Gjestekommentar

Skrevet av styreleder i Salmar Aker Ocean,, Atle Eide. Han er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.

I DNB sier vi ofte at Silicon Valley for lakseoppdrett ligger i Norge. Det pleier å gi gjenklang i bransjen. Det er tross alt et honnørord. Og vi har alle en intuitiv oppfatning av hva det betyr; at man er best i verden. Ikke bare nummer en, men hestehoder foran de andre. En erfaren amerikansk fondsforvalter som ble interessert i lakseoppdrett, fortalte oss at når han begynte å se nærmere på bransjen ble han slått av at den i utrolig stor grad er sentrert til Norge. Han hadde aldri sett noe lignende i noen andre bransjer.

Dag Sletmo Foto: Anders H. Furuset

Men Silicon Valley betyr mer enn å være best i dag. Det betyr at man antagelig også er best i morgen. Grunnen er at det er der innovasjonen skjer. Der har man de mest krevende kundene, de beste leverandørene og de beste spesialiserte tjenesteyterne. Og de som ikke er der, men vil være best, søker seg dit.

Det mest slående eksempelet er kanskje amerikanske AquaByte som bokstavelig talt holder til i Silicon Valley – men som valgte å åpne kontor i Bergen også. Og vi ser at norske selskaper som blir kjøpt opp av utlendinger beholder virksomheten sin i Norge fordi det er «her det skjer»: Ewos, Cermaq, Pharmaq, Skretting, AquaGen, Optimar er eksempler.

Klyngeteoriens far

Å være best i morgen innebærer mer enn at man fortsetter å yte på samme høye nivå som i dag. Det betyr også at man er den som finner på de nye tingene. Noen kan vi forestille oss, andre klarer vi ikke å forestille oss – vi kan kalle de «the next thing». Altså de nye tingene som kommer etter de nye tingene vi holder på med nå.

Da Amazon i sin tid startet som en internett bokhandel, kunne man nok se for seg at de etter hvert også kunne begynne å selge musikk cd-er. Men at de 20 år senere skulle tjene mer enn halvparten av pengene sine på web skytjenester, hadde nok ingen sett for seg. «The next thing» er en opsjonsverdi som vi ikke nødvendigvis klarer å beskrive så nøye. Men vi vet at i en verdensledende klynge er den stor.

I fjor publiserte Handelshøyskolen BI en rapport (delfinansiert av DNB) som heter «En konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring». Forfatterne inkluderer sjømateksperter som Ragnar Tveterås og Bård Misund fra Universitet i Stavanger, men også Torger Reve fra BI. Grunnen til at jeg nevner Reve spesielt, er at han ikke er sjømatspesialist, men det vi kan kalle klyngeteoriens far i Norge. Få har like god oversikt over bredden av norsk næringsliv som han. Og det gjør følgende sitat fra rapporten desto mer slående synes jeg: «Havbruksnæringen er unik i norsk sammenheng fordi det er en sektor hvor vi faktisk er verdensledende på forskningsbasert kunnskapsproduksjon og innovasjon. Andre konkurranseutsatte sektorer i Norge bruker i større grad kunnskap og innovasjoner fra andre land.»

Det er en litt mer akademisk ordbruk enn min, men betyr i stor grad det samme – Norge er Silicon Valley for lakseoppdrett. Men de sier også litt indirekte havbruksnæringen er den eneste «Silicon Valley’en» vi har her til lands. Da bør vi som nasjon ta godt vare på den.

Må jobbe hardt

Hvordan gjør vi det? Det er først og fremst næringsaktørene selv som må gjøre det. De må fortsette å innovere og være på hugget selv om lønnsomheten i dag er god. De må også innovere langs nye dimensjoner som digitalisering og genetikk selv om det ligger lenger borte fra røkterens hjerte enn nye nett og stålkonstruksjoner. Men myndighetene må også bidra gjennom hele tiden å forbedre reguleringene slik at man kan få mest mulig produksjon til lavest mulig miljøavtrykk.

De må skape regulatorisk rom for ny teknologi der den nye teknologien ikke passer inn i eksisterende forskrifter, og de må selv ta i bruk ny teknologi for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for reguleringene. Også må både næringen og myndighetene huske på at de tøffeste konkurrentene ikke er de vi konkurrerer med i dag, men de vi vil møte i fremtiden. Eneste måten å møte den konkurransen på, er å jobbe hardt hele tiden for alltid å bli bedre.