Savnet vil bli stort for mange, og spesielt for Målfrid og resten av den nærmeste familien, men samtidig har familien en bemerkelsesverdig karriere å se tilbake på. Det er i første rekke i fiskeoppdrettsnæringen sporene etter Odd er mange og fortsatt tydelige. På mange måter var han fiskeoppdretter uten selv å være det. Han var ikke bare en næringsutvikler, men også en næringsentreprenør, en internasjonalt orientert strateg og den enkeltperson som har hatt størst betydning for å bygge plattformen som skulle til for å utvikle en ny næring som har gjort Norge ledende innen industriell akvakultur internasjonalt.

At fiskeri- og havbruksnæringa skulle bli hans arena var kanskje ikke så overraskende med oppvekst i Uransvåg på Bømlo, som eldste av fem søsken. Etter å ha utdannet seg til siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen i 1966 ble han ansatt som soussjef i Feitsildfiskernes Salgslag i Trondheim i 1967. Lite visste vel Odd den gang om at Trondheim skulle bli hans bosted fra da av og livet ut. Allerede i sildenæringen avslørte Odd seg som en næringspolitisk strateg. Noe som førte han inn i politikken som statssekretær i regjeringen Korvald fra 1972-73. Etter dette kom han tilbake til Feitsildfiskernes Salgslag som assisterende direktør fram til 1978.

I 1978 ble Fiskeoppdretternes Salgslag etablert og Odd Steinsbø ble ansatt som administrerende direktør. Han skulle også vise seg å bli salgslagets eneste administrerende direktør. I tillegg var han også fram til 1987 daglig leder i Norske Fiskeoppdretteres Forening ( i dag Sjømat Norge). Dermed fikk han det daglige ansvaret for å utvikle eiernes interesser for omsetning av produkter, samt å ivareta næringspolitiske spørsmål med separate styrer for respektive organisasjoner. Denne samordningen varte frem til 1987, hvor det på initiativ fra Odd ble foretatt et skille med å etablere egen ledelse/administrasjon for NFF for å ivareta alle medlemmer og FOS sin rolle i forhold til Råfiskloven. Årene med samordning var imidlertid en stor suksess.

Erfaringene fra sildenæringen var selvsagt gode å ha med seg inn i laksenæringen, men likevel ble dette på mange måter et helt nytt bureisingsprosjekt. Gründerne i oppdrettsnæringen hadde ambisjoner, og anført av styreleder Sivert Grøtvedt hadde de klare målsettinger for kystens nye næring. Det skulle raskt vise seg at oppdretternes og Odd Steinsbøs tanker og ideer var sammenfallende.

Den store drivkraften hos Odd i etableringen og utviklingen av FOS og oppdrettsnæringen var målsettingen om at dette skulle bli en næring for og eid av kystens folk. Verdiskapningen skulle skje på kysten og kystbefolkningen skulle få mulighet til å utvikle lønnsomme arbeidsplasser, styrke levedyktige lokalsamfunn med utgangspunkt i naturgitte fortrinn.

Dette var en bærende visjon og grunnlag for strategiene som ble utarbeidet sammen med de sentrale tillitsvalgte bestående av representanter fra generasjon 0 oppdrettere – de som så nye muligheter, var villige til å ta stor risiko som erfarte hva som må til for å utvikle dette til en lønnsom næring og styrke lokal samfunnsutvikling. Dette var representanter fra forskjellige yrkesgrupper , de fleste med opphav i fiskerinæringen, men også med bakgrunn fra landbruk, pelsdyroppdrett lærere, industriarbeidere, lokale entreprenører, rørleggere, elektrikere mfl.

Under ledelse av Odd Steinsbø framsto Fiskeoppdretternes Salgslag ganske raskt som et annerledes salgslag med aktivitet og engasjement langt utenfor det omsetningsmessige. Allerede i 1979 arrangerte salgslaget selv den første oppdrettsmessen AquaNor i Trondheim etter ide fra Odd Steinsbø, og med uttalt ambisjon om å bli det fremste internasjonale samlingspunktet for internasjonal akvakultur. Sånn ble det og sånn er det fortsatt.

Det generiske markedsarbeidet opptok også Odd Steinsbø sterkt, og under hans ledelse etablerte Markedsrådet for norsk laks kontor i USA, Spania, Frankrike og Tyskland. Norwegian Salmon ble samtidig introdusert og etablert som et brand, og ble raskt en av de meste kjente norske merkevarene i verden.

To andre hjertesaker hos Odd var kvalitetsarbeidet og avlsarbeidet. En forutsetning for vellykket markedsarbeid var et godt kvalitetssystem. Derfor ble det tidlig satt i gang et målrettet arbeid i samarbeid med Fiskeridirektoratets Kontrollverk og fiskekjøperne for å levere ensartet kvalitet i markedet, nedfelt i Kvalitetsforskrift for Laksefisk med kvalitetsklassene Superior, Ordinær og Produksjon, som fortsatt er gjeldende etter nærmere 40 år.

Avlsarbeidet i oppdrettsnæringen for å identifisere familiegrupper med de beste genetiske egenskapene ble i starten ledet av fagmiljøet ved AKVAFORSK/Norges Landbrukshøgskole, men også her tok Odd Steinsbø og FOS tak og etablerte Norske Fiskeoppdretteres Avlsstasjon på Kyrksæterøra i 1985. I dag kjent som den internasjonale genetiske aktøren AquaGen.

Alt dette lever i beste velgående og sporene etter Odd Steinsbø i oppdrettsnæringen er mange og tydelige, selv om Fiskeoppdretternes Salgslag forsvant hardt og brutalt i november 1991. Det er ingen tvil om at FOS-konkursen var en hard påkjenning for Odd, men som den fighteren han var satt han ikke lenge stille i båten. Etter få måneder satte han igjen seil som leder av oppdrettersammenslutningen Norway Royal Salmon. En stilling han hadde fra 1992 til 2003 i et selskap som i dag er blant de største i Norge og verden. Og som om ikke det var nok var han styreformann i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) fra 1998 til 2008.

I 2014 ble Odd Steinsbø tildelt Kongens fortjenstmedalje for 40 års innsats for norsk fiskeoppdrettsnæring og markedsføring av merkevaren norsk laks.

En usedvanlig leder og strateg er borte med Odd Steinsbø, men heldigvis er mange av hans ideer og initiativ fortsatt levende og i beste velgående.

Wollert Krohn-Hansen, Odd Ustad og Olav Jamtøy