Oppklaringer om fiskeslam som gjødsel

David Tehrani skriver i sitt innlegg datert 3. september om mulighetene for å bruke næringsrikt fiskeslam som substrat i proteinproduksjon basert på insekter og tunikater, og legger vekt på hvordan regelverket må legges bedre til rette for at denne verdifulle ressursen kan tas vare på, noe som kun i begrenset grad gjøres i dag.

Vi i Terramarine videreforedler dette slammet til etterspurte gjødselprodukter både for det norske og det globale markedet, og leste Tehranis kommentar med stor interesse, men også med en viss undring.

At slammet inneholder verdifulle næringsstoffer som vi bør bli bedre til å ta vare på, er en påstand det er lett å være enig i. Det slammet som går ut i sjøen i dag tilfører næringsstoffene til sjøen lokalt, og er en begrensende faktor når det gjelder mulighetene for videre volumvekst i kystnære områder. Dessuten representerer det også en ubalanse på globalt nivå. Import av fiskefôr og tilhørende råstoffer utgjør mengder av nitrogen, fosfor og organisk karbon som langt overgår de mengdene av disse stoffene som eksporteres igjen i form av fisk. Vi er med andre ord en betydelig netto importør av næringsstoffer, samtidig som andre områder i verden har en motsatt situasjon: Netto eksport gjennom landbruksprodukter, og en utarming av landbruksjorda og stort behov for tilførsel av næringsstoffer.

Ikke noe forbud

At slammet er verdifullt, og at næringsstoffene bør gjenvinnes er altså helt i overensstemmelse med Terramarines verdensanskuelse. Men videre i sitt innlegg gir Tehrani en situasjonsbeskrivelse det er vanskelig å kjenne seg igjen i:

Har EU lagt ned forbud mot å bruke fiskeslam som gjødsel?

Nei, dette er villedende. EUs seneste gjødselforordning inkluderer ikke fiskeslam som en spesifisert kilde til gjødsel, men dette skyldes i stor grad at denne type organisk gjødselindustri fremdeles er ung, og at EU-byråkratiet har svært omfattende krav til dokumentasjon som det tar tid og betydelig forskningsinnsats å utarbeide. Det arbeides i dag med saken fra flere hold, inkludert norske myndigheter og fra sjømatnæringen selv. EUs medlemsland står dessuten fritt til å fortsette å bruke sine nasjonale regelverk, og kan dermed i praksis gjerne benytte fiskeslam i gjødsel-øyemed. Ikke noe forbud der, altså. Kanskje refereres det til den seneste revisjonen av industriutslippsdirektivet, men heller ikke det er til hinder for å bruke norsk oppdrettsslam som gjødsel.

Må alt samles opp?

Må alt fiskeslam fra oppdrettsnæring samles opp fra 1. desember som følge av en ny lov?

Nei. De lukkede anleggene både på land og i sjø skal som et utgangspunkt samle opp fiskeslam. Men det er utfordrende å samle opp 100 prosent av dette slammet, og det vil i praksis gjerne være et minstekrav om oppsamlingsandel som betingelse for konsesjonen, samt foreligge en utslippstillatelse for den andelen som ikke fanges opp. Disse tillatelsene administreres løpende av statsforvalterne, og det er så vidt oss bekjent ingen endring i dette på trappene.

Er driveren bak gjødseleksporten et mer rigid regelverk i vår del av verden enn i Sørøst-Asia?

På ingen måte. Driveren er en netto ubalanse i matjordas næringsinnhold som oppstår som følge av at vi sender mat og andre landbruksprodukter fra fruktbare landbruksregioner til land som vårt eget, med mindre gunstig klima og kortere vekstsesong.

Konsekvensen er en transport av næringsstoffer som jorda og landbruksindustrien er avhengige av, og som bør tilbakeføres til industrier som etterspør dem. Vietnam er en betydelig landbruksnasjon og utgjør et gjødselmarked på omkring 5 milliarder USD. De har selvfølgelig regelverk med krav til håndtering og innhold i importerte varer, og de har en stor og raskt økende etterspørsel etter næringsstoffer som norske oppdrettsaktører i dag besitter i form av slam. Å tilbakeføre disse næringsstoffene til områder der det er etterspørsel og betalingsvilje gir ikke bare økonomisk mening, men er også en god miljøhistorie!

Spennende felt

Alternative proteinkilder som for eksempel Pronofas insektlarver er et spennende felt, og dersom dette etter hvert utvikler seg til å bli en næring i industriell skala kan det også være et positivt bidrag til næringens miljømessige bærekraft. Men i påvente av en slik løsning har vi altså allerede i dag et globalt marked som etterspør slammets innhold i form av gjødsel.

Også restproduktene etter Pronofas fluelarveproduksjon kan være aktuelle som ingredienser i produksjon av høykvalitets gjødselprodukter tilpasset landbruket i regioner med behov som skiller seg fra norske bønders. Terramarine inviterer gjerne til samarbeid om å kanalisere også denne fraksjonen inn i et stort og hurtig voksende marked for organisk gjødsel!