Korallforvaltning til besvær: – Staten må også ta sin del av ansvaret

Temaet har allerede vært oppe i retten. Tidligere i vår ble det avsagt dom hvor staten fikk medhold i at vedtak om tilbaketrekking av forurensningstillatelse var gyldig. Saken er ikke unik. IntraFish meldte nylig at Statsforvalteren i Trøndelag har foreslått å trekke tilbake en tillatelse fra 2017. Også Statsforvalteren i Nordland har varslet at de vurderer tilbakekall av to tillatelser.

Lokale forhold og konkrete vurderinger gjør at det er forskjeller mellom sakene. Men statsforvalternes tilnærming viser at vi trenger mer kunnskap om utbredelse og påvirkning. Hvis det kan påvises eventuelle skadevirkninger, er det nødvendig med ny miljøteknologi som kan redusere disse.

Usikkerhet som grunnlag for tilbaketrekking

Tilbaketrekking av tillatelser etter forurensningsloven § 18 er et svært inngripende tiltak. Det kan få store økonomiske og praktiske konsekvenser for de berørte oppdretterne. Dette gjelder enten det er snakk om eksisterende drift, eller fordi man har foretatt investeringer eller på andre måter innrettet seg i tråd med tildelt forurensningstillatelse. Blant annet kan det få betydning for etablerte driftsmønster og soneinndelinger, og dermed få betydning for langt flere aktører enn den aktøren tilbaketrekkingen retter seg mot.

Oppdrettsgiganten søkte om å utvide lokalitet. Fikk nei, og kan ende med å miste den helt

Les mer

Vilkårene for tilbaketrekking etter forurensningsloven § 18 første ledd er at det «viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelsen ble gitt». I utgangspunktet er terskelen for tilbaketrekking etter bestemmelsen høy. Under henvisning til usikkerhet rundt utbredelse og påvirkningsgrad, foretar Statsforvalteren i praksis en utvidende tolkning av forurensningsloven § 18 første ledd i medhold av føre-var-prinsippet etter naturmangfoldloven § 9 annet ledd.

Det er riktig at forvaltningen skal utvise forsiktighet når det ut fra vitenskapelige kriterier eller erfaringskunnskap foreligger en reell sannsynlighet for at det vil oppstå en alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Men prinsippets rekkevidde er ikke ubegrenset, og må også ses i sammenheng forvaltningens utredningsplikt og at vilkårene for tilbaketrekking generelt er strenge.

Behov for systematisk kartlegging og mer utredning

Enkelte korallarter anses generelt som sjeldne og sårbare. I dommen legger imidlertid lagmannsretten til grunn at den aktuelle blomkålkorallen, som i utgangspunktet ikke er en spesielt sjelden art, må beskyttes siden den konkrete forekomsten er av et slikt omfang og individtetthet som gjør at den fremstår som unik. Om den aktuelle forekomsten er stor nok, er det altså etter Statsforvalterens syn ikke avgjørende at arten som sådan må anses som vanlig.

Til nå har funn av koraller fremstått som nokså tilfeldig og vi kan ikke si med sikkerhet om funnene er unike eller ikke. Grunnlaget for en utvidet tolkning av tilbaketrekkingshjemlene må derfor anses som usikkert. Det er behov for mer systematisk kartlegging av bunnfaunaen langs kysten for å få reell trygghet rundt hva som faktisk er sårbare forekomster.

Vestlandsoppdrettere tapte ankesak i lagmannsretten

Les mer

Videre er det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget med hensyn til hvor utsatte koraller faktisk er for akvakulturdrift. Er det en reell sannsynlighet for at det vil oppstå en alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet? Dette har også en klar side til investeringsrisikoen i næringa.

Hvis det senere skulle vise seg at utbredelsen av korallforekomster er større enn det som legges til grunn av forurensningsmyndighetene i dag, eller at skaderisikoen er ubetydelig, slik at vilkårene for tilbaketrekking ikke er til stede, risikerer de første lokalitetene som trekkes tilbake å måtte ta støyten for de senere. I et rettssikkerhetsperspektiv er dette svært uheldig.

Myndighetene må på banen

Staten må også ta sin del av ansvaret. I forbindelse med lokalitetsklareringen, må oppdretter blant annet undersøke bunnfaunaen på lokaliteten. Vektingen av eventuelle funn blir imidlertid vanskelig, all den tid det ikke foreligger en tilstrekkelig omfattende nasjonal kartlegging av korallforekomster.

Myndighetene vil gi koraller bedre beskyttelse mot oppdrett

Les mer

Slik kartlegging kan ikke pålegges den enkelte søker. Dette er et statlig ansvar. Samfunnet ønsker en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringa. Når man vil at næringa skal ha en fremtid og kunne utvikle seg, er det grenser for hvor mye man kan lene seg på føre-var-betraktninger og ikke samtidig investere i tilstrekkelig utredning.

Videre haster det med å få på plass ordninger for utvikling av miljøteknologi for å overvåke og bøte på eventuelle skadevirkninger. Myndighetene må gjennom generelle rammevilkår og særlige ordninger stimulere til teknologiutvikling som kan bidra til bærekraftig vekst.