Korallforvaltning til besvær: – Staten må også ta sin del av ansvaret
Arealtilgangen for oppdrett er allerede under hardt press. Statsforvalterens tilnærming til korallforekomster som påvises i nærheten av eksisterende og planlagte lokaliteter kan bli den nye store veksthindringen i norsk havbruksnæring.
Gjestekommentar
Skrevet av Sigrid Ratvik Østvik i Advokatfirmaet Schjødt. Østvik er en av Intrafish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide, Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – seniorrådgiver i DNB Seafood, og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Lokale forhold og konkrete vurderinger gjør at det er forskjeller mellom sakene. Men statsforvalternes tilnærming viser at vi trenger mer kunnskap om utbredelse og påvirkning. Hvis det kan påvises eventuelle skadevirkninger, er det nødvendig med ny miljøteknologi som kan redusere disse.
Usikkerhet som grunnlag for tilbaketrekking
Tilbaketrekking av tillatelser etter forurensningsloven § 18 er et svært inngripende tiltak. Det kan få store økonomiske og praktiske konsekvenser for de berørte oppdretterne. Dette gjelder enten det er snakk om eksisterende drift, eller fordi man har foretatt investeringer eller på andre måter innrettet seg i tråd med tildelt forurensningstillatelse. Blant annet kan det få betydning for etablerte driftsmønster og soneinndelinger, og dermed få betydning for langt flere aktører enn den aktøren tilbaketrekkingen retter seg mot.
Behov for systematisk kartlegging og mer utredning
Til nå har funn av koraller fremstått som nokså tilfeldig og vi kan ikke si med sikkerhet om funnene er unike eller ikke. Grunnlaget for en utvidet tolkning av tilbaketrekkingshjemlene må derfor anses som usikkert. Det er behov for mer systematisk kartlegging av bunnfaunaen langs kysten for å få reell trygghet rundt hva som faktisk er sårbare forekomster.
Hvis det senere skulle vise seg at utbredelsen av korallforekomster er større enn det som legges til grunn av forurensningsmyndighetene i dag, eller at skaderisikoen er ubetydelig, slik at vilkårene for tilbaketrekking ikke er til stede, risikerer de første lokalitetene som trekkes tilbake å måtte ta støyten for de senere. I et rettssikkerhetsperspektiv er dette svært uheldig.
Myndighetene må på banen
Staten må også ta sin del av ansvaret. I forbindelse med lokalitetsklareringen, må oppdretter blant annet undersøke bunnfaunaen på lokaliteten. Vektingen av eventuelle funn blir imidlertid vanskelig, all den tid det ikke foreligger en tilstrekkelig omfattende nasjonal kartlegging av korallforekomster.
Slik kartlegging kan ikke pålegges den enkelte søker. Dette er et statlig ansvar. Samfunnet ønsker en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringa. Når man vil at næringa skal ha en fremtid og kunne utvikle seg, er det grenser for hvor mye man kan lene seg på føre-var-betraktninger og ikke samtidig investere i tilstrekkelig utredning.
Videre haster det med å få på plass ordninger for utvikling av miljøteknologi for å overvåke og bøte på eventuelle skadevirkninger. Myndighetene må gjennom generelle rammevilkår og særlige ordninger stimulere til teknologiutvikling som kan bidra til bærekraftig vekst.
(Vilkår)
