La oss være mindre rause og eie denne teknologien selv
Noen sa for flere år siden at Island skalerte opp lakseoppdrett med norsk teknologi når nordmennene endelig hadde funnet ut hvordan det skulle gjøres. Utrolig raust av oss, spør du meg.
Innlegg
Skrevet av Europeisk Patentfullmektig Krister Mindrebøe i Protector IP AS.
I august besøkte jeg – sammen med tusenvis av andre – messen AquaNor i Trondheim. Sjelden ser man så mye norskutviklet ingeniørkunst utstilt på ett sted. Utviklingen av mye av dette utstyret kommer av at havbruksbransjen har flere tekniske utfordringer som må løses for å vokse videre. Utviklingen bringer med seg store muligheter for bransjen, men også noen farer.
Én fare er at teknologiutviklingen reduserer fordelen vi har i Norge, med mulighet for oppdrett inne i rolige fjorder og bak skjermende skjærgårder. Når vi utvikler løsninger for oppdrett offshore, og ikke minst landbaserte løsninger, kan lakseoppdrett utføres nærmest over alt.
Våre naturgitte fordeler blir mindre verd
Som i de fleste tekniske bransjer vil teknologi som er dyrt i utviklingsfasen med tiden bli billig hyllevare når teknologien modnes og volumene øker. Bunnfast havvind og ikke minst solcelleindustrien er eksempler på dette. Mange kloke hoder utvikler nå offshoreløsninger og landbaserte løsninger for lakseoppdrett. Våre naturgitte fordeler blir da mindre verd. Andre kan vente på at vi gjør utviklingsjobben, og når teknologien er moden nok og prisen lav nok, kan de sette i gang. Noen sa for flere år siden at Island skalerte opp lakseoppdrett med norsk teknologi når nordmennene endelig hadde funnet ut hvordan det skulle gjøres. Utrolig raust av oss, spør du meg.
Tilbake til messen i Trondheim. Jeg snakket med mange flinke folk som entusiastisk forklarte meg om utstyret de selv hadde utviklet. En god del av disse hadde allerede patentert eller i det minste patentsøkt løsningene sine. I noen tilfeller er det riktig å ikke patentsøke, men heller holde en prosess eller tilvirkningsmetode hemmelig.
Derimot, hvis en løsning du selv har brukt ressurser på å utvikle enkelt lar seg kopiere, og hvis du faktisk mener at du har en bedre løsning enn andre, så vil det være naturlig å beskytte løsningen med registrerbar rettighet – nemlig med et patent og/eller med en designregistrering. Da sitter du på eierskapet til den relevante teknologien og kan selv velge når, hvor og hvordan du vil utøve din kontroll over rettigheten. Det kan i mange tilfeller gi strategiske fordeler man ellers vil ha vanskeligheter med å oppnå.
Beskytt, og ei teknologien selv
Av de jeg snakket med på messen i Trondheim var det også noen som mente at det ikke var verd innsatsen å beskytte det de selv hadde utviklet. Noen mente det neppe ville være mulig å beskytte, mens andre mente at slik beskyttelse neppe spiller noen rolle. Det som overrasket meg, var at når jeg spurte om de var redde for å bli kopiert, så svarte de ja. Med andre ord hadde de såpass tro på sine egne løsninger at de trodde andre ville ta etter.
Dessverre mye å gå på
Jeg vet ikke hva som skal til for å overbevise disse om å beskytte innovasjonene sine. Erfaringsmessig er det mange som tror de må være rakettforsker for å frembringe noe patenterbart. De skulle bare visst hvor mange banale løsninger som er mulige å patentere. Tenk for eksempel på Nokias patenterte tastelås, så enkel og så verdifull. Flere mente at det de hadde utviklet ikke var mer enn en kombinasjon av kjente løsninger. Men hva er vel ikke det?
For teknologibedrifter generelt er teknologien som utvikles verd mer enn selve utstyret som sådan. Mitt håp er at dette i større grad erkjennes, at teknologien beskyttes og dermed at verdiene forblir hos de norske pionérene. Norske bedrifter blir stadig flinkere til dette, men sammenlignet med andre vestlige land har vi dessverre fortsatt mye å gå på. La oss gjøre noe med det. La oss være mindre rause og eie denne teknologien selv.
(Vilkår)