I sin begrunnelse for grunnrenteskatten viser regjeringen til at fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved utnyttelse av fellesskapets naturressurser.

Om forfatterne:

  • Tord Fondevik, Morten Sandli og Tore Fjørtoft er alle partnere i advokatfirmaet Schjødt.

Det pussige med begrunnelsen er at den naturressursen som utnyttes – produksjonsareal i kystsonen – har liten eller ingen alternativ økonomisk verdi. Oppdretterne forbruker ikke fellesskapets naturressurser. De investerer for å utvikle den fisken de selger, og de bærer drifts- og investeringsrisikoen selv. Riktignok får oppdretterne etablere virksomheten på fellesskapets sjøområder, men de henter ikke ut en naturressurs som finnes der fra før, slik man for eksempel gjør i petroleumsnæringen.

Tore Fjørtoft (t.v), Morten Sandli (midten) og Tord Fondevik (høyre) er partnere i advokatfirmaet Schjødt. Foto: Schjødt

Regjeringens hovedmotivasjon synes heller å være at oppdrettsnæringen har store overskudd som kan beskattes høyt fordi virksomhetene er stedbundne, og derfor ikke kan flytte ut av Norge. Vi mener derfor at man kan kalle grunnrenteskatten det den egentlig er, nemlig en ny lakseskatt.

– Lett å trekke analogier til Robin Hood

Hvis man tar hensyn til statens økte inntekter fra blant annet petroleumssektoren, er det vanskelig å se at lakseskatten er nødvendig for å få statsbudsjettet i balanse. I så fall er det nærliggende å tenke at den i første rekke skal ivareta omfordelingshensyn.

Det er lett å trekke analogier til Robin Hood, som tok fra de rike og ga til de fattige. Men analogien treffer ikke helt. I motsetning til Robin Hood, som tok fra de rikes overflod av midler til eget forbruk, tar Regjeringen fra bedrifter som bidrar til å skape gode levevilkår i kystsamfunnene. Med lakseskatten tar staten en større andel av overskuddet fra en næring som har tilført distriktene store verdier uten overføringer fra staten. Som flere allerede har påpekt, kan man derfor si at forslaget til ny lakseskatt innebærer en form for overføring fra bygd til by.

Vil motvirke fremtidige investeringer i norsk oppdrettsnæring

Et av de viktigste argumentene mot lakseskatten, er at den vil motvirke fremtidige investeringer.

Regjeringen synes ikke å dele dette synet. Ifølge høringsnotatet mener Regjeringen at grunnrenteskatten er nøytral og fungerer slik at staten blir en passiv partner i selskapenes investeringer: Staten skyter inn en andel av investeringskostnaden tilsvarende skattesatsen, fordi man får umiddelbare fradrag for investeringer i grunnrenteinntekten. Staten fremstilles i høringsnotatet som en investor som yter et investeringsbidrag ved å avstå fra å ilegge lakseskatt på den delen av overskuddet som i investeringsåret brukes til investeringer, mot at staten senere mottar en avkastning i form av lakseskatt på det fremtidige overskuddet fra denne investeringen.

Det er flere svakheter med resonnementet:

  • For det første tas det ikke høyde for at det kan være nødvendig for bedriftene å spare opp overskudd over flere år før de foretar en investering. Muligheten til slik sparing svekkes av lakseskatten som ilegges på overskuddet de årene man sparer for å investere i et senere år.
  • For det andre vil man i år med store investeringer kunne miste bunnfradraget, siden Regjeringen har foreslått at dette bare kan fradras i positiv grunnrenteinntekt.
  • For det tredje skyter ikke staten inn kapital for å finansiere investeringer. Staten avstår bare fra å ilegge lakseskatt på den delen av bedriftenes eget overskudd i investeringsåret som de bruker til investeringer. Hvis bedriftenes oppsparte overskudd ikke strekker til for å gjennomføre investeringen, må bedriftene finansiere differansen på annen måte. Regjeringens forslag innebærer ikke noe direkte bidrag til å skaffe slik finansiering. Dette kunne stilt seg annerledes hvis statens "investeringsbidrag" hadde blitt utbetalt kontant. Da kunne refusjonskravet blitt pantsatt som sikkerhet for en mellomfinansiering, slik det har vært for leteaktivitet i petroleumsnæringen.
  • For det fjerde må man huske at hvilke investeringer bedriftene kan gjennomføre også avhenger av hvor mye penger bedriftene kan låne. Etter vårt syn tar regjeringen ikke tilstrekkelig høyde for at laksekatten vil svekke bedriftenes evne til å få lån. Mer om dette nedenfor.

Lakseskatten vil svekke bedriftenes finansieringsevne

Lakseskatten vil svekke bedriftenes lånefinansieringsevne fordi skatten reduserer bedriftenes tilgjengelige likviditet til å betjene gjeld. Dette skyldes blant annet at det ikke gis fradrag for rentekostnader i skattegrunnlaget. Bedriftene må bruke en større andel av overskuddet til å betale skatt, som ellers kunne blitt brukt til å betjene gjeld. Dette reduserer i sin tur bankenes vilje til å gi lån. Lånerammene vil gå ned, og eksisterende vilkår skjerpes.

Lakseskatten vil også redusere bedriftenes egenkapital En direkte konsekvens av lakseskatten er at bedriftene må bokføre en økt utsatt skatt fordi latente gevinster på driftsmidler vil bli gjenstand for grunnrenteskatt. En annen konsekvens er som påpekt redusert kontantstrøm etter skatt, hvilket reduserer verdien av bedriftenes oppdrettstillatelser. Vi har allerede fått det beste fått beviset på at lakseskatten vil redusere bedriftenes egenkapital. Etter at lovforslaget ble annonsert, sank markedsverdien til de børsnoterte oppdrettsselskapene med ca. 60 milliarder kroner. Dette er ikke bare forstemmende for de tusener som har investert i slike selskaper. Et slikt verdifall svekker også bedriftenes evne til å låne penger for å finansiere fremtidige investeringer.

Nedenfor er en oppstilling av hvordan lakseskatten vil påvirke avkastningen til de som har investert i oppdrettsbedriftene. Eksemplet representerer en forenkling, blant annet fordi det ikke tar høyde for forskjeller i skattegrunnlag, bunnfradrag, skjermingsfradrag eller progressivitet og særlige verdsettelsesregler i formuesskatten. Det illustrerer likevel at det er høyt skattetrykk på kapital og at man vil få lavere avkastning på allerede investert kapital når lakseskatten innføres.

Foto: Schjødt

Lakseskatten vil føre til strukturelle endringer

Når lakseskatten vesentlig øker beskatningen av overskudd og reduserer bedriftenes egenkapital og evne til å finansiere fremtidige investeringer, kan man forvente strukturelle endringer for å avdempe de negative virkningene.

Bunnfradraget og konsolideringsbestemmelsene vil gi tilpasningsmuligheter i form av oppretting av mindre enheter, krysseierskap, løsninger med aksjeklasser m.m. Det samme vil normprissystemet, som favoriserer de som klarer å selge sine produkter til høyere pris enn normpris, og det forhold at det ikke gis fullt fradrag for eksisterende investeringer, kun nye investeringer.

Når det ikke gis fradrag for finanskostnader, og lakseskatten svekker bedriftenes evne til å ta opp lån, kan det også føre til strukturelle endringer for å styrke bedriftenes evne til å låne penger.

Lakseskatten kan også gi et økonomisk incentiv til å selge bedriften til nye eiere. Hvis det skjer til høystbydende, er det grunn til å tro at vi vil få økt utenlandsk eierskap i norsk oppdrettsnæring, blant annet fordi utenlandske eiere ikke ilegges norsk formuesskatt.

Forslagets skjebne

Forslaget vil trolig få støtte fra SV. Provenyeffekten av lakseskatten vil antakelig også bli inkludert i statsbudsjettet for 2023. Selv om forslaget nå er på høring og skal igjennom formelle prosesser før det blir endelig vedtatt, vil det være vanskelig for Regjeringen å legge det til side. Skattekronene som ordningen er ment å gi, vil allerede være brukt over statsbudsjettet.

Vi tror derfor lakseskatten blir innført. Det er imidlertid håp om at forslaget kan bli forbedret. For eksempel burde man tillate oppskrivning av verdien av driftsmidler til virkelig verdi, slik at det ikke ilegges grunnrenteskatt på latente gevinster som eies når grunnrenteskatten innføres. Videre burde negativ grunnrenteinntekt utbetales, istedenfor å fremføres med en risikofri rente. Dessuten burde bunnfradraget være absolutt, og ikke bare innrømmes i positiv grunnrenteinntekt. Hvis Regjeringen har et ønske om å stimulere til miljøinvesteringer, kan man også tenke seg en ordning med direkte fradrag i utlignet grunnrenteskatt for kvalifiserte miljøinvesteringer.

Det totale virkningene

De totale virkningene av den nye lakseskatten er vanskelig å overskue. Det som imidlertid er helt sikkert, er at den er egnet til å bremse fremtidige investeringer i oppdrettsnæringen, at den vil føre til strukturelle endringer for å begrense eller unngå de negative virkningene av skatten, og at dagens eiere vil vurdere alternative plasseringer for sin kapital.