Aktuell kronikk

Dette bidraget kommer fra bransjeanalytiker sjømat i Nordea Bank AB, Finn-Arne Egeness.

De siste 30 årene er det kun økonomiske kriser i viktige markeder som har reversert veksten i sjømateksporten fra Norge. Hvis koronaviruset fører til en periode med negativ økonomisk utvikling, vil også norsk sjømatnæring rammes. Det er særlig tiltakene som innføres for å hindre ytterligere spredning som påvirker økonomiene i verden.

Koronavirus

Koronaviruset har forårsaket luftveisinfeksjoner som sprer seg til stadig flere land. Viruset ble innledningsvis knyttet til et matmarkedet i byen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina. I skrivende stund er nærmere 100.000 smittet og rundt 3000 døde.

Finn-Arne Egeness, analytiker i Nordea Bank AB. Foto: Arkivfoto Kjersti Kvile

Viruset rapporteres å (oftest) gi en mild sykdom, gjerne uten symptomer, men viruset sprer seg utrolig raskt, og kan føre til overbelastning i helsevesener rundt om i verden, fordi mange må ha medisinsk hjelp. Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte derfor 30. januar utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse».

Svart svaner i økonomien

Koronaviruset kom ut av intet som en «svart svane» og senket børsverdier over hele verden. Begrepet «svarte svaner» ble introdusert av Nassim Taleb i bestselgeren «The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable» fra 2007.

«Svarte svaner» er nærmest usannsynlige hendelser som er uforutsigbare, bærer med seg omfattende konsekvenser og når krisen er et faktum, bygger vi opp forklaringer som får dem til å se mer forutsigbare ut enn de egentlig var. De siste årene har det vært en formidabel vekst i eksportverdien av norsk sjømat, men viruset kan potensielt reversere veksten.

Påvirker økonomien

Hovedbekymringen til aksjemarkedet er at tiltak mot smitte, slik som stenging av fabrikker, påfølgende stopp i transport, reiseforbud og avlyste arrangement vil ramme den økonomiske aktiviteten.

Likeledes frykter man at smittefrykten reduserer etterspørselen etter varer og tjenester. Det vil ramme etterspørselen etter norsk sjømat i både foredlings- og konsummarkedene.

Global næring

Globaliseringen av råvaremarkedet for fersk og fryst fisk har medført at norsk sjømat foredles både nær ressursen, nær markedet og i lavkostland. Kina er ett av de største markedene for norsk sjømat, men en stor andel av fisken reeksporteres etter foredling.

Flere havner i nærheten av Wuhan er stengt og kapasiteten på containerlinjene til Kina er kraftig redusert. Det har økt transportkostnadene og senket transporten ut av Kina slik at tilgangen på tomme containere i Europa er begrenset. Dermed blir det vanskeligere å transportere fisken fra Norge til Kina.

Redusert kapasitet i Kina vil gi produsentene utfordringer med å overholde sine kontrakter og bidra til lageroppbygging i hele verdikjeden og påfølgende økt likviditetsbehov.

Forbrukermarkeder

Koronaviruset har redusert antall gjester på spisesteder i Asia og kansellert mange flyvninger til både Kina, Japan og Sør-Korea. Det har påvirket lakseprisen negativt. Tall fra Kontali viser at laks mellom seks og syv kilo oppnådde en prispremie på 22 prosent sammenlignet med fisk mellom tre og fire kilo.

I uke syv hadde prispremien falt til en prosent. Foreløpige tall antyder at eksportvolumet av laks fra Norge til Kina i februar nærmest er desimert. Nord-Italia er ett av områdene som er hardest rammet av viruset i Europa. Her ser vi at restauranter stenger dørene, kulturarrangement avlyses og landets viktige turistindustri rammes. Det påvirker naturligvis etterspørselen etter varer og tjenester i området, norsk sjømat inkludert.

Aksjer, renter og valuta

Børsene over hele verden faller og reduserer formen til mange. I rentemarkedet fortsetter flukten til trygge havner og tiårige amerikanske statsrenter er på sitt laveste nivå. Fallet i globale renter slår inn i det norske rentemarkedet, hvor det prises inn rentekutt.

Siden viruset ble identifisert av kinesiske myndigheter den 7. januar har krona svekket seg fem-seks prosent mot euro, japanske yen og amerikanske dollar. Isolert har kronesvekkelsen en positiv effekt på eksportprisen og vil kunne redusere et eventuelt prisfall i norske kroner. Lavere oljepriser reduserer likeledes drivstoffkostnadene til flåten som i skrivende stund er 20 prosent lavere enn forventet pris for 2020.

Smitte

Allerede har viruset fått konsekvenser som ingen så for seg for en måned siden. Omfanget gjør at dette må karakteriseres som en «svart svane», med mulighet for at den økonomiske veksten stanser eller i verste fall reverseres.

Det er likeledes bekymringsfullt at PMI-indeksen i Kina faller til 35, noe som antyder at innkjøpssjefene i landet forventer en nedgang i produksjonen framover (50 er stabilt). Parallelt meldes det om flere utbrudd i andre deler verden og WHO hevet 28. februar risikonivået for global smitte til sitt høyeste nivået.

Usikkerhet

Hvis viruset fortsetter å skape utfordringer for verdensøkonomien vil eksportverdien av norsk sjømat falle, slik den har gjort i forbindelse med tidligere økonomiske resesjoner. Hvor stor nedgangen blir avhenger av hvor lang tid det tar før man får kontroll på viruset.

Foreløpig er det lakseprisen som påvirkes mest negativt, men flere arter kan komme etter og trolig er hyse, uer, blåkveite og makrell særlig utsatt fordi artene er avhengig av kinesisk industri eller konsum.

De høye førstehåndsprisene på torsk og utfordringene i Nord-Italia øker usikkerheten for tørrfiskprodusentene som må henge fisk i disse dager. Foreløpig er det imidlertid ikke noen observert prisnedgang hverken i SUROFI eller Råfisklaget.

Les også: