Gjestekommentar

Skrevet av styreleder i Salmar Aker Ocean,, Atle Eide. Han er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.

Ifølge FN skal mat fra havet bli en enda viktigere del av matforsyningen på verdensbasis. Helsemyndighetene i de fleste land i Europa har i mange år anbefalt befolkningen å spise fisk til middag en eller flere ganger i uken. I Norge anbefales voksne et inntak som tilsvarer totalt 300-450 gram fisk i uken, hvorav minst 200 gram bør bestå av fet fisk som laks og ørret. Disse kostrådene er basert på nasjonal og internasjonal forskning som konkluderer med at et regelmessig inntak av fisk er assosiert med en rekke helsefordeler, blant annet redusert risiko for død som følge av hjertesykdom hos voksne og normal utvikling av hjernen hos fostre og ammende spedbarn hvor mor spiser fisk.

De fleste av oss som spiser laks, spiser oppdrettslaks av typen atlanterhavslaks. Hva fileten til oppdrettslaksen inneholder påvirkes sterkt av hva fisken selv spiser. Over de siste tiårene har fôret til den norske oppdrettslaksen endret seg drastisk.

Tidligere bestod fiskefôret av hovedsakelig marine ressurser som fiskemel og fiskeolje, mens det i dag består av betydelige mengder vegetabilske ingredienser som blant annet soya, raps, hvete, mais og solsikke. Det tar omtrent tre år å produsere en oppdrettslaks, og det spises omtrent 14 millioner måltider med norskprodusert oppdrettslaks hver eneste dag rundt omkring i verden. Som ernæringsforskere stiller vi da spørsmålet: når protein- og fettkildene til laksen går fra å være animalske til å bli plantebaserte, hva skjer da med næringsstoffene i laksefileten, og vil oppdrettslaksen fortsatt kunne bidra med viktige næringsstoffer?

Redusert innhold av omega-3 fettsyrer

Havforskningsinstituttet har de siste 15 årene samlet inn over 1000 oppdrettslaks fra ulike oppdrettsanlegg rundt omkring i Norge og analysert dem for en rekke ulike næringsstoffer. Analysene av laksefiletene viste at mengden av omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som er de fettsyrene som hovedsakelig trekkes frem til å bidra til positive helseeffekter, er mer enn halvert de siste 15 årene som følge av endringene i fôret.

Likevel er oppdrettslaksen fremdeles en av de beste kildene vi har til disse sunne fettsyrene; én porsjon oppdrettslaks per uke er fortsatt tilstrekkelig til å dekke det ukentlige behovet for EPA og DHA for friske voksne. Vi så også at nivået av vegetabilske omega-6 fettsyrer har tilsvarende steget, noe som er som forventet når fôret i dag består av en større andel vegetabilske ingredienser. Mengden omega-6 fettsyrer som vi får i oss ved å spise én porsjon oppdrettslaks er allikevel lavere enn andre matvarer som inneholder vegetabilske oljer.

Typisk for et vestlig kosthold er at inntaket av omega-6 fettsyrer er mye høyere enn inntaket av omega-3 fettsyrene, og vi anbefales å øke inntaket av omega-3 fettsyrer slik at det utgjør minst 1% av det totale energiinntaket.

Så fjong kan laksen bli på julebordet - for deg som vil briefe med kokkekunnskapene! Foto: Arkivfoto Norges Sjømatråd

God kilde til vitamin B 12 og vitamin D

Vitamin B 12 er et animalsk vitamin som kun finnes i animalske matvarer som kjøtt, fisk, egg, og melk- og meieriprodukter. Et for lavt vitamin B 12 inntak kan være et problem for grupper som over lengre tid ekskluderer animalske matvarer fra kostholdet, som for eksempel vegetarianere og veganere. Resultatene fra vår studie viste at innholdet av vitamin B 12 i oppdrettslaks har steget noe over de siste 15 årene, samt at oppdrettslaksen fremdeles kan regnes som en ypperlig kilde til vitamin B 12. Én middagsporsjon er tilstrekkelig til å dekke langt over 100 prosent av dagsbehovet for vitamin B 12 for både voksne og små barn.

Et for lavt vitamin D inntak er en helseutfordring blant mange som bor i Norge, spesielt fordi vi ikke kan regne med å få vitamin D som følge av sollyseksponering i vinterhalvåret. Et fåtall matvarer kan regnes som gode kilder til vitamin D, og fet fisk som laks er én av dem.

Flere har utrykt bekymring over at endringer i fiskefôret kan ha påvirket innholdet av vitamin D i laksefiletene og dermed også oppdrettslaksens evne til å bidra til å sikre en adekvat vitamin D status. Resultatene våre viste imidlertid at innholdet av vitamin D har holdt seg relativt stabilt over de siste 15 årene, selv om fôret til oppdrettslaksen har endret seg mye. Én porsjon oppdrettslaks er fremdeles nok til å dekke over 100 prosent av dagsbehovet til en voksen person, og oppdrettslaksen kan derfor trygt regnes som en svært god kilde til vitamin D.

Dårlig kilde til jod

Fisk og sjømat er den matvaregruppen i kostholdet som inneholder mest jod. Det er imidlertid først og fremst magre fiskearter som torsk, hyse, lyr, brosme og sei som inneholder jod, og ikke de fete fiskeartene. Oppdrettslaks regnes derfor per i dag som en dårlig kilde til jod. Resultatene våre viste at én porsjon oppdrettslaks kun dekker omtrent 6 prosent av det daglige behovet for jod for voksne og små barn. Selv om det var et noe høyere jodinnhold i oppdrettslaksen før, var ikke én porsjon nok til å dekke mer enn 10 prosent av dagsbehovet for voksne og små barn i 2005 heller. Dette betyr at for grupper som er i risiko for å ha et for lavt jodinntak, som gravide, ammende og unge kvinner, vil ikke oppdrettslaksen være en god nok kilde til å bidra vesentlig til et tilstrekkelig jodinntak.

Oppdrettslaksen er fortsatt næringsrik

Denne studien har strukket seg over en periode på 15 år, og har dermed gitt oss et godt bilde på hvordan sammensetningen av næringsstoffer i oppdrettslaksen har endret seg over de siste årene. Selv om endringer i fiskefôret har medført en reduksjon i mengden av marine omega-3 fettsyrer, kan vi fortsatt trygt si at oppdrettslaksen er en betydningsfull bidragsyter både til disse fettsyrene og til andre viktige næringsstoffer, som for eksempel vitamin B 12 og vitamin D. Denne kombinasjonen av næringsstoffer gjør at oppdrettslaksen fortsatt kan bidra til en bedre ernæringsstatus både hos oss i Norge og i andre land hvor den norske oppdrettslaksen spises.

Om forfatterne:

Amalie Moxness Reksten er klinisk ernæringsfysiolog og Ph.d.-student ved Universitetet i Bergen med arbeidsplass på Havforskningsinstituttet.

Lisbeth Dahl er seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og er med i prosjektgruppen i VKM som for tiden gjennomfører en nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold.

Lise Madsen er forskningssjef for Sjømat og ernæring ved Havforskningsinstituttet og affiliert professor ved Biologisk Institutt ved Københavns Universitet.