Konserntoppene i Lerøy og Mowi forblir som vanlig tause

I høst har debatten om norsk oppdrettsnærings omdømme på nytt blitt aktualisert, og senest ut var stortingspolitiker Olve Grotle (H) og banksjef Per Martin Olsen i Sparebank 1 Nord-Norge, som begge mener næringen må fikse rykte sitt.

Grotle sier han er lei av å forsvare bransjen i skatte- og vekstspørsmål, uten at næringen gjøre noe med omdømmet. Det er den daglige driften som er problemet, Grotle. Ikke omdømmet.

Gjør ikke nok

Omdømmet skapes av hvordan omverden oppfatter næringen, og et omdømme får du på bakgrunn av hva du gjør og ikke gjør. I dagens oppdrettsbransje tilsier det dessverre hva de ikke gjør. Dette burde næringspolitiker Grotle av alle være den først til å vite.

Ingenting av det som har kommet fram de siste månedene rundt i hjelklemming av fisk, luseangrep, høy dødelighet, elendig fiskevelferd og fisk som våkner opp igjen etter bløgging er noe nytt. Vi har hørt det meste før. Det eneste nye er kanskje Mattilsynets påstand om at Lerøy Seafood har solgt selvdød laks som menneskemat.

Faktum er at går du to, fem, åtte eller ti år tilbake i tid så hadde næringen mer eller mindre de samme problemene i driften som de har i dag. Utfordringene har vedvart lenge, og foreløpig har ikke oppdretterne gjort nok for å fikse på det. Det er det som er det virkelige problemet i dagens oppdrettsbransje.

Ensidig lusefokus

I årevis har det vært et ensidig fokus på lakselusen, noe som har medført at oppdretterne har tatt stadig nye metoder i bruk for å få has på det lille dyret. Dette har igjen gått utover fiskehelsen.

Rundt 20 prosent av dødeligheten blant oppdrettslaksen har direkte sammenheng med avlusing. Det er omtrent like stor effekt på dødeligheten som utbrudd med pankreassykdom (PD). Men knuten er gordisk – fisken lider hvis den ikke avluses og lider hvis den avluses.

Synderne den siste tiden har i svært liten grad svart ut kritikken. Selv om det er de store aktørene som har vært i søkelyset, er det de mindre selskapene som Ellingsen Seafood og Arnøy laks som nok en gang står fram og tar imot kritikken og kjeften.

Konserntoppene i Lerøy og Mowi forblir som vanlig tause. Det har de vært i omtrent alle saker unntatt spørsmålet om grunnrente. En slik holdning til offentligheten bidrar heller ikke til å bedre omdømmet.

– Bildene vi har sett de siste ukene svekker tilliten til havbruksnæringen

Les mer

Vil ikke nok

Det er med andre ord problemene i dagens drift næringen må gjøre noe med. Gjennom praktisk handling kan faktisk omdømmet forbedres. Det er underlig at ikke næringen forstår dette. Dette blir godt illustrert i intervjuet med Barbo Klakegg i fiskehelseselskapet Åkeblå, der hun påpeker at det lønner seg å la fisken dø.

– I en situasjon hvor en har hyppige avlusninger vil det lønne seg å ta en siste avlusning for å få fisken opp fra 4 til 5 kilo, selv om det vil gi 5 prosent økt dødelighet på den siste behandlingen, uttaler hun til IntraFish.

Dette er en allment kjent «hemmelighet». Og det er her Grotle og hans politikerkollegaer må på banen. Tøffere krav, pisk fremfor gulrot. Det er dessverre løsningen. Norske politikere må våge å vedta lover og forskrifter som fører til en reell endring.

All erfaring fra andre bransjer viser at pisken må brukes for å få miljøet og bærekraft høyere i bevisstheten. Ellers er det kun de økonomiske resultatene som teller.

Når ble det for eksempel slutt på tungindustriens utslipp til sjø og luft? Jo, da det ble innført strengere regler. Resultatet ble at deler av tungindustrien gikk fra massive utslipp til nullutslipp.

Har penger nok

Bransjen har nemlig nok penger til å løse problemer. Det viser de siste årenes resultattall – og skattetallene. Når alt kommer til alt står det på viljen.

– Det er ikke alltid slik at god fiskevelferd lønner seg

Les mer

Eksempelvis dør mellom 16–17 prosent av all fisk i merdene. I rene tall utgjør det hele 56,7 millioner fisk. I tillegg kommer dødstallene i settefiskproduksjonen. Legges alt dette sammen er det snakk om 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret.

Dette tallet har vært konstant i årevis, men når det ikke lønner seg og ikke er krav til dødelighet skjer ingen endring. Hadde det vært incentiver til å redusere dødeligheten, hadde næringen for lengst tatt grep.

Klakegg i fiskehelseselskapet Åkerblå sier det på denne måten: – Om du sitter i styrerommet og kun blir målt på økonomi, tar en da heller de velferdsmessige kostnadene for fisken.

Må presse næringen

Derfor har fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) nå alle muligheter til å presse næringen i riktig retning. Skape en bransje med et godt omdømme.

Da må hun følge opp sin statssekretær Even Sagebakken utsagn, «billetten til fremtiden er å løse problemene vi ser i dag», med tøffere virkemidler.

Myrseth meldte nemlig nylig at det skal komme en ny stortingsmelding om havbruk, basert på Havbruksmeldingen. Der bør hun se på vilkårene til drift og vekst. Ønsker hun seg en skandalefri næring, må hun ta i bruk andre driftskrav enn bare lakselus. Vilkår rundt dødelighet, fôr-ingredienser, sykdom, utslipp og fotavtrykk må på plass.

Det vil dessuten fremtidens forbrukere kreve. For uten at problemene i sjøen løses vil de velge bort norsk laks. Da hjelper det ikke lenger å snakke om et godt eller dårlig omdømme.