Kan det neste være en lakseprofessor med kunstig intelligens som fagfelt?

Kunstig intelligens er intelligens skapt og utført av datamaskiner. Intelligente datamaskiner analyserer og lærer av data, og tar avgjørelser på bakgrunn av det.

Bruken av kunstig intelligens brer om seg og løser stadig flere oppgaver for oss. Utviklingen går i et voldsomt tempo, noe som har ført til usikkerhet om hvorvidt dette er til bra eller skremmende. Brukt riktig, er kunstig intelligens er et verktøy som kan få stor betydning for havbruksnæringen. Det er flere grunner til det.

1. Havbruksnæringen er en ung næring, med stor evne og vilje til å tenke nytt, være i kontinuerlig utvikling og ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi.

2. Havbruksnæringen har lang tradisjon for å samarbeide og dele på data. Den var tidlig ute med digital innsamling av produksjonsdata. Siden da har delingskulturen endret seg og andre sektorer har vært vel så flinke. Bruk av kunstig intelligens bør motivere til å ta igjen det tapte.

3. I havbruket drives produksjonen i et felles miljø. Systematisk miljøovervåking og fiskehelsearbeid over flere tiår, vil kunne danne et godt grunnlag for bruk av kunstig intelligens. Både ved å optimalisere egen produksjon, men også gi en bedre samhandling mellom aktører.

4. Åpenhet og sporbarhet inngir tillit og gir konkurransefortrinn. Kunstig intelligens vil være et nytt verktøy i verktøykassa på dette området. Blant annet ved å etablere en bedre forståelse av betydningen av den enkelte trinn i verdikjeden, og effekten av produksjonen i et bærekraftsperspektiv.

5. Det er etablert gode ordninger for kunnskapssamarbeid mellom havbruksnæringen og NTNU. Dette bør i framtida også kunne omfatte samarbeid om å utvikle gode løsninger for utvikling og implementering av kunstig intelligens.

En forutsetning for å kunne lykkes med kunstig intelligens er tilgang på data. Vi må altså både ha data og vi må ha vilje til å dele på de dataene vi har.

Bedrifter kan ha mye å hente på å dele data mer og bedre. Kronikkforfatter Heri har ledet regjeringens arbeid om deling av industridata og konklusjonen derfra etterlater liten tvil. Det er få både juridiske og forretningsmessige hinder for å kunne dele mer data. Det var nettopp gjennom å dele medisinske og farmasøytiske data, at det ble mulig å få på plass en koronavaksine på rekordtid.

Det er fullt mulig å dele data på måter som i varetar hensynet til både børs og katedral. Det er snarere mot og vilje det skorter på.

Det å ha gode miljødata er viktig. Dette er data om oseanografiske data som vann, vind, strøm, temperatur og grunnforhold, men også data fra næringen som utslipp av næringssalter og spredning av virus. Ny teknologi for overvåking og innsamling av miljødata, kan gjøre det mulig å handle riktig, tidsnok og målrettet. Dette forutsetter gode systemer både for å håndtere dataene som alt eksisterer og for å skaffe nye.

Som ledende havbruksnasjon kan Norge gå foran i arbeidet med å utvikle gode systemer for dette arbeidet også rettet mot havbruk.

Kronikkforfatter Ingrid Schjølberg ledet regjeringas arbeid med å stake ut kursen for den maritime næringen: Maritim 21. Dette er et arbeid med klare grensesnitt mot havbruket. Det handler om energieffektivisering og energiomstilling. Det handler om å etablere robotiserte og automatiserte løsninger, utvikle digitale tvillinger for testing, nyutvikling og bruk av kunstig intelligens og data for digital beslutningsstøtte.

Så heldige vi er som har havet. Det var en tittel på en kronikk i Adressa for noen år siden, og det budskapet har vi gjentatt flere ganger siden da. Vi er i en helt enestående posisjon både i Norge og i Midt-Norge. Vi har fabelaktige naturgitte forhold, lang historie, solid kultur og både økonomiske og akademiske muskler. Dette bør vi bygge videre på, ta neste steg mot Havbruk 4.0.

Vi kommer nylig fra Arendalsuka, der kunstig intelligens var en gjenganger på konferanseprogrammene. Slik var det ikke på Aqua Nor – da vi tok en titt på konferanseprogrammet der.

Men: Mindre enn en kilometer fra messeområdet, ligger landets største fagmiljø på kunstig intelligens. Hos Norwegian Open AI Lab – eller AI-labben som vi sier, renner e-postboksen over av henvendelser. Finans, media, forsikring, telekommunikasjon, energi, helse, maritim og offentlig sektor er bare noen av mange sektorer som ønsker å forstå mer om kunstig intelligens for å kunne gjøre bruk av de mulighetene som teknologien representerer. Foreløpig har ikke havbruksbedriftene skrapet veldig hardt på døra.

Det er ikke altfor mange år siden det ble etablert et kunnskapssamarbeid mellom NTNU og havbruket. Siden da har vi i samarbeid fått på plass egne lakseprofessorat og en havbruksingeniørutdanning. Kan det neste være en lakseprofessor med kunstig intelligens som fagfelt?

Vi må snakke mer sammen.