Det lover godt for etterspørselen når europeiske forbrukere er vaksinert og mobiliteten igjen øker i løpet av sommeren.
Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 8,7 milliarder norske kroner i februar, det var en nedgang på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Hittil i år har eksportverdien falt med 11 prosent. Den viktigste forklaringen er redusert etterspørsel etter sjømat i horeca-segmentet på grunn av smittevernstiltak. Allikevel er eksportverdien den nest høyeste for februar noensinne, kun slått av februar i fjor.
Makro
Den makroøkonomiske medvinden som har hjulpet sjømatnæringen gjennom pandemien, er i ferd med å avta noe. Vaksineringen har kommet så langt at mange kan leve tilnærmet som normalt i sommer. Det er mye tidligere enn først antatt. Siden det er smitteverntiltakene som holder den økonomiske aktiviteten tilbake, vil vi kunne se en rask bedring når disse lettes.
Oljeprisen har kommet mye opp, inflasjonen er høyere enn antatt og utenlandske fastrenter har steget. Samtidig fortsetter krona å være noe svakere enn oljeprisen tilsier. Det borger for en oppjustering av utsiktene og en raskere normalisering av norsk økonomi, samtidig som boligprisveksten uroer Norges Bank. Nordea tror derfor at Norges Bank vil øke styringsrenten to ganger allerede i år.
I våre viktigste eksportmarkeder er det fortsatt smitteverntiltakene i horeca som har størst negativ effekt på sjømatetterspørselen. Færre turister og forretningsreisende påvirker også etterspørselen etter flere produkter. Når smittevernstiltakene reduseres og mobiliteten øker, er det derfor grunn til å tro på en betydelig vekst i etterspørselen etter norsk sjømat.
Laks
I laksemarkedet fortetter trenden med mer laks til lavere priser. Målt i verdi falt eksportverdien av laks med åtte prosent i forrige måned. Verdien var imidlertid 6 prosent høyere enn i februar 2019. Målt i mengde rund vekt økte eksporten med 18 prosent. Prisen på fersk laks falt fra 68,99 kroner per kilo i februar i fjor til 51,25 kroner per kilo i februar i år, tilsvarende en nedgang på 26 prosent. Den høyeste lakseprisen i forrige måned kom den siste uken i februar og kan antyde en forsiktig oppgang fram mot påske.
Kontali forventer en vekst i norsk lakseproduksjon på 95.200 tonn eller 7 prosent i år. Hittil i år har lakseeksporten økt med rundt 30.000 tonn. Dermed er nesten en tredjedel av forventet vekst tatt ut allerede i årets to første måneder, forutsatt at Kontali treffer med sine estimater. Veksten i eksportert mengde laks hittil i år, er identisk med den samlede veksten i fjor.
I forbindelse med kvartalsrapportene til de børsnoterte lakseselskapene trakk flere fram at pandemien fortsatt påvirker laksekonsumet utenfor hjemmet negativt. Selv om etterspørselen i dagligvarehandelen har økt, har det ikke vært nok til å kompensere for et svakere horeca, slik at prisene har falt. Hvis mange av de nye laksekundene i dagligvarehandelen fortsetter sitt konsum etter pandemien, samtidig som horeca åpner opp, er det grunn til å tro på en svært positiv prisutvikling i andre halvår for norsk laks.
Torsk
Førstehåndsprisene på fersk torsk har falt, slik den gjorde under den internasjonale finanskrisen og den europeiske gjeldskrisen. Førstehåndsprisen på fersk torsk i Norges Råfisklag falt med 28 prosent i februar sammenlignet med samme måned i fjor, til 25 kroner per kilo.
Til sammenligning falt prisen på fryst torsk med 25 prosent til 31 kroner per kilo. Tall fra SUROFI viser at linefanget fryst torsk har klart seg bedre enn trålfanget torsk. Eksportverdien av skreimerket torsk har falt med hele 36 prosent hittil i år og illustrerer utfordringene for torsken med et svekket horeca-marked i Europa, selv om nedgangen i februar bare var på 18 prosent.
Den observerte utviklingen i torskemarkedet forteller to ting; nemlig at etterspørselen etter torsk faller når den økonomiske aktiviteten reduseres og at det har vært et skifte i etterspørselen etter torsk. Selv om det er en kraftig relativ prisnedgang, vil førstehåndsverdien fortsatt være på et høyt nivå i et historisk perspektiv.
Pelagisk fisk
Fjoråret ble et rekordår for pelagisk fisk. Veksten har fortsatt i år og omsetningen i Sildelaget er 26 prosent høyere enn på samme tid i fjor, hvor det først og fremst er gjenåpning av loddefisket på Island som løfter førstehåndsverdien.
Eksportprisen på fryst lodde var over 18 kroner per kilo i februar, det er priser vi aldri før har sett. Prisnivået forteller at markedet nærmest skriker etter lodde, etter at kun kanadiske fartøy har fisket små mengder lodde siste to åra. Asia er det største markedet for norsk lodde, sammen med Ukrainia og Kasakhstan.
I amerikanske dollar er fiskemelprisene 12 prosent høyere enn i fjor, mens fiskeoljeprisene er 20 prosent lavere. For FMO er det fordelaktig at prisene på både soyaolje og soyamel har økt kraftig under pandemien. En sterkere krone mot amerikanske dollar og usikkerheten rundt bortfallet av MSC for kolmule, forklarer prisutviklingen på kolmule hittil i år, sammenlignet med i fjor.
Pandemien har fortatt en negativ effekt på etterspørselen etter norsk sjømat. Februar var allikevel den den nest beste februar-måneden for norsk sjømat noen gang, drevet av økt volum. Det forteller at sjømatmarkedet er sterkt og at produksjonen her hjemme øker. Det lover godt for verdiutviklingen framover. Samtidig viser sjømatnæringen at den overlever i krisetider.
