Leserinnlegg

Dette leserinnlegget er skrevet av Fagsjef Havbruk i Norsk Industri, Stål Heggelund.

De totale produksjonskostnadene i norsk havbruk må reduseres for å sikre fremtidig konkurransekraft. Det er behov for industrialisering og en proaktiv tilnærming til dagens utfordringer i næringen, fremfor å bruke store ressurser på å håndtere problemene i ettertid. Norsk Industri og Stiim Aqua Cluster sine bedrifter innen olje og gass, den maritime bransjen og leverandører av fiskeri og havbruksteknologi er svært utålmodige og har store forventninger til den kommende havbruksstrategi.

Målsetning om sterk økning av produksjonen mot 2050

Myndighetenes rolle er å legge forholdene til rette og etablere økonomiske incentiver til teknologiutvikling som ganger næringens- og miljøets interesser innenfor dagens trafikklyssystem og i havområder utenfor 30 nautiske mil. Departementet og sentrale myndigheter har nå et stort ansvar for å etablere gode og langsiktige rammebetingelser for å sikre fremtidig vekst og ekspansjon i norsk oppdrettsnæring. Fra bedriftenes side trengs det betydelige teknologiske innovasjoner dersom målsetningen om en sterk økning av produksjonen mot 2050 skal kunne virkeliggjøres.

Dagens tradisjonelle teknologiplattform, som noen også betegner som «dagens hovedteknologiplattform» vil og må videreutvikles av eksisterende teknologibedrifter for å kunne ta høyde for fremtidens nye miljøkrav og standarder. Økte rammer innenfor eksisterende støtteordninger vil bidra positivt til denne utvikling i årene fremover.

Store produksjonsmessige nyvinninger er mulige om rammene tillater for det

Nye incentiver og teknologiutviklingsinitiativ fra myndighetene bør etter Norsk Industris mening, fokusere på «nye» teknologiplattformer med stort innslag av bedrifter på tvers av de blå næringene – det vil si bedrifter med stor industriell utviklingskompetanse fra olje- og gassnæringen, det maritime miljøet og havbruk. Disse miljøene har bevist gjennom den nå avsluttede utviklingstillatelsesordningen at store teknologi og produksjonsmessige nyvinninger er mulig dersom rammene tillater dette.

Norsk Industri har som nevnt store forventninger til den nye havbruksstrategien som nå utarbeides av Nærings og Fiskeridepartementet. Som innspill til et helhetlig tillatelsessystem har Norsk Industri fremmet forslag til nye typer konsesjoner og tillatelser som vil sikre et stort teknologisk mangfold, og teknologinøytralitet for bedriftene som ønsker et bredt utvalg av konkurrerende teknologier innenfor et tillatelsesregime, være seg i kystnært, eksponert eller i havbaserte områder.

Helt konkret foreslår vi at det i kystnære områder stimuleres til vekst i laksenæringen gjennom egne konsesjoner for anlegg som ikke påvirker bærekrafts indikatorer i trafikklyssystemet.

Flytende og semilukket oppdrett er særlig egnet i Norge

En vesentlig del av bakgrunnen for innspillet er at alle anlegg – uavhengig av teknologi – i dag omfattes av det samme regelverket for produksjon i sjø. Oppdrettere som ønsker å ta i bruk mer kapitalintensiv, alternativ oppdrettsteknologi, vil vanskelig kunne velge lukkede alternativer i produksjon om staten ikke differensierer konsesjonsvederlagene ut fra den målte påvirkningen på bærekraftsindikatorene i trafikklyssystemet.

Landbaserte resirkuleringsanlegg hefter ikke ved konsesjonsavgifter, noe som har resultert i en sterk økning av interessen for og bygging av landanlegg, da landbasert produksjon i prinsippet er eneste mulighet for reel vekst uten å belaste eksisterende biomasse i sjø.

Flytende- og semilukket oppdrett er særlig egnet for lokalisering i Norge og bruker våre komparative fortrinn som rent vann, egnet sjøtemperatur, en beskyttet kyst og dype fjorder. Flytende lukket oppdrett i sjø bygger videre på den kompetanse oppdrettsnæringen har fra konvensjonelle åpne merder. I den forbindelse er det viktig å påpeke at lukket og semilukket oppdrett i sjø svarer på vesentlige areal og miljøutfordringer i bransjen uten økt lusepress for villaksen, uten fôrspill, uten kobberutslipp, med slamoppsamling og med norsk teknologi.

Norsk Industri ønsker teknologiutviklingstillatelser for prosjekter innen offshore havbruksteknologi

Teknologien åpner for betydelig vekst i norsk oppdrettsnæring ved at den også kan kombineres med åpne merder. Den lukkede teknologien vil være en forutsetning for videre vekst i norsk produksjon av laks. Mye av fremtidens smoltproduksjon må ta i bruk lukket teknologi for å sikre nok mengder av smolt og storsmolt til den kommende produksjonsveksten i åpne merder i fjord, eksponerte og havbaserte områder. Dette blir også dokumentert i den nylig publiserte rapporten «Verdiskapningspotensialt og veikart for havbruk til havs».

I eksponerte farvann ønsker vi etablering av teknologiutviklingstillatelser for prosjekter innen offshore havbruksteknologi. Dette er prosjekter med store investeringer og høy finansiell risiko. Oppdrett i disse farvann krever ny teknologi og nødvendig kunnskap for å gi et mangfold av teknologier som gjennom stegvis utvikling kan etablere seg ute på mer åpne hav.

Når det gleder havbruk til havs så er det viktig at prosessen rundt tildeling av lokaliteter og tillatelser for havbruk til havs ferdigstilles raskt. Det er nå over fem år siden regjeringen fastsatte forskriften om utviklingstillatelser – i desember 2015. Vi må derfor få etablert en ordning med tilgang på biomasse slik at man kan ha trygghet for at bedrifter kan komme i gang med havbruk i åpent hav uten unødige forsinkelser. Flere selskaper har utstyr og kompetanse for å ta i bruk mer eksponerte områder langs vår kyst. Det haster nå med regulering for åpent kystnært vann, for å bruke momentet som er bygget opp ved utviklingstillatelser. Vi står dessverre i fare for å miste kompetanse og investeringsvilje dersom ventingen blir for lang.

Setter alle krefter inn på å videreutvikle dagens hovedteknologiplattform

Norge har behov for å utvikle en ny verdikjede som åpner opp for havbruksproduksjonen ut i havet. Vår visjon er at norsk lakseoppdrett skal være verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produksjon av protein. For verdikjeden fra smolt til slakteklar fisk kan dette skje gjennom valg av teknologiske løsninger som bruker Norges komparative fortrinn, lokalisering, skala og nye driftsformer, full elektrifisering av produksjonen og transportløsninger med null- og lavutslippsteknologi.

Næringen har fulgt regjeringens marsjordre – nå er det viktig for både havbruksnæringen og resten av norsk industri setter alle krefter inn på å videreutvikle dagens hovedteknologiplattform og realisere lukket, eksponert og havbasert oppdrett. For den norske industrien ligger det nå til rette for oppdrag som i sum i årene fremover vil kunne beløpe seg til flere milliarder kroner.

Tiden er nå inne til å påskynde utviklingen av næringen på industriell basis. Vi håper at den nye havbruksstrategien svarer på havnæringens ønsker om en miljøvennlig produksjonsvekst ved bruk av teknologiske løsninger som fokuserer på norsk verdiskaping og norske komparative fortrinn.