Øystein Hage er ansvarlig redaktør IntraFish, Fiskeribladet og Tekfisk.
Trafikklysordningen, som skal regulere veksten i norsk oppdrettsnæring, kan stå for fall allerede før den er tatt i bruk. En gruppe vestlandsoppdrettere har gått til søksmål fordi de blant annet setter spørsmål ved den faglige begrunnelsen ved volumnedtrekket. Vinner de frem, kan hele ordningen stå for fall.
Modellen har delt inn Lakse-Norge i røde, grønne og gule områder. I de grønne områdene kan det tillates vekst på seks prosent, mens de røde får nedtrekk på tilsvarende mengde. Ordningen er utformet av Havforskningsinstituttet, og stikkordet for vurderingene som gjøres er oppdrettsnæringens innvirkning på villaksbestanden.
Kollektiv straff?
Fargeleggingen ble presentert i vinter, flere måneder forsinket, og blant annet ble store deler av Nord-Norge grønn. I sør var fargene mer nyanserte, og produksjonsområde 4 (Nordhordland til Stadt), samt produksjonsområde 5 (Stadt til Hustadvika), fikk rødt lys. Dermed fastslo myndighetene at oppdretterne i disse områdene måtte redusere produksjonskapasiteten.
Dette blir nå gjenstand for rettslig disputt, ved at 25 lakseoppdrettere i produksjonsområde 4 har varslet søksmål. De mener det er uholdbart med kollektiv avstraffelse, uten at de en gang har fått kommentere vurderingene som er gjort. De er også kritisk til de forskningsmessige vurderingene.
Rømming og utslipp burde vært en del av kriteriene for laksevekst.
De siste årene har det vært en evigvarende diskusjon rundt disse spørsmålene, så det burde ikke overraske noen at oppdretterne nå tar rettslige skritt. Diskusjonen rundt oppdrettslaksens påvirkning på villaksen, tidspunktet til villaksen utvandring og smittepåslaget er spørsmål som ikke er nye. Og uansett hva retten måtte bestemme seg for er ikke siste ord sagt. Det skal også bli spennende å se hva en tingrettsdommer mener kvaliteten på villaksforskningen til Havforskningsinstituttet.
Munnkurv
Ankepunktene til oppdretterne er interessante, men kanskje aller mest det faktum at de får nedtrekk, uten at de involverte får uttale seg om den straffen. Det er ikke på mange andre områder bedrifter eller enkeltpersoner blir straffet, uten å få kommentere avgjørelsen før dommen faller.
At straffen er kollektivt er også problematisk. Hvor ellers blir næringsaktører straffet fordi naboen ikke følger spillereglene? Disse utfordringene blir det spennende å se en rettslig vurdering av.
Problemet for de vekstklare oppdretterne er at søksmålet garantert vil forsinke eller stoppe innføringen av hele ordningen, for en rettslig konklusjon vil ikke stoppe i tingretten. Saken kan fort ende i Høyesterett. Da blir det ikke stopp for rødt lys, men runde på runde i rundkjøringen.
Fiskeriministeren mener alle bør slå ring rundt trafikklysordningen, noe de protesterende oppdretterne sier de også gjør. Oppdretterens støtte er imidlertid kun uttalte ord. Å gå til rettssak viser vel egentlig det stikk motsatte.
Stopper opp
Dersom trafikklys-reguleringen skrotes må det lages nye reguleringsmetoder, og de kan fort bli mye strengere enn dagens. Det kan slå negativt ut for oppdretterne andre steder i landet.
Spørsmålet er om det fører til økende konflikter mellom ulike næringsaktører. For hva skjer med dem som er lovet vekst? Det er ikke sikkert at lakseoppdretterne lenger nord i landet er like vennlig innstilt til søksmålet som kollegene i sør.
Uavhengig av hva vi måtte mene om dagens forvaltningsmetoder, er det viktig at næringen reguleres slik at både bransjen og miljøet ivaretas. Blir reguleringsmetoden skrevet om vil det fort være naturlig å la flere faktorer telle. Kanskje bør både rømming og utslipp være en av vurderingene når trafikklysmodellen må skrives om.