Leserinnlegg

Dette leserinnlegget er skrevet av Kristel Pedersen, HR-leder i Insula-konsernet.

– Du må spise fisk og grønnsaker, så blir du sunn og sterk jenta mi!

Jeg er neppe den eneste som har vokst opp til akkurat disse ordene fra ei kjærlig bestemor. Med en barndom i Lofoten, og en bestefar som drev fiskemottak, sto det også ofte fisk på menyen. Når sant skal sies, var det like stas med kald kveite og rømme, som med biff og bearnaise til søndagsmiddagen.

Sånn sett var det neppe behov for å mase så fælt om den fisken. På grønnsakssiden var det dog hakket verre. Kokt gulrot, raspet gulrot og gulrotstuing kan vel knapt defineres som «grønne saker». Men det gjorde nytten sin – både som tilbehør, og som det man stadig ble oppfordret til å spise for å bli sunn og sterk.

Å spise «bærekraftig»

I dag er fokus på hva vi putter i oss større enn noen gang. Men nå er det ikke bare egen helse som gjelder. Mens antallet mennesker på jorden når stadig nye høyder, krymper regnskogen, smelter isen og øker temperaturen i et faretruende tempo. Nå er det derfor viktig å spise «bærekraftig» i tillegg til sunt, slik at de som kommer etter oss kan arve en friskere jordklode.

Kostholdsrådene er mange, og formaningene enda flere. Vi bør «forminske vårt miljøavtrykk», «spise kortreist» og «høste lavt i verdikjeden». Som regel markedsføres det hele under oppfordringen: «Spis grønnere!», gjerne etterfulgt av en lang rekke tips og råd «til deg som ønsker å teste en vegansk hverdag».

Og det er her jeg kjenner at forvirringen setter inn. Riktignok har jeg blitt riktig så glad i grønnsaker i alle mulige farger siden den gang på kjøkkenet til ho 'mor. Men er det virkelig slik at fisken har gjort sitt siste sprell, og overlatt til grønnsaken alene å redde både oss og kloden?

Fisk er fortsatt sunt

Så jeg leser. Googler og undersøker. Lytter og lærer. Forskere, miljøorganisasjoner, bloggere og kostholdseksperter har alle mangt og meget å si om saken. Men mest om grønnsaken virker det som. Den kan man lese om både i fengende overskrifter, kjappe sitatutdrag og under såkalte «klimavennlige oppskrifter». Det er visst ikke bare sunt og bærekraftig å velge grønt. Det er også trendy!

Så jeg leser videre. Lenger ned i tekstene. Bak sitatene og utdragene. Forbi de catchy overskriftene og alle de velmente grønnsaksrådene. Og det er der jeg finner det; bestemors livsvisdom foredlet i vitenskapelige ord og vendinger. Jo – fisk er fortsatt sunt, norsk sjømat er mer kortreist enn mange av grønnsakene vi spiser, og mat fra havet er i all hovedsak langt mer bærekraftig enn kjøtt! Og tenk det: Nordmenn spiser fortsatt altfor lite «blått», både med tanke på egen og klodens helse. Eller som bestemor sannsynligvis ville sagt det:

– Du må spise fisk og grønnsaker, så blir både du og kloden vår sunn og sterk jenta mi!

Så har ikke bestemors milde formaning endt opp med å bli et utdatert kjerringråd likevel. Det grønne fokuset kunne like gjerne vært blått. Hadde det ikke vært for at den spreke grønnkålen er så mye mer sexy enn den trauste torsken. Eller er den egentlig det?

Selv velger jeg meg blått, med rikelig grønt som tilbehør. Fordi blått er vanvittig godt, både for ganen, kroppen og, ikke minst, for kloden!