Gjestekommentar

Skrevet av styreleder i Salmar Aker Ocean,, Atle Eide. Han er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.

Det antas at luserelatert reduksjonen i EBIT for oppdrettsnæringen i 2021 blir opp mot 14 milliarder NOK*.

Lakselusa har enorme finansielle konsekvenser for næringen og dens eiere. Samtidig kan vi si at potensial for økt verdiskaping innen oppdrett er enormt. Og vi vet at om luseproblemet fjernes så kommer vekstpotensial tilbake i fullt monn.

Sagt på annen måte så viser tallene over at det er finansielle ressurser tilgjengelige for offensive tiltak til å løse luseutfordingen. Strukturen i produksjonskostnadene vil se annerledes ut i fremtiden. Den negative kostnadsutviklingen kan snus og biologien kan bli bedre gjennom målrettede investeringer i teknologiutvikling.

En bonus for oppdrettsnæringen er å bli kvitt trafikklysene og få tilbake vekstmulighetene. Mye kan gjøres med egne grep, men samfunnet må bidra med langt flere og bedre lokaliteter; kystnært og offshore. Det vil ta tid, men vil lykkes dersom det tenkes langsiktig utvikling, det tilføres kompetanse og finansielle ressurser samt at myndighetene spiller på lag med næringen.

Atle Eide Foto: Ellen Fossbakk

Ingen god resept

Oppdrettsnæringen i Norge har ikke klart å få tildelt nok lokalitetsareal til å understøtte den volum veksten som har funnet sted de siste mange årene. De siste 10 årene har smoltutsett og lakseproduksjon økt vesentlig mer en økningen i lokalitetetsareal. Ingen god resept for å løse luseutfordringen.

Kostnadsutviklingen i bransjen, som beskrevet i IntraFish av professor Bård Misund er inne i en negativ spiral og lus er en vesentlig forklaring. Aktørene ser de finansielle konsekvensene i sine regnskaper. Konsekvensene er dramatiske for selskapsverdiene. En utfordrende situasjonen blir delvis «maskert» av høye laksepriser. «Det går jo så godt». Det er lett å overse at produksjonen med proaktive lusetiltak burde gått mye bedre. Men en endring krever mer innovasjon, endringer i driftsopplegg, finansielle ressurser og langsiktig satsing.

Og bærekraftig er en dagens lusesituasjon knapt. Det viser samfunnets behovet for å innføre trafikklys.

Mye sies om oppdrettsnæringens konkurransefortrinn, og fokus er ofte på «kaldt, rent vann og åpne nøter». Men begrepet «konkurransefortrinn» i laksenæringen er heldigvis mer sammensatt. Selvsagt er vår kyst og vår vannkvalitet viktig. Men det handler om mye mer. Røkternes kompetanse og næringens samlede driftserfaring, vår evne til å drive en kompleks logistikk kjede, salgs og markedskompetanse, våre myndighetes vilje til samarbeid og målrettet regulering, våre videregående skoler og om langvarig forskning og utdanning ved våre universiteter. Videre står teknologkompetanse i vid forstand sentralt, utvikling av supermoderne brønnbåter skjer i Norge og vi har en globalt ledende genetikk forskning. Det kan også legges til at den norske eier og finanskompetanse er i ledende i verden og ikke minst at vi har all forskning på fiskefôr i Norge.

Kunstig høye laksepriser

Norsk oppdrettsnæringens konkurranse fortrinn er omfattende, sammensatte og nesten umulige å kopiere.

Det ene elementet – åpne merder og fri gjennomstrømming av vann utfordres i dag. Myndighetene har gitt bransjen delvis rødt lys. Samfunnet sier at uten omfattende reguleringer er ikke dette en bærekraftig måte å vokse på.

Tar vi inn de samfunnsmessige effektene av «tapt vekst» blir konsekvensene enda mer dramatiske. Det er gjennom trafikklys reguleringene skapt et «undertilbud» og derved kunstig høye laksepriser; hvor selv den minst effektive lakseprodusenten har oppnådd et anstendig driftsresultat og bransjen har tillatt at kostnadene kryper oppover, år for år.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av for lav vekst er store og kan blant annet måles i tapt sysselsetting, redusert lokal næringsutvikling og lavere skatteinntekter.

Men utfordringen kan løses, og løsningen tilbyr en attraktiv oppside.

  • En kraftig økning i inntjening og aksjonærverdier, forbedring av omgivelsenes inntrykk av vår næring, det såkalte omdømme. Og ikke minst kan næringen få tilbake muligheten til sterkere vekst.
  • Hva kan bransjen i samarbeid med myndighetene så gjøre. For det kreves en miks av tiltak.
  • Det trengs mer tillatelsesareal av god kvalitet. Steder en kan drive på laksens premisser. Store, eksponerte oppdrettsområder kystnært eller ute i storhavet. Områder som gir god plass til anlegg, store avstander og den beste vannkvalitet, strømforhold, god dybder. Forhold som skaper optimale forhold for oppdrett. Samtidig som de marginale lokalitetene stenges eller går over til å bruke teknologiformer som kan utnytte lokalitetene på en bærekraftig måte.
  • Så må det utvikles ny teknologi som sikrer at lusens fremvekst stoppes og etter hvert fjernes. Vi skal ikke snakke ned dagens rimelige og effektive teknologi. Den har tjent bransjen vel og vil, brukt på rett måte og på rett sted, være en del av næringens utvikling også fremover. Og innenfor tradisjonell teknologi skjer det også spennende nyutvikling; særlig for å komme ut i mer eksponerte og bedre lokalitetetsområder.
  • Vi ser at subsealøsninger er under utvikling og kan tilby helt nye driftsmuligheter for å få bort lusa. Også her må mer utvikling til.
  • Videre jobbes det med en rekke former for lukkede oppdrettssystemer. Ny teknologi som kombinerer det å løse luseproblemet med redusert utslipp av organisk materiale vil etter hvert tas i bruk. En viktig del av løsningen fremover.
  • Med målrettet FoU og utnyttelse av våre samlede konkurransefortrinn vil vi se ny, disruptiv sjøbasert teknologi som vi ikke engang har hørt om i dag – slik virker målrettet innovasjon. Men den krever ressurser.
  • Det vil være lønnsomt å bruke en del av den kontantstrømmen som tapes hvert år på grunn av luseproblemet og vri midler over på offensiv teknolog- og kompetanseutvikling. Bransjen har erfaringen og en har den finansielle styrken til å løse dette og en har de operative situasjonene hvor ny teknologi kan tas i bruk.
  • Digitalisering blir et annet vesentlig teknologi område fremover for å få til mer effektiv styring. Overvåkning av fiskehelsen og lus kan skje langt mer presist om det investeres mer i teknologi innen f eks sensorikk/overvåkning og relaterte analyseverktøy.

Vil gi solid avkastning

Felles for alt av teknologiutvikling er at det vil føre til økte investeringer i sjøfasen. Men vi snakker om investeringer som vil gi en solid avkastning.

Vi må nok ta inn over oss at de dager da en kunne drive oppdrett med lave investeringer i sjøfasen er forbi. Vi vil få et skifte hvor den negative kostnadsutviklingen kan snus, men lavere operasjonskostnader og forbedret biologi vil bli oppnådd gjennom økte investeringer. Det bør forskes mer på temaene over; «hva koster lusa».

*Selskapsverdien på 167 mrdNOK fremkommer som den økningen i selskapsverdi næringen kunne hatt om en økte EBIT med det som er kost og bortall av inntekter relatert til LUS. Forenklet estimert til 10 NOK/KG i gjennomsnitt. Det anslås at direkte kost knyttet til LUS er i området 4 til 6 NOK/KG. Inndirekte kost/inntektsbortfall (tapt tilvekst/tapte inntekter) anslås å være på samme nivå; 4 til 6 NOK/KG. Estimert samlet snitt på 10 kr/kg. Tallene må anses som indikasjoner. Estimert slaktekvantum for 2021 er 1,36 millioner tonn sløyd vekt. For å få selskapsverdi er det brukt siste kjente 2022 konsensusestimater for de børsnoterte norske oppdrettsselskapene, hvor EV/EBIT multippelen er (median) 12.3X.