«Resesjon i sikte» er tittelen på DNB Markets sin siste makrorapport. Sjeføkonom Kjersti Haugland & Co sier at Kina knaker i sammenføyningene på grunn av pandemien og et punktert boligmarked, mens vestlige økonomier sliter med vanvittig inflasjon. Høyere renter og høy inflasjon vil dempe husholdningenes konsum betraktelig. Resesjonen vil ramme Europa først på grunn av energikrisen, så vil USA følge etter.

Gjestekommentar

Skrevet av senioranalytiker Dag Sletmo i DNB. Sletmo er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter.

Hva betyr dette for lakseprisen? I utgangspunktet ikke så veldig mye tror jeg. Makro er vanligvis ikke så viktig for etterspørselen etter laks, vi må spise selv om det er dårlige tider. Men det er alltid lurt å være litt ydmyk når det er store endringer og stor usikkerhet som nå. Kjøpekraften kan krympe fort når inflasjonen begynner å bli tosifret. I tillegg vil sentralbankene være harde i klypen for å unngå at vi får en selvforsterkende lønn- og prisspiral. Ingen sentralbanksjef har tenkt å være den nissen som lot inflasjonen komme ut av kontroll etter 40 år med prisstabilitet. Hvordan får de det til? De hever renten for å få opp arbeidsledigheten for å redusere presset i arbeidsmarkedet og dermed lønnskravene. Fallende reallønn og stigende arbeidsledighet er ikke et hyggelig bakgrunnsteppe for konsumenten.

Tilbake til lakseprisen. Som nevnt er etterspørselen normalt ikke så viktig for prisdannelsen. Svingningene på tilbudssiden dominerer. Det er derfor analytikerne alltid snakker om tilbudet, og knapt nevner etterspørselen. Men det er en grunn til, nemlig at tilbudssiden er lett å analysere. To land (Norge og Chile) står for 80 prosent av produksjonen og vi har et hav av tall. Etterspørselssiden er mye mer fragmentert. For å dekke 80 prosent av salget må man opp i rundt 15 land. I tillegg til at det kan være store forskjeller mellom markedene i hvert enkelt land, kan det også være store variasjoner mellom ulike segmenter internt i et land. Det er mange anekdoter fra etterspørselssiden, men få eller ingen konsistente tall-sett som dekker hele markedet. Husker du vitsen om han typen som lette etter nøklene sine under en lysestolpe en sen kveld? En forbipasserende stopper opp for å hjelpe, men uten hell. Etter en stund spør han «er du sikker på at det var her du mistet dem?». «Nei» svarer mannen, «men det er her det er lett å lete siden det er så godt opplyst». Det er litt sånn i laksemarkedet også. Tilbudssiden er godt opplyst mens etterspørselen er «the dark side of the moon». Og tilbudssiden er jo faktisk en fysisk størrelse man kan telle – antall tonn med fisk. Mens etterspørselen er en matematisk funksjon som beskriver hva ulike folk er villig til å betale for ulike volumer av fisk. Den er en abstraksjon du aldri kan observere direkte.

Hvis vi ser på historien, har laksen vært robust. Den klarte seg greit under Covid. Men Covid var noe annet enn det vi står foran nå – det handlet mye om distribusjon og mindre om kjøpekraft. Finanskrisen for et drøyt tiår siden er en mer interessant parallell. Da var også usikkerheten stor og kjøpekraften under press. Men lakseprisen steg faktisk i den perioden. Det gjorde også den totale pengebruken på laks – altså volum multiplisert med prisen. Salget av laks økte også i Spania, det landet som var hardest rammet i Europa. Hvis vi ser på hvordan lakseprisen har variert med BNP i Europa finner vi ingen sammenheng siden finanskrisen. Korrelasjonen har vært null. Før finanskrisen var det imidlertid en viss sammenheng. Hvorfor? Jeg vet ikke. Det kan ha vært tilfeldig, på samme måte som mangelen på korrelasjon det siste drøye ti-året også kan ha vært tilfeldig. Korrelasjon og kausalitet er to forskjellige ting. Statistikkboken jeg hadde på Norges Handelshøyskole sa at det var en sammenheng mellom antall storker og antall barn per familie i Danmark. Ikke fordi storken kom med barna, men fordi storken bor på landet og familier på landet fikk flere barn. Samvariasjonen før finanskrisen kan også ha skyldes investeringssykler på tilbudssiden snarere enn etterspørselen. Eller kanskje det skyldes at markedsføringen og distribusjonen av laksen etter hvert ble veldig bred og god. Det kan ha gjort den mer robust mot svingninger i etterspørselen siden selgerne fikk flere strenger å spille på.

Hvis vi løfter blikket litt og ser på sjømat generelt istedenfor bare laks, ser distribusjon ut til å være en viktig faktor. Laksebransjen klarte seg greit under Covid. Men det var andre arter som slet veldig. Oppdrettsreker fra Ecuador for eksempel fordi nesten 2/3 deler av volumet i utgangspunktet skulle eksporteres til Kina (som stengte fullstendig ned). Vi så også at den norske lakseprisen holdt seg bedre enn den chilenske under Covid. Enklere logistikk og en lavere andel til restaurantmarkedet (HoReCa) var nok en fordel for Norge, men det kan ha vært like viktig at Norge har en mye bredere distribusjon enn Chile målt i antall land. Vi trenger ikke gå utenfor Norges grenser for å se dette. Tørrfisk og klippfisk er avhengige av noen få enkeltmarkeder. Hvis de markedene sliter, blir det tungt. En annen fordel laksen har, er at den ikke er så lett å forveksle eller bytte ut med andre (og billigere) produkter. Den er en rød fisk med en distinkt smak og tekstur. For hvitfisk er det nok lettere. Og det kan være noe av årsaken til at torsken ser ut til å være mer økonomisk sensitiv enn laksen. I tillegg til at torsken ikke har like bred distribusjon som laks.

Hva ser vi så langt? Lakseprisen holder seg godt. Spotprisen har gått litt vegg imellom i sommer, men forward prisene på Fishpool for 2023 og 2024 er høye (godt hjulpet av en stram tilbudsside). Og de har vært temmelig stabile de senere månedene mens det har blitt tydeligere og tydeligere at vi står foran en økonomisk nedtur. Konsumentene i den vestlige verden ser ut som de i stor grad prioriterer mat og drivstoff på bekostning av mer varige forbruksgoder når husholdningsbudsjettet blir stramt. Men vi ser også at konsumentene i stor grad finansierer økte mat- og drivstoffregninger med å redusere sparingen. Det kan de nok gjøre en stund, men ikke til evig tid. Hos møbelprodusenten Ekornes har de ansatte gått ned til firedagers arbeidsuke på grunn av sviktende ordretilgang. Vi må ikke kjøpe ny Stressless hver dag, men vi må spise hver dag. Nå kan vi selvsagt kjøpe billigere mat, og det ser vi tendenser til. Lavpris matvarekjeder tar markedsandeler, og folk kjøper gjerne billigere varianter av et produkt. Fisk, særlig fersk fisk, er imidlertid mer robust enn mat generelt i denne sammenhengen ifølge konsumentundersøkelser konsulentselskapet McKinsey har utført. Det går nok bra denne gangen også.