Nylig ble regjeringens Perspektivmelding lagt frem, og der kom det frem at det ekstraordinære uttakene fra Oljefondet i år og i fjor vil gi et inntektstap på nærmere 11 milliarder i «alle år» fremover. I tillegg kommer et allerede underdekket inntektsbehov, noe som tydeliggjør behovet for nye inntekter til staten – samt behovet skape nye lønnsomme arbeidsplasser.

Kort fortalt trekkes utgiftene til pensjoner og helse- og omsorgstjenester opp. Samtidig vokser skatteinntektene rett og slett for sakte, siden veksten i antall sysselsatte flater ut. Ekspertene mener derfor at det er behov for å ta nye skatte-grep for å sikre de offentlige inntektene.

Må ta et valg

Da blir det store spørsmålet hvilken skatt politikerne skal gå for? Skal folk flest få tøffere boligbeskatning med eksempelvis lavere rentefritak på boliglån. Eller skal personbeskatningen økes med noen prosentpoeng? Og fremdeles er det ingen som har nevnt en karensdag eller to i sykelønnsordningen.

Et annet alternativ kan jo være å skattlegge dem som gjerne har mest penger, nemlig lakseoppdretterne, litt tøffere enn de gjøres i dagens produksjonsskatt. Forslaget om en overskuddskatt på 40 prosent ligger allerede i skuffen til finansministeren, og det er kort vei til å hente det frem igjen. Det utgjør syv friske milliarder.

webinaret Sjømatpulsen i begynnelsen av februar uttalte både statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, at grunnrente-debatten var død. Økt lakseskatt var ikke veien å gå. Eller rettere sagt, de sa at partienes vedtak lå ved lag. Men for hvor lenge, ville ingen av dem uttale seg om?

Øystein Hage, ansvarlig redaktør i Fiskeribladet og IntraFish. Foto: Ketil Svendsen

Det er nå to år siden lakseoppdretterne lyktes med å stoppe grunnrenteskatten. Debatten gikk høyt, og saken ble etter hvert til tilnærmelsesvis sentrum-perifere-konflikt. Det ble blant annet hevdet at sentrale politikere ville tappe distriktene for verdier. På mange måter skulle lakseskatten holde liv i de sentrale strøkene og byråkratene i og rundt hovedstaden, ble det hevdet.

Flere kjente oppdrettere protesterte, og ikke minst var Ola Braanaas og Gustav Witzøe høylytte. Begge truet med utflagging. Den gamle radikaleren ytterst i Gulen i Sogn og Fjordane gikk til og med så langt som å karakterisere utspillet som tyveri av oppdretterens penger.

Forslaget endte som alle vet med den mye omtalte produksjonsavgiften, og millionene drysset utover oppdrettskommunene. Enkelte kommuner fikk så mye penger at næringsfondene nærmest este ut. De kunne nemlig ikke bruke pengene til drift, siden pengene var knyttet til laksevekst. Og vekst ville ikke komme årlig.

Siden har fordelingsnøkkelen på havbruksfondet endret seg, og kystkommunene vil ikke få så store overføringer som de først så for seg. Tidligere fikk kystkommunene 80 prosent, mens fordelingen nå er endret til 40/60. Det medførte at en kommune som Steigen i Nordland mistet 30 millioner kroner i lakseinntekter.

Vi har brukt penger som aldri før

Nå, et knapt halv år etter sist utdeling fra Havbruksfondet, kommer altså den nye Perspektivmeldingen til regjeringen. Vi har bak oss et pandemiår, og vi har brukt penger som aldri før. Utvalget peker på at det samlede meruttaket av Oljefondet på grunn av koronakrisen anslås til 180 milliarder i 2020 og 170 milliarder i år. Ekspertene mener dessuten at den største bruken av oljepenger ligger bak oss.

Derfor må det hentes inn nye friske midler til å drifte velferdsstaten vår. Utvalget peker på behovet for generelt høyere skatter. Men det er ingen politisk vinnersak å skattlegge vanlige folk hardere?

Med dette bakteppet er det ikke vanskelig å slå fast at debatten om grunnrenteskatt i oppdrett, eller annen tung skattlegging i fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt lever i beste velgående. I alle fall i Finansdepartementet.

Det er også noe leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, indirekte påpekte på Sjømatpulsen. – Hvordan vi beskatter fellesskapet er en viktig debatt, sa Støre. Samfunnskontrakten må skape hele og trygge stillinger. Det må vi sette krav til næringen på, uttalte han.

Folk flest bor i de store byene, langt fra Kyst-Norge. Nettopp derfor er det bare et tidsspørsmål før blikket igjen rettes mot den delen av landet. Lakseoppdretterne formuer blir det lett å gripe fatt i. Derfor er ikke grunnrenteskatt-debatten død.