Gjestekommentar

Skrevet av Dag Sletmo i DNB. Sletmo er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Camilla Solheim Nore fra YoungFish, Øyvind Kråkås fra Havbrukspartner, Sondre Eide i Eide Fjordbruk, Halfdan Mellbye fra advokatfirmaet Sands, Stine Akselsen i Sjømat Norge, Aino Olaisen i Nova Sea, Ingrid A. Johnsen og Gro-Ingunn Hemre, begge fra Havforskingsinstituttet.

Norge forhandler i disse dager med Storbritannia om en frihandelsavtale som vil bestemme handelsbetingelsene til et av våre viktigste markeder i all overskuelig fremtid. Norge har nå en unik mulighet å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping.

At sjømatnæringen er blitt en råvareleverandør der en stor del av aktiviteten skjer utenfor Norges grenser kan vi som nasjon ikke være bekjent av.

En av utfordringene for sjømatnæringa er toll på bearbeidede fiskeprodukter. Flere norske selskaper produserer ferdigretter basert på sjømat, for det norske markedet. Ferdigvarer som fiskekaker, basert på torskefiske fra Norge, møter i dag toll på rundt 5 % til EU. Med svært lave marginer i utgangspunktet er denne tollen med på å bidra til at norskeide selskap er lokalisert, og produserer produkter på norske råvarer, langs vestkysten av Sverige.

Dårlige betingelser

Norsk sjømat gir opphav til mer enn 20.000 arbeidsplasser i EU. Mye av dette er industri vi kunne og burde hatt i Norge.

Stine Akselsen, fagsjef næringspolitikk Sjømat Norge. Foto: Terese Samuelsen

I dag har sjømatnæringa toll på 75 % av det som eksporteres til Storbritannia, og er ikke omfattet av det frie varebyttet i EØS-avtalen. Handelen vår med Storbritannia og andre europeiske land har derfor dårlige betingelser.

For å sikre økt bearbeiding av fisk, samt skape flere arbeidsplasser i Norge, må myndighetene benytte muligheten de har til å hjelpe sjømatnæringa inn på det britiske markedet.

Fisken vår er tuftet på eksport, og markedene er særdeles viktig. Næringa, distriktene og nasjonen Norge har nå behov for

  • Politikere som jobber for å bedre sjømatnæringens markedsadgang til vårt viktigste marked.
  • Politikere som er opptatt av at handelen med norsk sjømat har konkurransedyktige betingelser i markedene.
  • Politikere som tør å prioritere sjømat i forhandlingene.
  • Politikere som ikke ofrer sjømat til fordel for landbruk.
  • Politikere som prioriterer næringer som er lønnsomme, skaper verdier og arbeidsplasser, samt er internasjonalt konkurransedyktige.

Havet er framtida!

Det er her vi skal skape verdier slik at vi fortsatt kan utvikle norsk velferd. Det er i havet mulighetene for flere lønnsomme arbeidsplasser ligger. Det er havet som skaper arbeidsplasser langs kysten og som bidrar til aktivitet og bosetting i distriktene våre.

Lokalsamfunnene, distriktene og en offensiv næring har behov for at myndighetene griper muligheten som kom med brexit. Vi må unngå at Norges restriktive landbrukspolitikk skal være en hindring for å kunne oppnå bedre handelsvilkår med sjømat i en rekke av våre internasjonale avtaler.

Jeg har tillit til at politikerne nå benytter seg av denne unike muligheten, står opp for kysten og bidrar til at fisken blir prioritert – nå når det gjelder som mest.

Sammen med landbruket bidrar vi til selvforsyningsgraden i Norge og er stolte matprodusenter. Den store forskjellen er at sjømat utgjør en lønnsom og subsidiefri næring.