Produksjonsfisk
  • Oppdrettslaks er gradert i tre klasser: Superior, ordinær og produksjonsfisk.
  • På toppen er altså superior som er velegnet til alle formål. Over 90 prosent av laksen som oppdrettes i Norge er superior.
  • På «bunnen» har vi produksjonsfisk. Det er laks av lavere kvalitet. Den kan ha kjønnsmodning, sår, misdannelser eller andre feil.
  • Produksjonsfisk (også kalt prodfisk) må feilrettes / foredles i Norge før den kan eksporteres. Dette begrunnes med faren for omdømmet for norsk laks om stygg laks kommer til markedet, men mange mener det egentlig hovedargumentet er å sikre norske arbeidsplasser i foredlingsindustrien. Det argumentet kan ikke brukes offisielt, da det vil være i strid med EØS-avtalen.

Det aller meste av laksen, over 90 prosent, er såkalt superior fisk. Den siste delen er såkalt produksjonsfisk (prodfisk). Det er den dårligste fisken, som ikke kan eksporteres ut av EØS. Denne fisken skaper også grobunn for mange arbeidsplasser på kysten, siden det kreves at den må bearbeides i Norge. Nå er imidlertid fisken i ferd med å ødelegge all goodwill til norsk oppdrettsnæring.

Midlertidig dispensasjon

Etter at koronakrisen inntraff for noen uker siden, fikk nemlig de to store lakseselskapene Mowi og Lerøy Seafood Group midlertidig dispensasjon av Mattilsynet til å eksportere produksjonsfisk ut av Norge. Betingelsen var at fisken måtte bli bearbeidet ved selskapenes egne anlegg utenfor Norge. Vedtakene gjelder foreløpig ut april.

Selskapene forsvarte dispensasjonen med at de har utfordringer både med foredling og feilretting i Norge. Et annet argumentene var det plutselig skal ha blitt så mye produksjonsfisk i Norge. I etterkant har ytterligere fire aktører, Sekkingstad, Nova Sea, Bravo Seafood og Ocean Quality, også søkt om dispensasjon.

Omfattende kritikk

Dette har resultert i omfattende kritikk fra både bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene og opposisjonen på Stortinget. Frp omtaler disse oppdretterne som «korona-profitører».

Partiet berømmer eksempelvis Salmar som har full produksjon, og har hentet inn permitterte fra det lokale hotellet. – Det er dette dugnaden handler om, ikke størst mulig kortsiktig gevinst, mener næringspolitiker Bengt Rune Strifeldt.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør IntraFish, Fiskeribladet og Tekfisk. Foto: Marius Fiskum

Også Senterpartiet er kritisk til dispensasjonen, mens fiskeristatsråd Odd Emil Ingebrigtsen (H) forsvarer vedtaket.

Kritikken skyldes at produksjonsfisken skaper grunnlag for mange laksearbeidsplasser kysten rundt, og Sjømatbedriftene mener det er tilstrekkelig kapasitet i industrien til å foredle denne fisken i Norge. Også nå i disse koronatider.

Taus storebror

Dette er noe den største bransjeorganisasjonen, Sjømat Norge, ikke har noe klart svar på. Storebror vingler som vanlig, og klarer å kommentere utspillet om produksjonsfiskens sysselsettingseffekt på følgende utydelige måte: – Det er en problemstilling som er aktuell å diskutere, var alt Øyvind André Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, klarte å si til IntraFish før helgen.

Denne diffuse kommentaren skyldes en sprikende bransjeorganisasjon. Medlemmene står mot hverandre, og ledelsen klarer heller ikke denne gangen å dra i én retning. Dette er imidlertid ganske problematisk, fordi faktum er at mange av disse arbeidsplassene i årevis har gitt næringen legitimitet.

De er blant annet brukt som et argument mot å innføre særskatter for oppdrettsnæringen, såkalt grunnrenteskatt. Dette virker det som om de mest kapitalistiske i bransjen helt har glemt.

Egoistisk og kynisk

Holdningen som enkelte lakseselskaper har vil av svært mange oppfattes som både egoistisk og kynisk. For mens resten av næringslivet prøver å holde hjulene i gang for å unngå permitteringer, gjør oppdretterne det stikk motsatte. De slår rett og slett av lyset i mange industribedrifter. Oppførselen kan i verste fall føre til ytterligere permitteringer.

Oppdretternes kyniske tilnærming vil bli lagt merke til. Ikke bare av frustrerte bedriftsledere, men også av kystordførerne og lokalpolitikerne som har kjempet for næringen mot grunnrenten. Var det så langt næringen var villig til å strekke seg, er det mange i dag som garantert tenker?

Og så mye for dugnadsånden, vil de samme lokalpolitikerne, helt sikkert konkludere.

Takk for sist

Det er bare noen måneder siden spørsmålet om grunnrenteskatt ble diskutert, og det ene selskapet etter det andre truet med å flagge ut dersom de ble skattet hardere. Argumentet mot økt skattetrykk var at de bidro så mye lokalt. De skapte mange arbeidsplasser, sa næringen. Denne måneden blir fort de samme arbeidsplassene flagget ut. Til bekostning for noen ekstra millioner på en allerede gigantisk bunnlinje.

Når Norge etter hvert kommer tilbake til normalen vil landets politikere trenge penger til å bygge landet, etablere nye arbeidsplasser og få fart på næringslivet igjen. Noen i Finansdepartementet har sikkert også behov for å fylle opp igjen Oljefondet. Da er én ting sikkert; de siste ukenes handlinger vil bli husket.

Mange vil da spørre seg hvorfor næringen ikke skal skattlegges tøffere når de kun er opptatt av kortsiktig økonomisk gevinst? Snakk om å skyte seg selv i foten.

IntraFish gjør oppmerksom på at denne kommentaren er skrevet før Sjømat Norge kom med sin pressemelding om produksjonsfisk i dag, hvor de presiserer at de mener at det er tilstrekkelig med tidsavgrenset dispensasjon til enkeltskap med strenge vilkår.

Les også: