Selv om restaurantmarkedet i Amerika og Asia er sterkt, blir pris stadig viktigere for stadig flere europeiske forbrukere.

Finn-Arne Egeness, sjømatanalytiker, Nordea. Foto: Marius Fiskum

Redusert etterspørsel i dagligvarehandelen bidro derfor til at eksportverdien av norsk sjømat falt i euro i april.

Tall fra Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 12,9 milliarder norske kroner i april, en økning på 14 prosent eller 1,6 milliarder norske kroner fra april i fjor. Kronekursen er imidlertid avgjørende for verdiøkningen. Målt i euro falt eksportverdien med 5 prosent. Holder vi laksen utenfor økte eksportverdien av norsk sjømat med kun en prosent i norske kroner sammenliknet med april i fjor. I euro var det en nedgang på 16 prosent dersom vi holder laksen utenfor.

Valuta

Kronekursen er igjen en viktig forklaringen på den kraftige verdiveksten. Det siste året har euroen styrket seg med hele 20 prosent mot norske kroner og kronesvekkelsen fortsetter primo mai. Selv ikke under pandemien, da Nordea omtalte kronekursen som en «makroøkonomisk kollisjonspute» for sjømatnæringen, var krona så svak som nå.

De viktigste forklaringene på den svake krona er rentedifferansen mot utlandet, kronesalg, lavere energipriser og usikkerheten i finansmarkedet.

Trender

Under pandemien var det først og fremst et sterkt dagligvaremarked som «reddet» næringen. I takt med gjenåpningen av samfunnet etter pandemien, fikk vi en kraftig vekst i eksportverdien fordi dagligvaremarkedet fremdeles var sterkt og etterspørselen i restaurantmarkedet økte kraftig.

På grunn av høyere levekostnader velger mange forbrukere nå rimeligere alternativer når de handler. Samtidig er det mange forbrukere som fremdeles har mye penger på bok, penger de gjerne bruker på reiser og restaurantbesøk.

I tillegg til krona og inflasjonen er et sterkt restaurantmarked, særlig i USA og Asia, den kanskje viktigste driveren for verdiutviklingen. USA og Kina to av de tre markedene som vokser mest så langt i år. Hittil i år er 5 prosent av laksen eksportert til Kina mot kun 2 prosent i samme periode i 2019.

Veksten i lakseeksporten til USA må imidlertid sees i sammenheng med nedgangen i eksporten fra både Chile og Canada.

Laks

I april var det en økning i eksporten av laks på 21 prosent målt i verdi. Målt i mengde falt eksporten med en prosent. Biomassen av laks i sjø er en prosent høyere enn på samme tid i fjor. Likeledes viser tall fra Akvafakta og Sjømat Norge at det ble solgt syv prosent mer fôr til norske lakseoppdrettere i mars enn i samme måned i fjor. Det gir sammen med økt utsett (tre prosent) potensial for volumvekst i andre halvår.

Aktørene i verdikjeden for laks må som alle andre redusere utslippene av klimagasser for å nå målene i Parisavtalen. Tall fra Sintef viser at klimagassutslippene dobler seg når laksen blir fraktet hel med fly til Asia. Økt fileteringsgrad til USA og Asia har vært og er derfor viktig, både for å redusere utslippene av klimagasser og for å redusere transportkostnadene.

Hittil i år utgjør eksporten av fersk hel laks med hode 23 prosent av eksportverdien av laks fra Norge til USA. Resten er filet eller fryste produkter. I et bærekraftsperspektiv er det positivt at USA er vårt største marked for fryst laksefilet. Framover blir det viktig at flere markedssegmenter aksepterer fryste og tinte produkter fordi det gir lavere utslipp under transport.

Likeledes vil det være en «lavt hengende frukt» for å redusere utslippene av klimagasser som er den viktigste årsaken til klimaendringene.

Hvitfisk

Hittil i år er det økning i eksportverdien av torsk på en prosent og en nedgang i eksportverdien av hyse på 34 prosent. Flåten har imidlertid fisket 16 prosent mindre torsk og 3 prosent mer hyse enn på samme tid i fjor. Selv om fangstvolumet av hyse har økt, har eksportvolumet falt med 31 prosent.

Det antyder lageroppbygging. Den minste torsken og hysa møter stadig større konkurranse fra rimeligere arter som Alaska pollock i filetmarkedet. Det har gitt et fall i førstehåndsprisen på den minste hysa og redusert prisveksten for den minste torsken. Den minste seien har vist en bedre prisutvikling fordi den primært går til klippfiskproduksjon.

En nedgang i eksportvolumet av klippfisk av sei til Vest-Afrika (Kongo-landene og Angola) vil kunne ha en negativ effekt på prisutviklingen på den minste seien framover.

Pelagisk

I fjor ble eksporten av makrell påvirket av krigen i Ukraina, utfordringer knyttet til tilgangen på utenlandsk valuta i Afrika, samt økt etterspørsel i Asia. Hittil i år ser vi at den sterke etterspørselen i Asia fortsetter, men mer makrell går direkte til Japan og ikke via Kina.

Eksporten av fryst makrell til Japan har økt med 77 prosent, mens eksporten til Kina faller med 68 prosent. En svak japansk yen mot kinesiske yuan gjør det lønnsomt å foredle mer makrell i Japan enn i Kina. I tillegg er eksporten av makrell til Nigeria, Egypt og Ukraina betydelig høyere enn på samme tid i fjor.

Til tross for kvotenedgangen for norsk vårgytende sild er det fisket mer sild enn på samme tid i fjor. Dermed er det mindre sild (-28 prosent) igjen å fiske til høsten enn i fjor. Det vil øke konkurransen om sild på første hånd, og sammen med høye priser på fiskemel og fiskeolje og en svak krone, gi rekordhøye priser på silda til høsten.

Kronekursen fortsetter å være til god hjelp for sjømatnæringen. Selv om restaurantmarkedet er sterkt, er pris avgjørende i europeisk dagligvarehandel. Det rammer produkter som primært omsettes her og forklarer hvorfor eksportverdien av norsk sjømat faller i euro.