Innlegg

Skrevet av fiskehelseansvarlig for Nova Sea og daglig leder HaVet, Kristin Ottesen, og prosjektleder i Nordlaks oppdrett, Remi Mathisen.

Mattilsynet uttrykker bekymring over at næringen benytter avlusingsmetoder som ikke er velferdsmessige forsvarlige og ofte på fisk som ikke er i stand til å tåle behandlingen. I skrivende stund er det termisk avlusing over gitte temperaturer som blir vurdert som velferdsmessig uforsvarlig, og Mattilsynet har varslet en utfasing av metoden.

Som et oppsvar til Mattilsynets oppfordring om øket kunnskap om dyrevelferd under termisk avlusing er prosjektet Termvel startet opp. Dette prosjektet har til hensikt å få fram mer kunnskap om dyrevelferdsmessige aspekter ved termiske metoder og undersøke hvilket mulighetsrom som finnes ved termiske avlusinger. (FHF-prosjekt 901649).

Prosjektet vil bidra til å skaffe til veie objektiv informasjon om tålegrenser ved termisk behandling av laks, og det vil fokuseres på beste praksis som sikrer forsvarlig dyrevelferd ved termisk behandling. Prosjektet er i startfasen (oppstart 1. oktober 2020) og planlegges ferdigstilt 1. mai 2022.

Kunnskap om dyrevelferd i oppdrettsnæringen

I det daglige er det dyreeier og dyrehelsepersonell som sammen står i utfordringen med å ivareta forsvarlig dyrehold og dyrevelferd under avlusingsoperasjoner. Lovpålagte varsler om dødelighet etter avlusing er ofte det eneste innblikket Mattilsynet har i kompliserte avlusingsoperasjoner. Det nedlegges et enormt arbeid for å forbedre og sikre dyrevelferd i norsk oppdrettsnæring. Det er på høy tid og svært viktig, at næringen i mye større grad selv bidrar med sin kunnskap til et mer nyansert og dokumentert bilde av kunnskapen bak metodevalg, forsvarlighetsvurderinger og dyrevelferd knyttet til avlusingsoperasjoner. Skal vi raskere bli bedre så må vi diskutere hva vi gjør rett, hva vi gjør feil og hva vi kan bli bedre på. Først da kan beslutninger om metoder, forsvarlighet og dyrevelferd bli tatt på et solid og kunnskapsbasert grunnlag.

Hva har vi lært så langt?

Ved oppstart av Termvel ble det gjennomført et forprosjekt for å avklare hvilken informasjon og læring som kunne ligge i oppdretternes egen dokumentasjon. Resultatene fra forprosjektet vil bli belyst mer i detalj i egen fagartikkel, hovedfunnene vil bli gjengitt her. To store Nordnorske oppdrettere bidro med detaljerte behandlingsregistreringer fra avlusinger i perioden 2016-2020, i alt 938 merdbehandlinger på 41 lokaliteter. Hovedvekten av behandlingene var termiske avlusinger, men også spylebehandlinger var med i materialet. Analysen av materialet pekte på en rekke viktige faktorer som man kan ta med seg videre på veien mot en kunnskapsbasert vurdering av dyrevelferd ved termiske avlusingsmetoder, men også ved vurdering av avlusingsmetoder generelt.

Analysen viser at den gjennomsnittlige behandlingsdødeligheten har gått ned fra 2016 til 2020, og i de siste to årene er det færre behandlinger som resulterer i særskilt høy dødelighet. Dette viser at både utstyr, rutiner og personell har blitt bedre til å gjennomføre behandlingene. Det viser også at ervervet kunnskap fortløpende har blitt implementert og konservert i selskapene.

Ved termiske behandlinger bades fisken i temperert vann innenfor definerte temperaturrammer. Øket behandlingstemperatur og øket deltatemperatur (forskjell mellom sjøtemperatur og badetemperatur) har blitt sett på som en risikofaktor for fiskens tåleevne. I denne omfattende analysen ble det ikke observert forøket dødelighet hverken ved stigende behandlingstemperatur eller økende deltatemperatur. Nå vil Termvel kunne kaste mer lys over temperaturtoleranse og dyrevelferd hos laksefisk, men resultatene fra forprosjektet peker på at det sannsynligvis er andre faktorer enn temperatur i badevannet som drar dyrevelferden i en negativ retning.

Rett metode til rett tid gir bedre dyrevelferd

Analysen viste at hverken lokalitet eller behandlingsenhet bidro til å kunne forklare utfallet av en termisk behandling. Dette, sammen med økende felterfaringer, tilsier at det trolig er biologiske faktorer som i større grad bidrar til det endelige resultatet, enn temperaturforholdene isolert sett.

Fiskens helsestatus i perioden før behandling og helt fra settefiskfasen har trolig svært stor betydning, og vurderinger rundt disse faktorene er kanskje en av de største utfordringene når det kommer til god dyrevelferd og forsvarlighetsvurderinger av avlusingsoperasjoner. Analysen viste ingen forverring av standardiserte velferdsparametere ved øket maks temperatur, og velferdsscoringene gikk i en positiv retning fra 2018-generasjonen til 2019-generasjonen av laks. Sammen med dødelighetstallene viser dette en forbedring i dyrevelferd og bruken av metoden over tid.

Sannsynligvis ligger mye av suksessen i nettopp det å bruke termisk avlusing på rett måte og til rett tid. Analysen viser at de termiske avlusingene kan ha vel så gode resultater som andre metoder, dersom de benyttes rett. Det gjenstår fremdeles mye læring om samspillet mellom biologi og teknologi og hvordan vi best mulig skal overvåke og dokumentere god dyrevelferd. Utfordringene i å forsvarlighetsvurdere avlusinger viser også på at det er behov for bedre og mer robuste velferdsparametere som kan bidra til å styre forbedringsarbeidet mot enda bedre resultater. Dette viktige punktet håper vi at Termvel vil kunne bidra til å kaste lys over.

God dyrevelferd krever kunnskapsbaserte beslutninger og bidrag fra næringen

God dyrevelferd oppnås gjennom målrettet forebyggende helsearbeid over flere år. Parallelt med det langsiktige arbeidet er vi også helt avhengige av å ha tilgang på effektive behandlingsmetoder mot en naturlig parasitt som lakselusa er. I et dyrevelferdsperspektiv er det viktig å minne oss selv på at vi har plikt til å kunne tilby forsvarlig helsehjelp. Dette inkluderer også ved avlusingene som gjøres ved nivåer av parasitten som i seg selv ikke representerer noen velferdsrisiko for oppdrettslaksen, men som må gjennomføres som følge av lovpålagte tiltaksgrenser som hensyntar smitte til ville laksepopulasjoner. De fleste avlusinger som gjennomføres faller i denne lovpålagte kategorien. Vår erfaring er at god dyrevelferd sikres ved at vi kan velge den mest optimale metoden med tanke på effektivitet, trygghet og forsvarlighet for fisken og at vi har flere metoder å alternere med.

Dette kan både næringen, dyrehelsepersonell og Mattilsynet være enige om. Derfor mener vi at det er viktig at fiskehelsepersonell har flere forskjellige behandlingsprinsipper å velge mellom basert på forsvarlighetsvurderingen gjort i forkant av hver behandling.

En samlet næring har utrykt støtte til en omfattende dugnad for å forbedre dyrevelferd i norske oppdrettsanlegg. Det ligger enormt mye kunnskap og erfaring i næringen som bør benyttes til en bedre forståelse av hvordan vi skal bedre dyrevelferd og redusere dødelighet ved avlusingsoperasjoner, termiske avlusinger inkludert.

Næringen oppfordres herved til å stille denne kunnskapen til disposisjon for offentligheten og Termvel-prosjektet, og Mattilsynet oppfordres til å avvente til ny kunnskap foreligger i 2021/2022 og å ta dette med i sine vurderinger av dyrevelferd og forsvarlighet når avlusingsmetoden skal evalueres. Det er ikke sikkert at en oppdrettsnæring uten termisk avlusing gir en bedre tilværelse for fisken, og et forhastet forbud mot termisk avlusning vil kunne medføre at dårlige metoder må tas i bruk.