Skrevet av sjefanalytiker Sjømat hos Nordea, Finn-Arne Egeness. Han oppsummerer sjømateksporten på månedlig basis.
I september falt eksportverdien av norsk sjømat for femte gang i år målt i euro.
Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 15,9 milliarder norske kroner i september, en økning på 1,3 milliarder norske kroner eller 9 prosent fra samme måned i fjor. Målt i euro var det imidlertid en nedgang i eksportverdien på 4 prosent. Målt i mengde falt eksporten med 16 prosent, primært på grunn mindre makrell. Fortsetter veksten på dagens nivå vil sjømateksporten passere 170 milliarder norske kroner i år i verdi.
Etter pandemien økte etterspørselen etter norsk sjømat kraftig, men siden i fjor vår har veksten avtatt. Økte renter og høyere levekostnader etter pandemien og krigen i Ukraina har redusert antall restaurantbesøk og gjort at mange må velge rimeligere proteinkilder når de spiser hjemme. Kjøpekraften til europeiske forbrukere har også vært negativt påvirket av høye energipriser og et forsinket lønnsoppgjør. Det forklarer hvorfor eksportverdien av norsk sjømat har falt i hele fem av ni måneder i år i euro.
Valuta
Kronesvekkelsen gjør at bildet er lysere i kroner enn i euro. I tillegg til en svakere krone, har vi sett økt volatilitet i valutamarkedet. Den sterkeste kronekursen mot euro i år er på 10,45, mens den svakest er på 12. Svingningene forklarer hvorfor månedenes sangreferanse er a-ha og deres «Hunting High and Low» fra 1985. På samme måte som norsk sjømat er en suksess ute i verden, ble låten til a—ha også en stor suksess. De store variasjonen skaper størst utfordringer for aktørene med fisk på lager.
I slutten av september var kronen på sitt sterkeste mot euroen på flere uker, da den ble handlet ned mot 11,25. Uventede lave inflasjonstall i august reduserte rente-forventningene og ga en betydelig kronesvekkelse. Trenden snudde imidlertid noe i september, da Norges Bank varslet en høyere rente og signaliserte at det ikke blir rentekutt før i 2025. Euroen var imidlertid 13 prosent sterkere mot norske kroner i september i år enn i september i fjor og krona har svekket seg igjen i begynnelsen av oktober.
Klima
Klimaendringene er blant våre tids aller største utfordringer. EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus antyder at 2023 vil bli det varmeste året noen gang. Klimaendringene påvirker også fiskebestandene. I høst ble det for første gang funnet store mengder lodde over skråningen til Polhavet, fordi et varmere hav gjør at sørlige arter trekker hit. Temperaturen i Arktis øker fire ganger raskere enn det globale snittet og i den norske delen av Polhavet går det enda raskere. Når fiskebestandene vandrer over et stadig større område på grunn av klimaendringer, vil forvaltningen bli mer krevende.
Laks og ørret
Laksen stod for 70 prosent av eksportverdien og nærmere 50 prosent av eksporten målt i mengde i september. September er typisk måneden med høyest eksportvolum av laks. Totalt ble det eksportert 148 000 tonn laks målt i mengde rund vekt, en nedgang på 7 prosent fra september i fjor. Målt i verdi var det en økning på 13 prosent. Lakseprisen var 78 kroner per kilo, en økning på 23 prosent.
Tall fra Sjømatrådet og Kontali viser at Tyskland konsumerte mest norsk laks i fjor, med et totalt konsum på 165 000 tonn. Neste på lista var Frankrike, USA, Italia og Spania. I september var Polen det største eksportmarkedet for norsk laks. Det skjer fordi laksen er svært avhengig av europeisk dagligvarehandel i perioder med høye slaktevolum, slik tilfellet er i september.
Stimulert av en svak krone øker også eksportverdien av ørret. Hittil i år er det en vekst i eksportverdien på 9 prosent. De største markedene er USA, Thailand, Ukraina, Japan og Litauen. Fersk oppdrettsørret er den største produktkategorien med Ukraina som det største markedet, høyeste pris oppnår ørreten til USA.
Hvitfisk
Totalt ble det eksportert torsk, sei og hyse for 1,25 milliarder kroner i september, en nedgang på tre prosent fra september i fjor, til tross for en svakere krone. De siste månedene har førstehåndsprisene på både torsk, sei og hyse falt tilbake etter høye priser i første kvartal. En forventet kvotenedgang for både torsk, hyse og sei til neste år, samt sterke lønnsoppgjør og noe bedre utsikter for europeisk økonomi, vil ha en positivt effekt på prisene i vinter.
Pelagisk
Mens de som fisker hvitfisk har fått det tøffere i høst, har det vært en vekst i prisen på pelagisk fisk. Tall fra Sildelaget viser for eksempel en økning i prisen på Nordsjøsild på 35 prosent, mens makrellprisen har økt med 22 prosent. Høyere priser på fiskeolje er viktig for å forklare prisøkningen på sild, mens kvotenedgangen og et krevende fiske hittil i høst, løfter førstehåndsprisen på makrell.
Sesongvariasjonene i fisket gjør at makrellen dominerer eksportstatistikken for pelagisk fisk. De største eksportmarkedene i september var Japan, Kina og Vietnam. Selv om fryst makrell dominerer handelen, ble starten på makrellsesongen markert med leveranser av fersk makrell til Japan med flere mediekanaler til stedet. Totalt ble det eksportert 5 tonn fersk makrell til Japan i september. Prispremien sammenlignet med fersk makrell var på 33 prosent. Nedgangen i eksporten av makrell på 43 prosent kan forklares med et krevende fiske og kvotenedgang.
Pelagisk fisk klarer seg godt i økonomisk krevende tider fordi det er en rimelig proteinkilde, og fordi prisen på særlig fiskeolje er rekordhøy. Hvitfisken sliter mer fordi mange forbrukere velger billigere alternativer, som Alaska pollock, samtidig som kjøpekraften har vært og er negativt påvirket av høye levekostnader og et forsinkede lønnsoppgjør. Laksen har klart å utvikle markeder og produkter med høy betalingsevne og vilje, derfor øker eksportverdien også i euro. Det forteller at markeds- og produktutvikling er et kontinuerlig arbeid som næringen må jobbe med, særlig når næringen sliter med å øke eksportvolumet.
