Gjestekommentar

Skrevet av oppdretter Aino Olaisen, Nova Sea.

Lax Expo, som eies av Nova Sea og Thema eiendom, eier visningssenteret The Salmon i Oslo. Senteret ble åpnet i februar i 2019. Siden oppstarten av senteret har vi hatt 100 000 mennesker på besøk. Vi har vært svært fornøyd med senteret og mottakelsen vi har fått.

Synes næringa er spennende

Til tross for at media ofte kjører negative vinklinger på laks, så opplever vi at folk i hovedstaden er nysgjerrige på næringen. Våre besøkende har fått med seg negative vinklinger. De spør om produksjonen av oppdrettet laks er bærekraftig. De vet ikke så mye om lakseoppdrett, men de synes jevnt over at det er spennende, og de oppleves som lærevillige og interesserte. De fleste omtaler havbruksnæringen som en av næringene som skal overta etter oljen.

Jeg har blitt positivt overrasket over nysgjerrigheten folk i Oslo har vist. De vet at dette er viktig for landet og for samfunnene utenfor Oslo.

Norsk havbruksnæring får mye fokus i media. Mye på godt, men også mye med mindre heldige vinklinger. Ifølge omdømmeundersøkelsen til Sjømatrådet, viser det seg at laksenæringen har dårligere omdømme enn selve produktet vårt. Lavt omdømme kommer spesielt godt til uttrykk i debatten rundt lakseskatt. Media framstiller det som om næringen omtrent ikke betaler skatt i det hele tatt, og at laksebaroner, representert av John Fredriksen, forsøker å unndra seg skatt.

John Fredriksen eier 12,7 prosent av Mowi. Mowi står for om lag 20 prosent av norsk lakseproduksjon. Det meste av norsk oppdrettsnæring er dermed ikke eid av John Fredriksen.

Få kjenner seg igjen i bildet av laksebaronen

Når det er sagt, så er jeg sikker på at også John Fredriksen har omtanke for lokalsamfunnene der Mowi driver. Mowi er en seriøs aktør i lokalsamfunnene der de har aktivitet.

Media tegner bilder av laksebaronene som jeg tror at svært få kjenner seg igjen i. Imidlertid er lakseoppdretterne lite synlige i debattene som raser. Vi må stikke hodet fram og fortelle om hva vi gjør, hvorfor vi gjør det vi gjør. Vi må vise at vi er samfunnsaktører som kan regnes med.

Aktørene i havbruksnæringen må ta større plass i samfunnsdebatten. De aller fleste av oss bidrar tungt på sponsorsiden i lokale lag og foreninger og andre tiltak, som investorer i alt fra utvikling av nye arter, vitensentre, serviceselskaper, lokale hoteller og reiselivstiltak, i tillegg til investeringer gjort for å videreutvikle egne selskap. Vi satser offensivt på å løse utfordringene som vår næring står overfor. Penger tjent på laks kommer selskapene våre og lokalsamfunnene våre til gode. Dette perspektivet er det viktig å få fram og være tydelige på. Det er viktig fordi vi må bygge troverdighet, tillit og aksept i befolkningen. Oppdretterne har mange gode historier å fortelle. Historier som underbygger hva vi gjør og hvilken forskjell vi utgjør der vi er. Disse historiene må fortelles.

- Per Grieg jr er en kjekk mann

Styreleder og eier i Grieg Seafood, Per Grieg jr, sa i januar på Aqkva-konferansen:

«Men så har vi et paradoks. Alle elsker laks, men få liker oppdrettere. Er det fordi vi er stygge?» Spøker Grieg, og fortsetter:

– Derfor må vi ut og gjøre oss pene. Oppdrett må bli hverdagslig og vi må få allmennheten til å elske både laksen og oppdrettere.

Vi må stikke hodet fram og fortelle om hva vi gjør, hvorfor vi gjør det vi gjør.

Jeg synes at vi er langt fra stygge. Per Grieg jr er en kjekk mann. Og jeg kan nevne i fleng. Det holder imidlertid ikke at bare «vi i menigheten» synes at vi er kjekke og at vi gjør bra ting. Folk rundt oss må også se det. Vi må derfor fortelle om det viktige samfunnsoppdraget vi har, og hvordan vi forvalter det. Per Grieg jr har et viktig poeng-allmennheten må bli glad i laksen og oppdrettere.

I Frankrike bor det om lag 60 mill mennesker. Landet er en stor produsent av vin. Selv om også vin setter et fotavtrykk, så er befolkningen i Frankrike stolt av sin vin og sine vinbønder. Tenk dere effekten av fem millioner mennesker som reiser rundt i verden og som er stolte av norsk oppdrettsnæring. Hvilken markedsføringsverdi ville vel ikke det hatt!

Visningssenteret The Salmon ligger på Tjuvholmen i Oslo. Foto: Arkivfoto Anders Furuset

Må bli flinkere til å formidle budskapet

Pionerene i oppdrettsnæringen var selvsagt grunnleggende for den utviklingen vi har sett i vår næring. All ære til dem! Samtidig synes jeg det er viktig å si noe om hva jeg mener var en annen svært viktig faktor for suksessen. Vi hadde naturgitte fortrinn, en Golfstrøm vi kan takke for det meste av liv og grøde her på våre breddegrader. I tillegg hadde vi også noe grunnleggende viktig: Vi hadde folk langs kysten.

Folk som kunne ta tak i utfordringene og bidra til å videreutvikle laks som næringsvei. Disse menneskene hadde verdifull kunnskap:

  • Kunnskapen fiskerne hadde om nøter, bruk, fortøyninger, vær og vind.
  • Kunnskapen og erfaringen kvinnfolkene hadde rundt å ta vare på ferskfisk for å holde kvaliteten høy.
  • Mulighetene de hadde til å slippe det de hadde i hendene og å gå på sjau når laksen var slakteklar.

Dette var infrastruktur og forutsetninger som var svært viktige. Det ville tatt oss langt lengre tid å utvikle denne næringen vår dersom slik kunnskap ikke fantes.

Stedsattraktivitet og videreutvikling av samfunnene våre er det som fortsatt er drivkreftene for mange av lakseoppdretterne. Vi vil at det fortsatt skal være attraktivt å bo på stedene våre, og vi bidrar til det. Dette budskapet må vi være flinkere til å formidle.

Det forplikter å ha mye penger

De aller fleste av oss har tatt store grep for å være med på å utvikle vår næring inn i framtiden. Vi utvikler produksjonskonsepter som kan skape flere arbeidsplasser og skape mer produksjon. Vi må utvikle fôrråvarer. Havbruksnæringen er ennå ung, og det er mange nye eventyr foran oss.

Jeg er overbevist om at det må fortsette å bo folk langs kysten vår dersom vi skal klare å hente ut potensialet som ligger i havbruk og videreutvikling av havnæringene. Dette kan ikke gjøres fra byene. Derfor er det viktig at kommunene har frie inntekter som kan bygge og utvikle stedsattraktivitet. Det kan en arealavgift der inntektene går til kommunene bidra til.

Vi må være gode samarbeidspartnere med kommunene og lokalsamfunnene vi er en del av. Som eiere i havbruksnæringen har vi fått en helt annen posisjon enn den vi har hatt tidligere, og det forplikter. Det forplikter å ha mye penger.

De gode historiene våre forteller seg ikke selv. Vi må fortelle dem. Vi må bidra til å skape legitimitet, troverdighet og aksept for det vi holder på med. Vi må tenke lønnsomhet langs flere akser enn P/E-verdier og treårsperspektiv. Samfunnsutvikling er også en del av lønnsomhetsbegrepet. Vi må være med på å bygge for generasjonene som kommer.

Les også: