Kommentar

Innlegg skrevet av Shreeram Ghimire, som tar master i akvakultur ved NMBU og har vært praktikant hos LetSea i sommer.

Jeg er Shreeram Ghimire og jeg er fra Nepal, en liten innlandsstat plassert mellom Kina og India. I August 2022 begynte jeg på min master i akvakultur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Selv om jeg har en master i Zoology, har jeg alltid hatt som mål å studere akvakultur.

Jeg var fascinert av norsk akvakulturpraksis, spesielt oppdrett av laks, selv om jeg hadde lite kunnskap om dette fra før av. Jeg mener laks er dypt knyttet til norsk kultur. I tillegg, oppdaget jeg at nordmenn er ivrige naturvernere som først og fremst verner om fjordene, fjellene og skogene sine. Til tross for at jeg er langt fra hjemlandet mitt, er naturlandskapet bemerkelsesverdig likt – bortsett fra fjorder. Når jeg stirrer ut mot fjorden i skumringen, ser jeg for meg at hvis et lignende naturlandskap fantes i en annen region i Europa, ville folk bygge hoteller, kasinoer, villaer og muligens nye bosetninger.

Fikk et fantastisk inntrykk

Nordmenn skapte imidlertid fantastiske eksempler for resten av verden ved ganske enkelt å gi den lokale vannarten en kommersiell form. Mange vil kanskje vurdere dette som normalt, men etter min mening ligger Norge langt fremme når det gjelder sameksistens med naturen.

Da jeg startet på studiene mine ga professor Turid Mørkøre, min mentor og som jeg ser opp til, et fantastisk inntrykk av havbruk i Norge under min første undervisningsdag på universitetet.

Jeg hadde ingen forhåndsforståelse av havbruk, men NMBUs pensum og fakultet er så gode at de har inspirert og motivert meg til å lære mer og mer om norsk laksesektor. Jeg er også takknemlig overfor professor Mørkøre for å ha hjulpet meg med å sikre meg en sommerpraksisplass ved LetSea, et anerkjent forskningsanlegg i Dønna, Norge. Jeg besøker for tiden LetSea for å lære mer om forskningen som gjøres, spesielt med hensyn til forsøk med fôr. Jeg utnytter det varme været i Dønna mens jeg beundrer fjordvannet og fjellene. Folk hos LetSea er vennlige og hjelpsomme.

Ser utfordringer

Som student i akvakultur har jeg sett ulike problemstillinger som kan ha innvirkning på denne næringen, for eksempel effektene av klimaendringer, kriger og konflikter, ustabilt markedet, spesielt med tanke på investeringer, sykdommer og parasitter og andre utfordringer. Sektoren kan stå overfor betydelige utfordringer som følge av nylige funn av en endring i den meridionale veltende sirkulasjonen i Atlanterhavet, som forventes å påvirke stabiliteten til vannet i regionen betydelig.

Nepal er et landlåst land med en lang historie av fiske til daglig konsum i elver, samt produksjon av fisk i rismarker i de indre dalene. Kommersielt fiskeoppdrett er på grunn av en rekke faktorer en relativt ny praksis og drives kun noen få steder. De siste årene har Nepal vært vant til å motta import av fisk fra India og andre nasjoner. Fiskebestandene i elvene går ned, og siden oppdretterne fortsatt mangler tilgang til moderne utstyr, er utgiftene til kommersiell produksjon uholdbare. Derfor har Nepal mye å lære av Norge når det gjelder ideen om samarbeid mellom bønder fra starten, deling av informasjon om sykdommer, bevaring av naturen ved siden av innovasjon, anvendelse av moderne høyteknologi og digitalisering, massivt engasjement av akademia og forskningssentre, markedsutforskning, og støtte fra politikk og myndigheter, i tillegg til kulturen som er etablert om at næringene drives via generasjoner.

Jeg er håpefull på at min fremtid er i denne sektoren, og gleder meg til å komme inn i den så snart som mulig. Norge, som er verdensledende innen lakseproduksjon gir håp og inspirasjon for folk som meg.

De to neste semestrene vil jeg skrive på min oppgave hos NMBU. Jeg deler mine tanker her, slik at det kan være en kilde til motivasjon for andre studenter som kommer til Norge for å studere havbruk.