Gjestekommentar

Skrevet av seniorrådgiver i sjømatavdelingen i DNB, Dag Sletmo. Han er en av Intrafish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, , oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands., styreleder i Salmar Aker Ocean, Atle Eide og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.

Relevansen er «profesjonell intuisjon». Profesjonell intuisjon er rett og slett når du har en følelse av hva som er riktig og tar beslutninger på jobben på grunnlag av den følelsen. Selv om du ikke kan forklare fullt ut hvorfor du valgte som du gjorde.

I noen yrker er profesjonell intuisjon ikke viktig – arbeidet som skal gjøres er gjennomanalysert og fullt ut forstått. Det er ikke så mye plass til profesjonell intuisjon på et samlebånd eller innen postombæring. Der går det an å lage grundige instruksjonsmanualer. Man kan måle produktiviteten og dyktigheten til operatørene veldig presist.

Lakseoppdrett er på mange måter langt ute på den andre enden av denne skalaen. Det er et yrke hvor profesjonell intuisjon er viktig i mange sammenhenger.

Dag Sletmo Foto: Adrian Nielsen

I lakseoppdrett er det veldig mange ulike faktorer som spiller inn i produksjonen – vannkvalitet, lokasjon, sykdom og parasitter, temperatur, genetikk, fôret, fôring, lusebehandling osv. Hver enkelt faktor kan være komplisert i seg selv, men i tillegg kommer samspillet mellom faktorene. Man kan måle produksjonen ved hjelp av KPIer (key performance indicators). Men man kan ikke uten videre si at en oppdretter som scorer bra er flinkere enn en som scorer dårlig. Eller at en bedring i KPIene i år sammenlignet med i fjor, betyr at oppdretteren har vært flinkere.

Men selv om ting er kompliserte og det er vanskelig å sette ord på alle beslutningene man tar, betyr ikke det at kompetanse ikke er viktig. Hvis noen over tid gjøre det bedre enn andre, antar vi selvfølgelig at vedkommende er flinkere. Et gammelt jungelord sier at: «flaks = forberedelse som møter mulighet, uflaks = manglende forberedelse som møter problem». Over tid er det sjelden tilfeldig hvem som har mye flaks og hvem som har lite flaks. Noen forskere bruker uttrykket «stille kunnskap». Du kan gjøre det som er riktig, men du kan ikke alltid forklare det. Du har over tid lært hva som funker og hva som ikke funker.

To forutsetninger for god profesjonell intuisjon

Tilbake til røntgen- og anestesilegene. Daniel Kahneman bruker dem som eksempel på hvordan forutsetningene for å kunne utvikle en god profesjonell intuisjon varierer mellom yrker. Kahneman er noe så utypisk som en psykolog som har fått Nobelprisen i økonomi.

Mens økonomisk teori forutsetter at aktørene er rasjonelle og nyttemaksimerende, har Kahneman gravd dypere i menneskesinnet for å forstå hvordan vi faktisk tar beslutninger og på hvilket grunnlag. Når det gjelder profesjonell intuisjon, anerkjenner han at den representerer «ekte» kunnskap. Selv om yrkesutøveren selv ikke alltid skjønner hvorfor vedkommende tok en gitt avgjørelse (utover at det «føles riktig»). Men han er opptatt av hva som skal til for å utvikle en god profesjonell intuisjon – det vil si en magefølelse som faktisk leder til riktige beslutninger. Og når man kan føle seg trygg på en person som hevder å være ekspert på noe, faktisk er det. Det vil si av vedkommende besitter en god profesjonell intuisjon som gjør at han/hun vil ta bedre avgjørelser enn andre.

Kahneman sier det er to forutsetninger som må være på plass for at folk skal utvikle en god profesjonell intuisjon. Den ene er at man befinner seg i et miljø som i betydelig grad er forutsigbart. Man kan ikke utvikle en intuisjon for hva som er neste vinnerrekke i Lotto (selv om noen tror det). Men man kan utvikle en intuisjon for hvor mye salt man bør ha i en matrett selv om man ikke har laget den før. Den andre faktoren er at yrkesutøveren har mulighet til å lære seg disse forutsigbarhetene i miljøet gjennom utstrakt øvelse. Det med saltet er lettere hvis du lager middag hver dag enn hvis du aldri gjør det.

Dårligere feedback-loop

Kahneman sier at anestesileger har mye bedre forutsetninger for å utvikle en god profesjonell intuisjon enn røntgenleger, eller radiologer som de også ofte kalles. Det er så enkelt som at en anestesilege gir bedøvelse til pasienter rett før behandlingen. Det går kort tid fra bedøvelsen blir gitt til operasjonen blir utført. Dermed ser anestesilegen med en gang hvordan bedøvelsen fungerte. Det er bra for læring, en god «feedback loop».

Det er ganske forskjellig fra en lakseoppdretter hvor det går 2-3 år før sluttresultatet er klart. Radiologer analyserer røntgen-, MR- og CT-bilder av pasienter og gir diagnoser eller anbefaling om videre utredning. Det kan gå lang tid fra de analyserer et bilde til man har «fasiten» i form av et sykdomsforløp. Det ligner mer på oppdretterens verden. Og radiologen får kanskje aldri vite hvordan det gikk med pasienten til slutt.

Feedback loopen blir mye dårligere. Og dermed blir den profesjonelle intuisjonen, eller magefølelsen, til en radiolog mindre presis enn magefølelsen til en anestesilege. Det betyr at digital teknologi og algoritmer kan gi et større bidrag til å ta riktige beslutninger innen radiologi enn innen anestesi. Og lakseoppdretteren ligner mer på en radiolog enn en anestesilege i denne sammenhengen.

Hva er nytteverdien?

Lakseoppdrett har nok regularitet til at det i stor grad er forutsigbart – men samtidig betyr kompleksiteten at det også er mye som ikke er forutsigbart. En full sykel tar 2-3 år og innebærer mange ulike steg. Når man avslutter en sykel er det ikke rett frem å si hvorfor den ble som den ble. Enten den var veldig god med god kvalitet og lave kostnader (som man vil ønske å gjenta) eller dårlig med lav kvalitet og høye kostnader (som man vil unngå neste gang).

Lengden på sykelen betyr at feedback prosessen går sakte. Hvis vi tror at et dårlig resultat skyldtes kombinasjonen av en ekstra kald vinter med en bestemt smolt, så tar det 2-3 år å gjenta eksperimentet. Bortsett fra at smolten i neste generasjon kan være litt annerledes og kanskje det ikke blir noen kald vinter. Så vi kan konkludere med at lakseoppdretteren ligner med på radiologen enn anestesilegen.

Har denne innsikten noen nytteverdi? Ja, det er mye den kan brukes til i dag i forhold til rekruttering, organisasjonsutvikling og ledelse. Men det som kanskje er mest spennende er hva denne innsikten betyr for nytteverdien av digital teknologi i fremtiden. Digitalisering kan brukes til å gjøre prosesser mer effektive og dermed spare kostnader. Men det mest spennende er ofte potensialet slik teknologi har til å gi oss ny kunnskap og forstå nye sammenhenger.

Belønningen for å være flinkere enn andre betyr ikke bare at man tjener mer penger. Det kan også ha implikasjoner for vekst

Og nettopp fordi oppdrett er så komplisert og multidimensjonalt, er potensialet ekstra stort. I tillegg endrer dynamikken i oppdrett seg hele tiden siden både biologien og miljøet er i konstant endring. Lakseoppdrett er med andre ord ikke rakettforskning – det er mye mer komplisert enn som så. Fysikkens lover er uforanderlige, det er ikke biologiens.

Derfor kan digital teknologi gi ny innsikt som forhåpentligvis kan bidra til å redusere kostnadene, heve kvaliteten, øke volumene og redusere miljøavtrykket. Redusert miljøavtrykk vil også bety at myndighetene kan øke konsesjonskapasiteten mer enn de ellers ville ha gjort.

Større forskjeller mellom aktørene

Men slik teknologi kan også bety større forskjeller mellom aktørene. Noen vil være flinkere enn andre til å ta i bruk denne teknologien. Belønningen for å være flinkere enn andre betyr ikke bare at man tjener mer penger. Det kan også ha implikasjoner for vekst. Den aktøren som har det høyeste driftsresultatet per konsesjon, kan by mest i statens auksjoner for ny kapasitet og dermed «vinne» auksjonene.

Et annet viktig aspekt er at digital teknologi kan røre ved kjernen i konkurransefortrinnet til lakseoppdretterne, nemlig gode driftsfolk og god driftskultur. Det innebærer å finne gode talenter, la dem utvikle seg, og gi dem frihet til å ta beslutninger. Også slike beslutninger som kan ha store økonomiske konsekvenser, selv om de er basert på magefølelse.

Dette, sammen med kvaliteten på lokaliteten, avgjør veldig mye av konkurransekraften til en oppdretter sammenlignet med en annen. Det vil alltid være viktig å ha en god kultur og gode folk, men ny teknologi kan bety at god kultur og gode folk får et annet innhold enn før. Men selv om det finnes mange eksempler på at digital teknologi og algoritmer kan ta bedre beslutninger enn mennesker, er det ikke svart-hvitt. Verdens beste sjakkrobot slår verdens beste sjakkspiller. Men det finnes eksperimenter hvor gode sjakkspillere som kan bruke en robot som støtteverktøy, slår de beste sjakkrobotene. Så fremtiden vil nok i stor grad være at digital teknologi og algoritmer vil jobbe side om side med kvalifisert personell, både innen radiologi og lakseoppdrett.