Skrevet av Oda Myhrer, fullmektig i advokatfirmaet Haavind AS.
Sykdomsutbrudd i oppdrettsnæringen rammer hardt. Forrige uke informerte flere medier om at en mindre/mellomstor oppdretter (Salaks AS) hadde blitt pålagt utslakting som følge av ILA-påvisning for andre gang på under ett år.
Det er viktig med gode tiltak for å bekjempe ILA, men det er også klart at pålegg om utslakting av en lokalitet rammer enkeltoppdrettere hardt. ILA-utbruddene illustrerer etter min vurdering behovet for en permanent risikoavlastning til oppdrettere ved sykdomsutbrudd.
Da en rekke selskaper for ett års tid siden ble rammet av algeoppblomstring, ble det åpnet en mulighet for kompensasjon gjennom en ordning med kompensasjons-MTB (KTB). Kanskje ligger løsningen i å gjør KTB for en permanent ordning også ved pålagt utslakting på grunn av sykdomsutbrudd?
Kompensasjonsordningen etter algeoppblomstringen i 2019
I forbindelse med algeoppblomstringen våren 2019, uttalte daværende fiskeriminister i en pressemelding:
- Dette er en helt spesiell situasjon, som kom overraskende på oppdretterne. Jeg mener det er rimelig å gi de som har blitt rammet muligheten til å ta igjen noe av den tapte produksjonen over tid.
Algeoppblomstringen rammet flere oppdrettere på samme tid, og fikk mye oppmerksomhet i media. I kjølvannet av oppblomstringen opprettet Nærings- og fiskeridepartementet KTB-ordningen. KTB-ordningen bidrar til at oppdrettere som mistet laks under algeoppblomstringen over en femårs periode, kan ta igjen noe av den tapte produksjonen. KTB-ordningen dekker ikke tapet til oppdretterne fullt ut, men kompenserer for 60 prosent av tapet.
På samme måte som algeoppblomstring, kommer ILA-smitte uten at oppdretter har mulighet til å forutse eller stoppe smitten inn til anlegget. Det er ikke forhold ved driften på den enkelte lokaliteten som avgjør om et anlegg får smitte eller ikke.
Likebehandling tilsier kompensasjon også til oppdretter
Bønder som driver med produksjon av dyr på land, opplever også at dyr blir rammet av sykdom selv om de drifter forsvarlig. Sykdomsutbrudd kan medføre pålegg om utslakting fra Mattilsynet, men dersom bønder får et slikt pålegg, vil de kunne søke økonomisk kompensasjon fra staten. Kompensasjonen er hjemlet i matloven § 22, hvor det står at «Eier skal ha erstatning for husdyr som avlives etter pålegg […]», dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Laks er ellers i regelverket ansett som et husdyr, men erstatningsbestemmelsen i matloven brukes i dag kun for husdyr på land.
Likebehandling mellom bønder og oppdrettere tilsier at også oppdrettere bør kunne få mulighet til å dekke inn sitt tap dersom de rammes av sykdom eller naturskader som fører til pålegg om utslakting. Dette vil også gi en bedre sammenheng i regelverket.
Vil ikke gå utover andre viktige hensyn
Som fjorårets algeoppblomstring viste, er det kanskje ikke nødvendig med en økonomisk kompensasjon til oppdrettere. En permanent form for KTB-ordning vil imidlertid sikre at oppdretterne får dekket inn noe av tapet etter en uforutsett sykdomssituasjon via økt biomasse i en periode. Krav til god fiskevelferd og fiskehelse, samt miljøkrav og biomassegrenser på den enkelte lokalitet, vil fortsatt gjelde. En slik ordning vil derfor ikke å gå utover andre viktige hensyn.
Oppdrettere betaler i dag markedspris for tillatelse til å drive med lakseoppdrett via auksjonssystemet, og har betalt for tildeling av tillatelser siden 2002. Dette bidrar til betydelige summer til stat og kommuner. Når store deler av samfunnet var stengt ned i vår som følge av Covid-19, var også ansatte i oppdrettsnæringene ansett å ha kritiske samfunnsfunksjoner når det kom til å ivareta matvareforsyningen.
Behov for permanent statlig ordning
I tillegg til å kunne være av stor betydning for å muliggjøre fortsatt drift, spesielt for små og mellomstore aktører, vil en permanent KTB-ordning også kunne bidra til at oppdrettere raskere retter seg etter Mattilsynets pålegg om utslakting. En slik ordning vil gjøre at det potensielle tapet for den enkelte oppdretter reduseres. Dette kan igjen bidra til å hindre smitte til andre anlegg, og potensielt minske saksbehandlingsbehovet hos Mattilsynet som følge av diverse klagerunder.
