I dag åpnet den store Aqua Nor-messen i Trondheim, og for første gang på to år samles sjømatnæringen til debatt og sosialt samvær. Samtidig vil messen vise for en hel verden hvor digital og fremtidsrettet den er blitt. Næringen betyr nå mer for Norge enn noen gang tidligere. Da var det på tide at regjeringen legger opp til mer bærekraftig vekst.

Mye prosjekter

På selve messen vil det ene selskapet etter det andre presentere nye teknologiske prosjekter som skal bringe næringen fremover, men kanskje det aller mest interessante er nyheten fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) kom med. Det kan forhåpentlig gi næringen nye kvantesprang fremover.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør i Fiskeribladet og IntraFish.

Regjeringen varsler en ny runde med utviklingskonsesjoner, som kan gi vekst utover trafikklysordningen. I form av konsesjoner for lukkede anlegg i sjø, vil ministeren skape vekst. Det skal deles ut konsesjoner på 15.000 tonn, og det vil være mulig å få inntil ti konsesjoner. Det legges tre objektive kriterier til grunn for å få konsesjon:

  • Null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus.
  • Minimum 60 prosent oppsamling av slam.
  • Det vil også stilles krav til rømningssikkerhet

– I praksis betyr det kystnære, lukkede anlegg. Men det er med dagens teknologi. Vi kan ikke utelukke at det kommer andre løsninger, sa Ingebrigtsen til IntraFish/DN på morgenkvisten tirsdag.

Forrige gang det ble delt ut utviklingskonsesjoner var vilkårene svært vage, og stort sett knyttet til nyskapende teknologi. Dermed var det også tilfeldig hvem som fikk gjennomslag for sine storslåtte planer. På nytt sauser ministeren inn ordene innovasjon og poeng for nyskapende teknologi. Dermed legger han nok en gang opp til en NM i søknadsskriving.

Favoriserte de store

Forrige runde fikk regjeringen også kritikk for både å favorisere de største og mest spektakulære prosjektene, slik at det stort sett var de største selskapene som stakk av med de lukrative konsesjonene. Eksempelvis fikk både Nordlaks og Salmar gjennomslag for sine prosjekter, mens mindre aktører måtte se langt etter mulighetene.

Dette kunne illustreres i hjertesukket til Jacob Palmer Meland i lurøyselskapet Lovundlaks, som mente det er synd dersom det var ingeniørene med bakgrunn fra oljenæringen som alene skulle få sette premissene for den pågående teknologiutviklingen i norsk oppdrettsnæring.

– Utlysingen av utviklingskonsesjoner har utvilsomt vært en stor suksess, det får næringen til å tenke nytt og det er en del spennende og gode prosjekter som presenteres. Men det bekymrer meg at svært mange av de tildelte konsesjonene så langt har gått til landets 20 største oppdrettsselskaper, sa Meland i 2017.

Vi håper flere enn de bare største lakseselskapene får gjennomslag for sine nye utviklingskonsesjoner. Det vil sikre et fortsatt differensiert næringsliv på kysten.

Satser i sjø?

Tirsdagens nyhet viser imidlertid at regjeringen har fulgt opp Ragnar Tveterås-rapporten fra tidligere i år, som pekte på at det ikke lå gode nok initiativordninger til å starte oppdrett i sjø, i motsetning til på land. Det har ført til en oppblomstring av landanlegg på kysten, men svært lite utvikling i sjø.

De lukkede prosjektene som har vært planlagt har nærmest stoppet opp. Eksempelvis har det blitt lite ut av det mye omtalte «Egget». Også andre sjøprosjekt har nærmest strandet.

Professoren mente oppdrett i lukkede anlegg i sjø burde likestilles med landbasert oppdrett. Disse anleggene bidrar ikke til spredning av lus. De er trafikklysnøytrale og kan gå inn i en egen klasse.

Tveterås konkluderer med at det bør innføres egne kommersielle tillatelser for sertifiserte lukkede anlegg i sjø – og samtidig gir mulighet for videre innovasjon og utvikling gjennom innovasjonstillatelser som også omfatter lukkede sjøanlegg.

Hvem kjøper vekst?

Det er nettopp dette ministeren har gjort, men samtidig ligger det få gulrøtter i ordningen når disse konsesjonene legges ut på anbud. Fra før vet vi at en konsesjon koster rundt 150-200 millioner, slik at vekst i lukkede anlegg i sjø fort kan bli en dyr affære. Det er ikke vanskelig å spå hvem som vil komme til å kjøpe denne veksten.

Resultatet av denne nye innovasjonskonkurransen vil dermed fort bli at det er de største som tar storeslem. Det er langt fra sikkert at det er til det beste for Distrikts-Norge. Det er overraskende å se at regjeringen ikke klarer å se hva de mindre og mellomstore bedriftene har behov for.

På sikt kan ordningen føre til ytterligere konsolidering og flere oppkjøp slik vi har sett den siste tiden.