Kommer fremtidens fiskefôr fra skogen?

Det er en tirsdag i september, og 450 smålaks, også kalt smolt, skal fraktes fra fiskelaben på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås til NIVAs forskningsstasjon ved Solbergstrand i Drøbak.

I fem uker skal fiskene svømme i tanker hvor de gradvis skal tilvennes saltvann. Samtidig vil fiskene få et fôr basert på alternative proteinkilder: Proteinet i fiskefôret skal delvis byttes ut med gjær som er dyrket av sukker fra norske grantrær, og tilsatt biprodukter fra kyllingindustrien.

Fra trær til gjær til merd

På fiskelaben veies og pakkes fisken omhyggelig i store poser med vann og oksygen. Deretter tas de med på en rolig biltur de om lag 12 kilometerne til Solbergstrand, og NIVA. Her disponerer NMBU og Foods of Norway egne fasiliteter for forsøk, overvåking og slakt.

Underveis tar den svingete landeveien oss gjennom en kort strekning med høystrakte bartrær, en liten påminnelse om hvorfor vi er her. For hensikten med akkurat dette forsøket er å bruke fôr som er laget av trær, og å se hvilken effekt dette fôret kan ha på tarmhelsen til fisken, i tillegg til på fiskens helse generelt.

At dette forsøket gjøres i den sårbare fasen hvor smolt overføres fra ferskvann til saltvann gjør funnene enda mer interessante. Gjæren brukt i fôret har Foods of Norway selv laget på bioraffinerilaboratoriet NorBioLab på NMBU, fra restbiomasse fra norsk skogdrift og hydrolysert protein fra biprodukter fra kyllingindustrien.

Deretter lager forskere og teknikere fra senteret selve fôret på laboratoriet ved Fakultet for biovitenskap ved NMBU.

– Dette forsøket setter søkelys på hvordan vi i Foods of Norway mener at trebasert gjær kan forbedre helsen til laks i den aller mest sårbare fasen i livet, som er når de skal flyttes fra ferskvann til saltvann. Vi ser også på hvilke andre positive effekter gjærfôret kan ha, utover næringsinnholdet. Vi i Foods of Norway har tidligere gjort de samme forsøkene i ferskvann, hvor det gjærbaserte fôret har vist seg å være bra for flere ting, blant annet immunforsvar, tarmhelse og vekst.

Det er stipendiat i Foods of Norway, Jeleel Opeyemi Agboola som forklarer. Det er han som er ansvarlig for forsøket, som er en stor del av hans doktorgradsavhandling. Sammen med masterstudent Dominic D. Mensha og forskningstekniker Sergio Rocha frakter han selv fisken til Solbergstrand.

Uvurderlige forskningsfasiliteter

Vel fremme ved NIVA fraktes posene med fisk med stor forsiktighet inn i et stort rom med 18 tanker, hvor hver tank rommer 25 fisk. Foods of Norway disponerer dette lokalet til sin forskning, og for dette forsøket er det en uvurderlig mulighet, forklarer Jeleel. Med nær beliggenhet til fjorden kan man i disse tankene simulere blant annet vannkvalitet og økologi.

– Ved å utføre forsøket her kan vi gjøre det under samme forhold som fisken har naturlig i sjøen. Vi jobber i saltvann, og på den måten får kunnskapen vi opparbeider oss en tilleggsverdi, ettersom den enkelt kan overføres til fiskeoppdrettsnæringen, utdyper han.

Etter fem uker skal fisken slaktes og funn fra 450 smolt skal analyseres og sammenlignes. Blant annet skal forskerteamet se på mikrobiotakulturen i tarmen, men de skal også studere immunresponser i milt og hodenyre som indikerer den allmenne helsetilstanden til fisken.

Men før man kan gjøre noen analyser skal 450 smålaks pleies og mates. Hver dag. I fem uker. Hvor mye de spiser hver dag må også nøyaktig dokumenteres. Jeleel eller en av hans kolleger må daglig måle hvor mye av fôret som faller til bunnen og deretter skylles ut i et kar ved siden av hver tank. På denne måten skal Jeleel og hans kolleger i Foods of Norway skape banebrytende forskning.

Og fiskene svømmer i tankene sine og gomler fôr laget på en lab i Ås, uvitende om viktigheten av deres eksistens.