Dette innlegget er skrevet av Ekaterina Nikitina og er basert på hennes doktorgradsavhandling om temaet. Innlegget handler om manglende utredning av Trafikklyssystemet og mulige samfunnsøkonomiske konsekvenser
Produksjon i norsk oppdrett styres nå av «trafikklysene». Det nye systemet som ble satt i verk høsten 2017 justerer oppdrettslaksbiomasse med lakselus som indikator. Tanken var god, men forvalterne kunne godt ta seg mer tid til å utrede tiltaket for å unngå unødvendige tap.
Alle statlige tiltak bør utredes tilstrekkelig før man kommer i gang med dem. Denne banaliteten er faktisk skrevet svart på hvitt i regelverket, nemlig i Utredningsinstruksen. Instruksen bestemmer hvor grundig departementene, direktoratene og andre statlige organer bør tenke seg om med sine planlagte handlinger. Dokumentet slår fast at tiltak som fører til vesentlige effekter, bør utredes ved hjelp av samfunnsøkonomisk analyse, en metode som avveier negative og positive virkninger av et prosjekt på et systematisk, og egentlig vitenskapelig, vis. Et annet krav er at tiltak som berører «prinsipielle spørsmål» bør drøftes «på en balansert, systematisk og helhetlig måte».
Analyser er droppet
At trafikklyssystemet har betydelige effekter på mange, er det liten tvil om. Havbruksmeldingen og følgende Produksjonsområdeforskriften, innførte et helt nytt forvaltningsregime som omfatter hele oppdrettsnæringen, mange lokale økosystemer og samfunn.
Miljøeffekter og spesielt påvirkning av oppdrett på villaks som er bakgrunnen for det hele, er ikke noe annet enn et prinsipielt spørsmål. Det er heller ikke vanskelig å se når debattene om villaks og oppdrettslaks pågår i beste sendingstid på TV, på førstesider i avisene og i en rekke fora lokalt. Hvis myndighetene skulle følge sine egne regler, skulle det bli gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av denne sensitive reguleringen. Men som i mange andre tilfeller, ble nødvendige analyse droppet. Antall slike tilfeller er på 80 prosent, ifølge DFØ sin rapport. Grunnene kan være mange, men så er det dessverre konsekvenser.
Må stille de relevante spørsmål
Samfunnsøkonomisk analyse er ikke bare et verktøy som setter en prislapp på alt, naturen inkludert og som er brukt av kaldblodige økonomer som kun er opptatt av penger og lønnsomhet. Den er i økende grad sett av økonomer og forvaltere som et redskap for å rasjonalisere utredningsprosessen.
Hvis man følger den etablerte metoden, så er man nødt til å stille relevante spørsmål om tiltaket: hva er positive og negative effekter og hvor store er de? Hva er sammenheng mellom handlingen og effektene, hvem er berørt og på hvilken måte? Hvordan man kan kompensere for de negative virkningene, hvor stor er usikkerheten, osv? Veldig ofte er det ikke mulig å finne alle svar, men selve prosedyren gjør at man samler, systematiserer og kobler sammen relevante fakta om tiltaket og setter det i perspektiv. Dette sikrer et godt grunnlag for beslutningstakere og gjør dem bevisste på usikkerhetene og alternativer. Blir analysen utelatt, er det en fare for at viktige og omfattende endringer i samfunnet innføres basert på usikre antagelser, følelser og holdninger.
Vurderer ikke sammenhengen
Som en del av arbeidet med Havbruksmeldingen, ble en økonomisk analyse av handlingsregelen og andre alternativer for vekst i oppdrettsnæringen lagt frem. I rapporten fra SINTEF var konsekvensene for næringen målt i slaktevolum og MTB-kapasitet drøftet.
I tillegg ble mulig proveny for stat og kommune beregnet. Selv om denne rapporten til en viss grad var nyttig, var den veldig snevret om ikke ensidig og kunne derfor ikke gi det grunnlaget for beslutninger om trafikklyssystemet som var nødvendig.
En av de viktigste manglene er at rapporten ikke vurderte sammenheng mellom justering av MTB-kapasitet og miljøeffekter, nemlig villaksoverlevelse, noe som er hovedprinsippet for det nye systemet.
Er det egentlig sånn at hvis man justerer MTB ned i røde områder, så blir det bedre for villaksen? Det kan virke som en logisk antagelse, men om det er en sammenheng, hva er så størrelsen av effekten? Blir det en vesentlig forbedring eller en ubetydelig en?
En analyse av tilgjengelig data tyder nemlig på at det kan være ubetydelig for villaks om man gjør små endringer i MTB. Og det er fordi det allerede er så mye oppdrettslaks i merdene i dag. Det vil si at trafikklyssystemet mulig ikke når sitt miljømål på kort sikt, og den kostbare nedjusteringen av produksjon i røde områder er økonomisk og miljømessig hensiktsløs. I så fall taper oppdrettere i røde områder millioner for å kunne spare en enkelt villaks.
Viktige spørsmål
Vi kan også snu problemet og si at det ikke gir betydelig mer skade for villaksen hvis man øker produksjon med en lite brøk. Men uansett fra hvilken side vi ser det, så er det uklart hvor de terskene er der små endringer summeres til store og gjør utslag på villaksen. Bør man halvere produksjon for å oppleve bedring på villaksbestandene? Hvor mye kan man øke produksjonen uten at det blir dårligere forhold for villaksen enn i dag?
Disse og mange andre viktige spørsmål var ikke stilt. Og man kan bare lure på hva de egentlige økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av trafikklyssystemet er, og om det var verdt det i det hele tatt.
Nå kan leseren si at det er naivt å forvente at en fullstendig utredning skal påvirke politikere. Det er klart at beslutningene følger politiske mål og ikke bestandig er rasjonelle. Men hvis nødvendige analyser er gjort så blir prosessen mer åpent og myndighetene står til en høyere grad ansvarlig for sine avgjørelser.
Og det er ikke bare oppdrettsnæringen som får stille spørsmål om manglende analyse av den nye vekstreguleringen, men også villaksorganisasjoner, fordi nettopp påvirkning på villaksen ikke var vurdert i sammenheng med tiltaket. Økonomiske effekter for rekreasjonsfiske med ringvirkninger og ikke minst, eksistensverdi av villaks ble derfor ikke tatt hensyn til.
Den overnevnte rapporten fra DFØ konstaterer imidlertid bare at den oppdaterte Utredningsinstruksen er like lite brukt som den forrige, uten at man foreslår å gjøre noe med dette problemet. Så det er kanskje opp til de berørte gruppene i samfunnet selv å engasjere myndighetene til å følge sine egne regler.
_________________________________________________________________________________________________
Lyst til å lese flere saker om havbruk og sjømat? Klikk HER for tidsbegrenset abo-tilbud på IntraFish.no: 300 kroner for 3 måneder.
