Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 12,5 milliarder norske kroner i august. Det tilsvarer en økning på hele 2,9 milliarder norske kroner eller 30 prosent, sammenliknet med august i fjor. Hittil i år er det eksportert sjømat for 94 milliarder norske kroner. Allerede medio september vil eksportverdien passere 100 milliarder norske kroner.

Finn-Arne Egeness, sjømatanalytiker, Nordea Foto: Marius Fiskum

Handelsstatistikken forteller at de artene som ble hardest rammet av pandemien, er de som også øker mest i verdi etter pandemien. Hittil i år har det vært en økning i eksportverdien av laks på 35 prosent, mens torsken øker med 34 prosent.

Til sammenlikning er det en flatere utvikling i eksportverdien av både sild og makrell. Pelagisk fisk klarte seg godt under pandemien, fordi det er en rimelig proteinkilde med dagligvarehandelen som viktigste salgskanal.

Krevende i Europa

Irregularitet og stans i gasseksporten fra Russland til Europa via Nord Stream 1-rørledningen har ført til en kraftig økning i europeiske energipriser etter den russiske invasjonen av Ukraina. Parallelt har den europeiske sentralbanken (ECB) økt rentene for å dempe den økende inflasjonen og Storbritannia har mange utfordringer etter pandemi og Brexit.

Veksten i Europa er derfor på vei ned. Samtidig, og som en følge av dette, har amerikanske dollar styrket seg mot euro, amerikanske selskaper utlyser stadig flere nye jobber og arbeidsledigheten er rekordlav. Alle disse forholdene bidrar til å forklare hvorfor sjømateksporten til Nord-Amerika øker mer enn til Europa, både i august og hittil i år.

«Hot in herre»

Månedens sangreferanse er fra den amerikanske rapperen Nelly og hans «Hot in Herre» fra albumet Nellyville (2002). For det første er det «hot» når man ser på den relative veksten i eksportverdien av norsk sjømat, et annet poeng er at kostnadene øker kraftig som følge av den «varme krigen» krigen mellom Russland og Ukraina.

Samtidig har Brexit skapt utfordringer for den pelagiske havfiskeflåten som har mistet adgang til å fiske i britisk økonomisk sone og energiforbruket for å fiske opp makrellkvoten er betydelig.

Laks

Laksen har vist en formidabel utvikling hittil i år. Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert 121.000 tonn laks i august målt i mengde rund vekt med en verdi på 9,2 milliarder norske kroner. Det tilsvarer en økning på 7 prosent i volum og 34 prosent i verdi. Snittprisen på fersk laks med hode i august var 70 kroner per kilo, mot 57 kroner per kilo i august i fjor.

Fersk hel oppdrettslaks er den største og viktigste kategorien og sto for tre fjerdedeler av eksportverdien.

Tall fra Kontali viser at det ble eksportert 35.000 tonn laks i uke 34, samtidig som spotprisen var 59 kroner per kilo. Det tilsvarer en økning på 4 prosent i mengde og 14 prosent i pris, sammenliknet med samme uke i fjor. Det forteller om markedets enorm evne til å absorbere laks, selv i en periode hvor det er ferieavvikling for mange av lakseforedlingsfabrikkene i Europa og prisene sesongmessig er på et lavt nivå.

Flere av de norske meklerhusene forventer en negativ tilbudsvekst av laks på rundt en prosent i år. Det er første gang siden 2016 at den globale lakseproduksjonen faller. Da økte lakseprisen med nærmere 50 prosent, fra 41 kroner per kilo i 2015 til 60 kroner per kilo i 2016. Tilbudsfallet er med på å løfte lakseprisen også i år.

Tar vi utgangspunkt i eksportprisen hittil i år, samt pris og volumforventninger fra Fish Pool og Kontali for fjerde kvartal, vil lakseprisen øke med omtrent samme beløp i år som i 2016. Kombinasjonen av gjenåpningen av samfunnet etter pandemien og negativ tilbudsvekst er essensiell for å forstå prisveksten på laks i år.

Hvitfisk

Hittil i år er det landet torsk for nærmere 8 milliarder norske kroner. Målt i førstehåndsverdi har torsken dermed allerede slått rekorden fra 2020 på 7,7 milliarder norske kroner. Høye priser på høye fangstvolum forklarer de høye verdiene. Hittil i år er eksportprisen på fryst torsk 44 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Prisveksten kommer som en konsekvens av gjenåpningen av samfunnet etter pandemien, kvoteforventninger og usikkerheten rundt torsk fisket av russiske fartøy. Torsdag 6. september anbefalte den norsk-russiske forskergruppen for Barentshavet en kvotenedgang for torsk på 20 prosent i 2023. Det vil gi den laveste torskekvoten siden 2009.

Rådene antyder et ytterligere fall i kvotene i 2024. Dermed er det grunn til å tro på fortsatt prisvekst, til tross for økonomisk krevende tider i Europa. Fangstinntektene fra torskefisket vil imidlertid trolig falle neste år.

Pelagisk

For en rekke aktører i pelagisk sektor har makrellen vært den viktigste arten de siste årene. Norske fartøys manglende adgang til å fiske i britisk økonomisk sone etter Brexit skaper imidlertid usikkerhet i havfiskeflåten.

I 2020 hadde norske fartøy fisket kun 11 prosent av makrellkvoten i begynnelsen av september, med visshet om at makrellen kunne fiskes med lave fangstkostnader i britisk sone i oktober. Hittil i år er 45 prosent av makrellkvoten fisket, mot 61 prosent av kvoten på samme tid i fjor. Med økte drivstoffkostnader og lavere fangsteffektivitet, faller lønnsomheten i makrellfisket.

Markedet er imidlertid sterkt og tall fra Sjømatrådet viser at eksportprisen på makrell er 23 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Flåtens utfordring er dermed å få fisken på land til lavest mulige kostnader.

Sjømatnæringen er på full fart mot nye eksportrekorder, men veksten er essensiell for å møte økte kostnader knyttet til blant annet drivstoff, fiskefôr, lønninger og andre innsatsfaktorer. Med andre ord; «it is hot in herre».