Skrevet av Tore Strohmeier, Øivind Strand og Ingrid A. Johnsen ved Havforskningsinstituttet. HI er en av IntraFish sine faste leverandører av gjestekommenater. De øvrige er: Mads Martinsen, direktør produktutvikling Skretting Norge, Stine Akselsen, fagsjef næringspolitikk i Sjømat Norge, Ingrid A. Johnsen, forsker ved Havforskningsinstituttet, Aino Oliasen styreleder i Nova Sea, Halfdan Mellbye advokat og partner i advokatfirmaet Sands og Sondre Eide i Eide Fjordbruk.
Planter er grunnlaget for all mat til mennesker, enten ved at vi spiser dem direkte eller at plantene nyttes som føde for egg-, melk- eller kjøttproduksjon. Vekst (primærproduksjon) av planter er større i havet enn på land, likevel får vi i dag kun to prosent av maten vår fra havet gjennom fangst og akvakultur. Dette skyldes at vi høster rovfisk (høyt i næringskjeden) fra havet. Lavtrofisk akvakultur kan åpne et stort spiskammer ved å se til jordbruket som hovedsakelig produserer planter eller dyr som spiser planter.
Så, hva er lavtrofisk akvakultur?
Lavtrofisk akvakultur er produksjon av planter eller dyr som har planter som hovedføde. Plantene får energien rett fra sola og i havet får de næringsstoffer fra sjøvannet. Lavtrofiske dyr beiter direkte på plantene. Det er altså tilgangen på energi og næringsstoffer i bunnen av næringsnettet som gjør at planter og dyr som beiter på planter er egnet til å dyrkes i store kvanta. Og store kvanta må til dersom vi skal nå målene til verdens matvareorganisasjon om å øke andelen sjømat i humant kosthold fra to til ti prosent.
Økningen av sjømat i det humane kostholdet er ønskelig både for å få nok mat til verdens befolkning, og for å nå et balansert kosthold. Kostholdet bør inneholde rett mengde av proteiner, fett og karbohydrat, men også aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og mineraler.
Godt egnede områder
Her i Norge har vi store rene sjøareal som er godt egnet til å produsere mat, noe som kan ses i den eventyrlige veksten i havbruk de siste tiår. I dag er produksjonen i Norge hovedsakelig fisk som befinner seg høyt oppe i næringsnettet, men miljøet er velegnet for en økt produksjon også av lavtrofiske marine arter.
En gruppe organismer som anses som godt egnet for økt dyrkning i norske områder er filtrerende organismer. Filtrerende organismer er dyr som beiter på partikler som svever i vannmassen, for det meste planteplankton. Aktuelle filtrerende arter som er egnet for akvakultur er ulike skjell og sjøpung. Disse artene befinner seg lavt i næringskjeden og krever relativt små areal, og dette gjør at de er ansett som godt egnet for økning. Næringsinnholdet er bredt og balansert, i forhold til den næringen mennesket har behov for.
Lavtrofiske arter er ikke bare godt egnet som menneskeføde, men det kan også relativt lett foredles til fiskemel og olje. Dette er ingredienser som inngår i fiskefôr. I dag blir både fiskeavfall fra slakt men også spiselig matfisk benyttet til ingredienser i fôr. Ved å erstatte den andelen av marine ingredienser som kan bli spist av menneske med ingredienser fra lavtrofiske arter, kan en ytterliggere øke andelen sjømat tilgjengelig for humant konsum. Utfordringen ved å utvinne fiskemel fra skjell er å fjerne skallet som beskytter bløtdelene (kjøttet). Dersom man overkommer denne flaskehalsen kan en øke en bærekraftig produksjon av fôr til bruk i oppdrettsnæringen.
Lang erfaring med blåskjell
I Norge har vi mange tiårs erfaring med dyrking av blåskjell til et innenlandsmarked og god kunnskap om faktorer som begrenser produksjonen. Utfordringer i produksjon av blåskjell er hovedsakelig knyttet til effektive produksjonssystemer og optimale produksjonsforhold. Stillehavsøsters, flatøsters, stort kamskjell og grønnsekkdyr er også vurdert som gode kandidater for dyrking, men behov for mer kunnskap om produksjonsbiologi og hvordan regulere fremmede arter (stillehavsøster) gjør at storstilt dyrking av disse artene sannsynligvis vil ta mer tid.
For å øke sjømatproduksjonen vil mer fokus på effektivisering, gode lokaliteter og å rydde unna flaskehalser i de ulike dyrkningsmetoder, bidra. En økt satsing på å videreutvikle og inkludere nye filtrerende arter vil også være effektive tiltak. Dette gir også muligheter for produksjon og biprodukter til fôret i akvakultur.
Det marine miljøet i Norge er karakterisert av sterk vertikal lagdeling. Det vil si at forholdene, med tanke på temperatur, saltholdighet, næringsinnhold og primærproduksjon, kan ha store endringer over korte avstander vertikalt. Forholdene som artene i havet opplever kan derfor varieres ved å bevege seg opp eller ned noen meter i vannsøylen. Produksjonen av marin mat kan derfor forbedres og sannsynligvis økes ved å bruke et dynamisk produksjonssystem som kan flyttes vertikalt til de optimale vannlagene. Dette er noe som vil gjøre produksjonen av lavtrofisk akvakultur ytterligere arealeffektiv.
Det er en global utfordring å sikre nok, næringsrik og trygg mat til en økende befolkning. Det er helt klart et behov for å utvikle kunnskapsgrunnlaget for dyrking av lavtrofiskearter, og en bærekraftig utvikling av aktiviteten bør skje i nært samarbeid mellom næring, forvaltning og forskning.
Les flere gjestekommentarer her:
Laks på land: Vi vesst at det var mulig det umulige …
Hva hvis genforskning kan bidra til å mette flere folk med fisk?
