- Eivind Hestvik Brækkan, analytiker i Capia: eivind@capia.no
- Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Sjømatrådet: pa@seafood.no
- Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Sjømatrådet: ikp@seafood.no
En løsning på luseproblemet og andre biologiske utfordringer er noe alle ønsker og streber etter. Ny produksjonsteknologi testes ut, og mange følger i spenning med på om landbasert oppdrett vil bli en vesentlig del av fremtidens lakseproduksjon.
Så hva vil skje om vi finner en løsning på luseproblemene, får en rask utvikling av landbaserte oppdrettsanlegg eller om lakseproduksjonen i andre land endrer seg i stor grad?
Hvordan vil det påvirke verdien av den norske laksen?
Vil prisene gå opp eller ned, og i så fall hvor mye?
For å beregne det har Sjømatrådet, sammen med analyseselskapet Capia, utviklet en global «scenariomodell for laks». Modellen gir en pekepinn på sannsynlige prisendringer ved ulike scenarioer, og vil bli nærmere belyst under et seminar på Aqua Nor- messen i Trondheim denne uken.
Lakseprisen i 2025
At prisen på de fleste produkter bestemmes av tilbud og etterspørsel' er en velkjent sak. Når tilbudet øker' faller prisen, og når etterspørselen øker, går prisen opp.
Det samme ser vi på det globale markedet der laksen selges, noe også flere studier bekrefter.
Fra oppstarten av det kommersielle lakseoppdrettet på 1980-tallet frem til rundt 2003, så vi at den økende produksjonen av laks førte til lavere priser. Fra 2003 økte imidlertid etterspørselen mer enn tilbudet, og siden 2012 har det vært lav vekst i den globale lakseproduksjonen.
Luseproblemer, algeoppblomstring og liten tilgang til nye produksjonsområder er blant hovedårsakene til den begrensede produksjonsveksten. En stadig økende etterspørsel samtidig med lav produksjonsvekst har fått prisene til å skyte i været. I dag ligger lakseprisen på rundt 60 kroner per kilo.
Prisen på norsk laks påvirkes av en rekke forhold i tillegg til luseproblematikk, algeoppblomstring og produksjonsområder. For eksempel er utviklingen i EU-markedet, hvor vi eksporterer mest, en viktig faktor. Det er også mengden laks som produseres, ikke bare i Norge, men også i land som Chile, Skottland og Island.
Likeledes ser vi at etterspørselsvekst i Russland påvirker den norske lakseprisen, selv om norsk laks ikke selges i dette markedet.
Den globale laksemodellen gjør oss i stand til å simulere effektene på verdien av norsk laks ved ulike «sjokk» i markedet. Sjokk er uforutsette og/eller betydelige hendelser som påvirker tilbud og etterspørsel. Utestengelsen fra det russiske markedet er eksempel på et sjokk på etterspørselssiden. En løsning på luseproblemene og nye produksjonsmetoder vil være eksempler på tilbudssjokk.
Ved å bruke den globale laksemodellen som redskap kan vi danne oss et bilde av hvordan lakseprisen vil se ut i 2025 ved ulike scenarioer:
Beregningene gir oss en laksepris som varierer fra 43 kroner per kilo til 81 kroner per kilo i 2025.
43 kroner kiloen for laks er sannsynlig dersom luseproblemene blir løst og derav høy vekst i produksjonen. Tallet forutsetter også en viss utvikling av landbaserte anlegg og at etterspørselen gradvis vokser noe mer enn vi har sett de siste årene.
Dersom det derimot ikke skjer noen store endringer hverken på luseproblematikken eller på landanlegg, vil produksjonsveksten være lav og lakseprisen kan komme opp mot 81 kroner per kilo.
Om landbasert oppdrett lykkes, vil prisen være noe lavere, og ligge på rundt 75 kroner kiloen. I dette scenarioet er det forutsatt at etterspørselsveksten holder seg omtrent på samme nivå som i dag.
Ingen eksakt fasit
Eksemplene i scenariomodellen illustrerer noen av flere mulige faktorer som kan påvirke lakseprisen i fremtiden. De ulike scenarioene er basert på forventninger om fremtidig tilbuds- og etterspørselsvekst, og prisene vil endres dersom forutsetningene forandrer seg.
Det er imidlertid umulig å vurdere alle tenkelige scenarioer som kan oppstå.
I modellen har vi for eksempel ikke vurdert forhold som nye handelsbarrierer mot viktige markeder eller store valutaendringer. Nye handelsbarrierer kan medføre nedgang i eksport og derav lavere laksepris, mens en styrking av den norske kronen tilbake til 2012/2013-nivå ville gitt betydelig prisnedgang målt i norske kroner.
Laksemarkedet er et marked med store svingninger, og den globale laksemodellen er ingen fasit på lakseprisen i fremtiden. Den gir oss imidlertid et bilde på de mest sannsynlige resultatene ved ulike scenarioer. Den viser også hvor sensitiv prisen på norsk laks er i forhold til endringer i tilbud og etterspørsel på markedet.
---
