Kva inneheld fiskemiddagen din?

KOMMENTAR: Den nye vurderinga synte at alle aldersgrupper bør auke inntaket av fisk, men det vil føre til at nesten alle aldersgrupper vil overstige tolegrensa for nokre miljøgifter.

Basert på si omfattande litteraturstudie, har VKM konkludert med at nytten av næringsstoff frå fisk er meir tungtvegande enn risikoen frå miljøgift, skriv forskarane ved Havforskningsinstituttet. Frå venstre: Rita Hannisdal, Ole Jakob Nøstbakken og Anette Bernhard.
Basert på si omfattande litteraturstudie, har VKM konkludert med at nytten av næringsstoff frå fisk er meir tungtvegande enn risikoen frå miljøgift, skriv forskarane ved Havforskningsinstituttet. Frå venstre: Rita Hannisdal, Ole Jakob Nøstbakken og Anette Bernhard.Foto: Privat / Njord Svendsen/Havforskningsinstituttet
Nyleg publiserte vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ein ny nytte-risiko-vurdering av fisk i norsk kosthald. Denne nye vurderinga, publisert på oppdrag frå Mattilsynet, synte at alle aldersgrupper av befolkninga er tent med å auke inntaket av fisk frå dagens inntak til helsedirektoratet sitt anbefalte inntak på to til tre gonger i veka (tilsvarande 300–450 gram, inkludert minst 200 gram feit fisk for vaksne).

Samstundes understrekar VKM at auka inntak vil gjere at nesten alle aldersgrupper også vil overstige tolegrensa for nokre miljøgifter som dioksin og dioksinlike-PCB, og PFAS. VKM vurderte det generelle inntaket av fisk i norsk kosthald, både frå oppdrett og villfisk.

Men kor god oversikt har vi eigentleg på innhaldet av miljøgift og næringsstoff i norsk fisk, korleis er oppdrettsfisken samanlikna med villfisken, og korleis har nivåa endra seg over åra?

Mindre miljøgifter enn sin ville slektning

Ved Havforskingsinstituttet vert det utført omfattande overvaking av både oppdretts- og villfisk. For oppdrettsfisk er Noreg pålagt å ha årleg overvaking av både miljøgift, legemiddel og ulovlege stoff, og i 2021 vart over 2800 samleprøvar undersøkt. For villfisk finst det ikkje tilsvarande krav, men sidan 2006 har det vorte utført basisundersøkingar av kommersielt viktige artar som torsk, makrell, sild og sei, samt artar der det kan vere bekymring for høge nivå av framandstoff som kveite, brosme, blåkveite, lange og krabbe. I desse basisundersøkingane kartlegg ein nivå av miljøgift i størst mogleg del av området der artane vert fiska. Basert på resultata frå basisundersøking, føl ein gjerne også vidare opp med fleire undersøkingar for å sjå på utvikling over tid.

Analysar frå fleire artar over mange år har gjeve oss unike data på nivå av utvalde miljøgifter, og korleis desse har endra seg over tid. I våre data ser vi til dømes skiftet frå marine til vegetabilske råvarer nytta i fôr i høve til kva slag miljøgifter vi finn att i fisken. Dei klassiske marine miljøgiftene som dioksin, PCB og metylkvikksølv har hatt ein tydeleg reduksjon frå tidleg 2000 tal til i dag. Dette er også nokre av dei viktigast kontaminantane, altså noko som forureiner, som vart vurdert av VKM. Faktisk, så har skiftet til vegetabilske råvarer gjort at dagens oppdrettslaks inneheld mindre av desse miljøgiftene enn sin ville slektning i havet, noko som kom fram i ein studie frå HI i 2017. Samstundes, så vil ei endring av fôret i ein meir vegetabilsk retning også kunne tilføre andre miljøgifter, til dømes sprøytemidlar eller muggsoppgift, som er viktig å følgje opp.

Bør vi då ete mindre fisk?

Resultat frå rundt 30 artar

(Vilkår)
Publisert 11. august 2022, kl. 09.31Oppdatert 11. august 2022, kl. 09.31
GjestekommentarHavforskningsinstituttetmatMiljøgifterForskning