25 vestlandsoppdrettere har brukt det siste året på å utfordre trafikklysordningen, men det eneste de har lykkes med er å bruke millioner av kroner på advokater og finansiere lønnen til ukloke rådgivere. Å anke denne saken til Høyesterett var totalt bomskudd. De 25 oppdretterne burde aldri gått til sak i det hele tatt. Norsk laksenæring må etter hvert innse at også de må reguleres.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør IntraFish/Fiskeribladet. Foto: Lena Knutli

Kampen mot trafikklysene endte for noen uker siden med fullt nederlag i Gulating lagmannsrett. Det er andre rettsnederlag og lite tyder på at oppdretteren vil nå noen vei i Høyesterett. Det eneste som blir utfallet er at næringen bruker enda mer penger på advokater.

Reguleres til det bedre

Enhver industri må regne med å bli regulert, også oppdrettsnæringen. På 1970- og 80-tallet måtte norsk tungindustri forholde seg til tøffere miljø- og utslippskrav, og det har reddet mange norske fjorder fra å bli rene søppeldunker.

At oppdretterne blir pålagt et tilsvarende reguleringsregime, etter å ha fått opererer fritt i nærmere 50 år, er bare rett og rimelig. At ikke vestlandsopprørerne også innser dette, er underlig.

Det virker heller ikke som om de ikke har forstått rekkevidden av hva en mulig rettsseier ville betydd for hele bransjen. Da de gikk til sak mot det kollektive nedtrekket i røde soner, gikk de nemlig også til sak mot kollektiv vekst i grønne soner.

Det er nemlig ikke slik at det kun er betingelsene i de røde sonene som ville bli underkjent dersom oppdretterne hadde vunnet fram. Det ville fått konsekvenser for de grønne områdene, og veksten ville stoppet opp. Oppdrettene kan nemlig ikke drive med «cherry picking» i lover og regler.

Norsk oppdrettsnæring bør etter hvert innse at de både må reguleres og betale skatt som resten av næringslivet. Det må dessuten bli slutt på å hyre advokater hver gang næringen må forholde seg til allmenngyldige lover og regler.

Uforståelig

Kampen mot trafikklysene er dessverre total feilslått, og vi undrer oss over hvorfor ikke de 25 oppdretterne også innser dette. Det kan nesten virke som om det har manglet noen motstemmer i gruppen, ingen som har forstått rekkevidden av kampen.

Noe annet oppdretterne og deres folk burde innsett er at det er vanskelig, til dels nesten umulig, og gjøre om politiske beslutninger, slik de har prøvd her. Statlige myndigheter må kunne bestemme rammevilkårene for en næring, og det er ikke noe annet som skjer her.

En annet moment i denne saken er hvilken rolle de eksterne rådgiverne, som har manet til kamp mot ordningene, har hatt. I praksis er det bare dem, og alle advokatene, som har nytt godt av de rundene som har vært. Når oppdretterne etter hvert må slikke sine sår bør de spørre seg om de har hørt på de riktige personene, eller om de burde gått utenfor eget ekkokammer for å få noen nye impulser.

Nettopp derfor burde rådgiverne, som har manet til trafikklys-kamp, vært avskiltet for lengst. De kan ikke ha forstått næringens eget beste. Resultatet blir trolig et nytt pinlig rettslig nederlag, og konsekvensen er at lakseopprørerne vil bli husket som både griske og usympatiske.

Det er trist for alle de oppdretterne oppover kysten som skjønner at reguleringsordninger er del av hverdagen. Det er dessverre ikke rart næringen sliter med omdømmet?