På nytt taper de mindre selskapene kampen om konsesjonene. Fiskeriministeren legger opp til nok en skjønnhetskonkurranse
Tirsdag lanserte fiskeriministeren sine nye planer for laksevekst, men heller ikke denne gangen har regjeringen tenkt på de mindre lakseselskapene. Konsekvensen vil bli ytterligere konsolidering i havbruksbransjen.
I dag åpnet den store Aqua Nor-messen i Trondheim, og for første gang på to år samles sjømatnæringen til debatt og sosialt samvær. Samtidig vil messen vise for en hel verden hvor digital og fremtidsrettet den er blitt. Næringen betyr nå mer for Norge enn noen gang tidligere. Da var det på tide at regjeringen legger opp til mer bærekraftig vekst.
Mye prosjekter
Regjeringen varsler en ny runde med utviklingskonsesjoner, som kan gi vekst utover trafikklysordningen. I form av konsesjoner for lukkede anlegg i sjø, vil ministeren skape vekst. Det skal deles ut konsesjoner på 15.000 tonn, og det vil være mulig å få inntil ti konsesjoner. Det legges tre objektive kriterier til grunn for å få konsesjon:
- Null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus.
- Minimum 60 prosent oppsamling av slam.
- Det vil også stilles krav til rømningssikkerhet
Forrige gang det ble delt ut utviklingskonsesjoner var vilkårene svært vage, og stort sett knyttet til nyskapende teknologi. Dermed var det også tilfeldig hvem som fikk gjennomslag for sine storslåtte planer. På nytt sauser ministeren inn ordene innovasjon og poeng for nyskapende teknologi. Dermed legger han nok en gang opp til en NM i søknadsskriving.
Favoriserte de store
Forrige runde fikk regjeringen også kritikk for både å favorisere de største og mest spektakulære prosjektene, slik at det stort sett var de største selskapene som stakk av med de lukrative konsesjonene. Eksempelvis fikk både Nordlaks og Salmar gjennomslag for sine prosjekter, mens mindre aktører måtte se langt etter mulighetene.
Dette kunne illustreres i hjertesukket til Jacob Palmer Meland i lurøyselskapet Lovundlaks, som mente det er synd dersom det var ingeniørene med bakgrunn fra oljenæringen som alene skulle få sette premissene for den pågående teknologiutviklingen i norsk oppdrettsnæring.
Satser i sjø?
De lukkede prosjektene som har vært planlagt har nærmest stoppet opp. Eksempelvis har det blitt lite ut av det mye omtalte «Egget». Også andre sjøprosjekt har nærmest strandet.
Professoren mente oppdrett i lukkede anlegg i sjø burde likestilles med landbasert oppdrett. Disse anleggene bidrar ikke til spredning av lus. De er trafikklysnøytrale og kan gå inn i en egen klasse.
Tveterås konkluderer med at det bør innføres egne kommersielle tillatelser for sertifiserte lukkede anlegg i sjø – og samtidig gir mulighet for videre innovasjon og utvikling gjennom innovasjonstillatelser som også omfatter lukkede sjøanlegg.
Hvem kjøper vekst?
Det er nettopp dette ministeren har gjort, men samtidig ligger det få gulrøtter i ordningen når disse konsesjonene legges ut på anbud. Fra før vet vi at en konsesjon koster rundt 150-200 millioner, slik at vekst i lukkede anlegg i sjø fort kan bli en dyr affære. Det er ikke vanskelig å spå hvem som vil komme til å kjøpe denne veksten.
Resultatet av denne nye innovasjonskonkurransen vil dermed fort bli at det er de største som tar storeslem. Det er langt fra sikkert at det er til det beste for Distrikts-Norge. Det er overraskende å se at regjeringen ikke klarer å se hva de mindre og mellomstore bedriftene har behov for.