Skrevet av administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene, Robert Eriksson. Kronikken har tidligere vært på trykk i Fiskeribladet, hvor Eriksson er fast gjesteskribent.
Det blir nesten umulig å la være å kommentere statsbudsjettet som ble lagt frem sist fredag. Det er mangt som kan sies om regjeringens budsjettforslag, men jeg registrerer at det ikke er behov for et bredt utvalgt av superlativer i månedens kommentar.
Regjeringen foreslo for 2023 å øke skatter og avgifter med 44,8 milliarder kroner. Nesten 24 milliarder kroner av økningen var «midlertidige» økninger. I dagene før statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem, var signalene fra en samlet opposisjon ikke til å misforstå: Vrak de «midlertidige» skattene og avgiftene.
Sjømatbedriftene hadde også håp om at noen av disse skattene ville forsvinne. Det ble imidlertid bare med håpet.
Grunn til å stålsette seg
Det er trist å se at regjeringen viderefører skattesjokket fra i fjor. Både utbytteskatten og formuesskatten legges på samme nivå som for inneværende år, og alt tyder på at lakseskatten vil bli langt høyre enn regjeringens anslåtte 5 milliarder kroner.
Dette er skatter som rammer norske private eiere hardt. Skal vi tro SV-leder Kirsti Bergstø må vi være forberedt på at det kan gå fra vondt til verre, før statsbudsjettet blir banket igjennom i Stortinget før jul.
Det tok ikke lang tid etter at Vedum hadde krabbet ned fra stortingets talerstol, før Bergstø var ute med sine krav – krav som ikke var til å misforstå.
Hennes klare mantra var at her måtte det sterkere lut til. Økt støtte og mer skatt, var budskapet i korte trekk. Hun var tydelig på at regninga må sendes dem med høye inntekter og formue, for å finansiere hennes krav om økte offentlige utgifter.
Med tanke på at det nettopp er SV som regjeringen skal gjøre opp budsjettet med, er det all grunn til å stålsette seg. Her skal alle som har startet egen bedrift, og som har jobbet dag og natt for å skape arbeidsplasser og verdier til AS Norge, altså private norske eiere av bedrifter, flås, mens det ennå er hudflenger igjen å flå.
Skyhøye forventninger
I fjor var ett av de mest kritiserte forslagene regjeringen kom med i statsbudsjettet, innføringen av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent for lønnsinntekt over 750.000 kroner. Den ekstra skatten var anslått til å gi staten en ekstra inntekt på 7,7 milliarder kroner.
Sjømatbedriftene var tidlig ute og krevde, i likhet med mange andre, at denne burde fjernes i sin helhet fra og med neste år. Det var skyhøye forventningene om at «straffeskattens tid» var forbi. Egentlig en veldig underlig tanke å betale ekstra skatt for å ansette folk med høyre kompetanse.
En samlet opposisjon ville ha den fjernet - særlig i en situasjon hvor statskassen bokstavelig talt renner over av penger. Ja, siden det heller ikke var behov for inntekten.
Men nei, svaret kom på fredag, og det eneste regjeringen gjør er å redusere innslagspunktet fra 750.000 til 850.000 kroner.
Musepiss i Barentshavet
Det vil si at alle arbeidsgivere må betale 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift for alle ansatte som tjener over 850.000 kroner.
Justert for forventet lønnsutvikling i 2024 vil fortsatt arbeidsgiveravgiften ramme rundt 375.000 i privat sektor, viser beregninger fra NHO.
Nedtrappingsplanen som Vedum skryter av, er ikke annet enn et musepiss i Barentshavet. Det er også verdt å minne Vedum om at denne ekstraskatten skulle fjernes når man fikk andre skatteinntekter. Andre skatteinntekter har man fått, for eksempel lakseskatten. Men de fjerner den ikke. Politiske ideer kommer og går, mens skatteideene består.
Håper på SV-gjennomslag
Med dyrtid og høy inflasjon er den ekstra arbeidsgiveravgiften rett og slett latterlig. Tiltaket i seg selv betyr at kostnadene øker, slik at bedriftene må øke sine priser for å forsvare marginene.
Alt håp er ennå ikke ute når det gjelder den ekstra arbeidsgiveravgiften. SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, har vært krystallklar i flere uttalelser.
Til Finansavisen uttalte hun 4. oktober: «Vi mener den midlertidige arbeidsgiveravgiften må avskaffes. Den er uheldig for omstilling og for næringslivet».
Vi får håpe at SV får gjennomslag i budsjettforhandlingene, det store spørsmålet blir da hva næringslivet får tredd nedover sine hoder i stedet?
Keiserens nye klær
I statsbudsjettet for neste år fremhever regjeringen at et av de store hovedsatsningsområdene er en politikk for hav, fiskeri, havbruk og mat fra havet. Jeg må ærlig talt si at jeg sliter med å se dette. Hele retorikken minner mer om «Keiserens nye klær».
Kravene fra både næringsaktører, Sjømatbedriftene og fagbevegelsen har vært tydelige: Regjeringen bør innføre en nøytral kontantstrøms grunnrenteskatt for havbruk til havs. Dette ville utvilsomt vært gunstig for den videre satsingen.
Forventningene har vært store på at regjeringen ville innfri dette, spesielt med tanke på at fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran, i lengre tid har fremholdt at avklaringen skulle komme i statsbudsjettet.
Nå har avklaringen kommet: Regjeringen har satt ned foten og sier et bastant nei til å innføre grunnrenteskatt for havbruk til havs.
Politikerne i regjeringen har lagt seg paddeflat for finansdepartementets embetsverk. Uansett hvordan man vrir og vender på dette blir konklusjonen den samme: En trist dag for norsk industrisatsing.
Noen lyspunkter
Det er naturlig nok noen få lyspunkter i budsjettet. Det tydeligste er vel at tilskuddet til kystrekeflåten videreføres. Det er vel og bra, men at dette er representativt for en politikk der hav, fiskeri, havbruk og mat fra havet er et hovedsatsingsområde, har jeg vanskelig for å tro.
Imidlertid registrer jeg at regjeringen reduserer bevilgningene til fiskeriformål med 6,7 millioner kroner fra i fjor. Når det gjelder føringstilskuddet, som flere av våre medlemsbedrifter er opptatt av, så er det umulig å si noe om hvor mye som vil bli avsatt til dette formålet. Det sier ikke regjeringen noe om. De bare viser til hva de har bevilget for inneværende år. I tillegg ser vi at fiskeriflåten får en kraftig avgiftsøkning når det gjelder CO2. Der øker regjeringen stasene fra 2,53 øre per liter til 3,17 øre per liter.
Konklusjon: Kvelertaket på det private norske eierskapet opprettholdes.
Hva gjør opposisjonen?
Hva opposisjonen gjør i tiden fremover, blir viktig og interessant for oss i næringen. Skulle det bli regjeringsskifte i 2025, er våre forventninger om en ny kurs ikke til å ta feil av. De må være tydelige på sin politikk.
Sjømatbedriftenes krav er: Det må komme en skattepakke som fremmer norsk privat eierskap i næringslivet. Utbytteskatten bør reduseres kraftig. Formuesskatten, som jeg kaller «sjalusiskatten», bør fjernes, subsidiært for arbeidende kapital.
Videre bør det kommet en ny og langt gunstigere innretning på lakseskatten, og som er i tråd med den modellen næringens organisasjoner har gått inn for. Grunnrenteskatt for havbruk til havs må komme på plass. Sist, men ikke minst, må vi få på pass insentiver for økt produksjon gjennom ny og forbedret miljøteknologiordning.
Det er liten tvil om at vi står foran mange kamper på flere fronter i tiden fremover.
