Skrevet av dagleg leder Sondre Eide i Eide Fjordbruk. Eide er ein av IntraFish sine faste gjesteskribentar. Dei andre er: advokat Halfdan Mellbye, ulike bidragsytere frå Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgivar i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund, Sigrid Ratvik Østvik i Advokatfirmaet Schjødt og ulike bidragsytere frå Havforskningsinstituttet.
Reglene om overtredelsesgebyr er spesielle ved at de overlater adgangen til å ilegge straff – i form av økonomiske bøter – til forvaltningen. Forvaltningen gis deler av den myndigheten som ellers ligger hos påtalemyndigheter og domstoler. Juridisk er dette utfordrende fordi ileggelse av straff setter spesielle krav i forhold til andre forvaltningsavgjørelser.
Disse spesielle kravene følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Kravene har sammenheng med at det å ilegge straff er svært inngripende vedtak overfor de som rammes – og inngripende vedtak kan man ikke treffe uten en grundig saksbehandling som tar hensyn til rettssikkerheten til de som bøtelegges.
Har stor betydning
De siste par årene har det oppstått en juridisk diskusjon om ett av disse kravene. Diskusjonen har dreiet seg om skyld. Spørsmålet har vært om overtredelsesgebyr kun kan ilegges dersom personer hos selskapet som har brutt loven har opptrådt uaktsomt. Diskusjonen har tatt utgangspunkt i en høyesterettsdom fra 2021 som har blitt oppfattet slik at det settes et krav om personlig uaktsomhet. Etter omfattende diskusjoner i juridisk teori la regjeringen i påsken frem en proposisjon som konkluderte motsatt – med at det ikke settes noe slikt krav. Om det er siste ord i saken får fremtiden vise.
Diskusjonen illustrerer at spørsmålet om skyld og skyldgrad har stor betydning for en saklig og god behandling av spørsmål om ileggelse av overtredelsesgebyr. Det har med grunnleggende rettferdighet å gjøre. At man har opptrådt med skyld innebærer ofte at man har valgt å bryte loven i en situasjon der man kunne og burde valgt en annen lovlig handling. Da er det rettferdig å straffe. Det er imidlertid ikke rettferdig å straffe den som handlet forsvarlig og prøvde å opptre lovlig – og brøt loven fordi det skjedde noe han ikke hadde forutsett.
Skyldspørsmålet er sentralt
Når overtredelsesgebyr benyttes i akvakulturnæringen står skyld alltid sentralt. Det er et uttrykkelig minstekrav i reglene om overtredelsesgebyr i dyrevelferdsloven og i reglene om rømming. Rømming fra et oppdrettsanlegg er ikke et lovbrudd i seg selv – det er kun lovbrudd når rømmingen skyldes uaktsomhet.
I den generelle regelen om overtredelsesgebyr i akvakulturloven § 30 annet ledd settes det ikke noe minstekrav om uaktsomhet, men overtredelsens grovhet er en vesentlig del av den vurderingen som skal foretas når det avgjøres om det skal gis gebyr. All ileggelse av overtredelsesgebyr i akvakulturnæringen forutsetter med andre ord at det foretas grundige og saklige skyldvurderinger.
Uaktsomhet er den mildeste formen for skyld og den som er mest aktuelt i disse sakene. Uaktsomhet innebærer altså at man har valgt en handling som er klanderverdig i en situasjon der man burde ha gjort noe annet. En skyldvurdering skal være helt konkret og ta utgangspunkt i situasjonen på det tidspunktet da man kunne handlet annerledes. Det er bare ved å gå frem på den måten at man foretar en rettferdig skyldvurdering. Rettferdige skyldvurderinger krever både gode undersøkelser av de faktiske forhold og grundige vurderinger. Det er også ofte nødvendig med grundige utredninger før man kan treffe et inngripende straffevedtak.
Må se på risikobildet i forkant
Utfordringen ligger blant annet i at vurderingen av skyld skal foretas etter at en skade har skjedd. Etter at fisken har rømt vil det ofte være enkelt å se at rømmingen kunne vært hindret ved en handling i fortiden. Man kunne bare ha gjort det som var nødvendig for å unngå det som gikk galt. En rettferdig skyldvurdering innebærer imidlertid at man må se på det risikobildet som fremstod før rømmingen – og vurdere om det i den situasjonen var klanderverdig at man ikke forutså og forebygde det som hendte.
På samme måte må man i saker om manglende anleggssertifikat ofte sette seg inn i oppdretters vurderinger i et lengre tidsrom før anleggssertifikatet skulle på plass for å vurdere om hans valg var forsvarlige.
Spørsmålet om det er foretatt rettferdige skyldvurderinger står ofte sentralt når oppdrettere føler seg urettferdig behandlet i saker om overtredelsesgebyr. De kan både oppfatte at selskapet som sådan blir urettferdig behandlet eller at enkeltansatte blir utsatt for urimelig kritikk. I mange slike saker viser det seg også at det er saklig grunn til å klage. De skriftlige skyldvurderingene i forhåndsvarsler og vedtak gir da grunn til å stille spørsmålstegn ved om forvaltningen har vært rettferdige og grundige nok.
Overtredelsesgebyr er straffereaksjoner og de er svært alvorlige for bedrifter og ansatte selv om bedriftene i akvakulturnæringen som oftest har råd til å betale gebyrene. Det er derfor god grunn til å reagere på vedtak om overtredelsesgebyr som fremstår som urettferdige.
