 milliarder kroner.
- Det skal gis 84 millioner til klimatiltak i landbruket og 63 millioner til etablering av et kornlager.
- Det blir økt importtoll på en rekke landbruksprodukter.
- Strømstøtten for landbruket blir videreført med et innslagspunkt på 73 øre kW/t.
- Det gis tre millioner mer til økonomisk landbruk.
Ytterligere kommentarer er unødvendig. Det er tross alt mye artigere i Innlandet …
