På tide å akselerere det grønne skiftet for oppdrettsnæringa?

Det publiseres stadig dårlige prognoser for det globale miljøet som følge av økende klimagassutslipp og minkende naturmangfold. Problemene rokker ved vårt eksistensgrunnlag og må naturligvis adresseres på mange måter samtidig. Herunder må norske myndigheter ansvarliggjøres for å tilrettelegge for miljøavtrykket til alle norske næringer – oppdrettsnæringa inkludert.

Visjoner om at oppdrettsnæringa skal være miljømessig bærekraftig i 2030 har bred støtte politisk og i næringa selv. Overgangen til miljømessig bærekraft omtales ofte som det grønne skiftet. Hvordan bruker myndighetene regulering for å styre mot det grønne skiftet? Artikkelforfatterne har nylig publisert en studie som diskuterer dette. Er visjonene innen rekkevidde?

Må ha klare mål

Det er bred politisk konsensus om at akvakulturnæringa skal være miljømessig bærekraftig i 2030. Å styre mot bærekraft krever et klart mål og effektive virkemidler (f.eks. ved bruk av reguleringer i lov og forskrift) for å nå målet. Den nye EU-forordninga om en taksonomi for bærekraftige investeringer har omsider definert hva som anses som miljømessige bærekraftige aktiviteter. Miljømessig bærekraftige aktiviteter må bidra positivt til ett av seks miljømål og ikke forringe de fem andre.

Miljømålene er:

• 1) Å motvirke klimaendringer
• 2) Å tilpasse til klimaendringer
• 3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
• 4) Omstilling til en sirkulær økonomi
• 5) Forebyggelse og bekjempelse av forurensning
• 6) Beskyttelse og gjenoppretting av naturmangfold og økosystemer.

En slik definisjon og konkretisering av bærekraft foreslår vi at norske politikere og myndigheter lar seg inspirere av, samt at disse klargjør sin egen forståelse av bærekraft.

Dagens regulering

For hvordan kan man styre mot bærekraft uten et klart mål? Vi har nylig publisert ent studie som undersøker om norske myndigheter bruker reguleringer som virkemiddel for å akselerere det grønne skiftet for oppdrettsnæringa. Funnene i vår studie viser at det ikke stilles spesifikke krav gjennom reguleringer til at akvakulturnæringa skal bidra positivt til noen av de nevnte miljømålene.

Videre viser studien at norske myndigheter jevnt over heller ikke krever at næringa skal forbedre sin negative påvirkning på noen av miljømålene, for eksempel ved å stille krav til næringas karbonavtrykk. Norske myndigheter fokuserer i sin regulering heller på matfiskproduksjonsfasen i sjø og på to undermål av det sjette miljømålet: nemlig lakselus og rømming. Disse undermålene er selvsagt viktige, men representerer på ingen måte bredden av miljøproblemer hele verdikjeden til en samlet oppdrettsnæring bidrar til.

Trenger vi reguleringer?

Man kan spørre seg om vi trenger reguleringer når også næringa selv har visjoner om bærekraft i 2030. Hvis man kan se for seg at ønskede forbedringer i akvakulturnæringa skjer frivillig, trenger man kanskje ikke bruke det virkningsfulle verktøyet reguleringer. Strategien til regjeringene så langt har vært å indirekte stimulere til bærekraft, f.eks. gjennom å støtte forskning og innovasjon som ser på måter å forbedre klimaavtrykket til fôr.

Men for å vite om man vil nå målet om bærekraft i 2030, må visjoner kombineres med harde fakta. Kronikkforfatterne er ikke kjent med at det finnes en nasjonal oversikt over tiltak, estimert effekt, risiko og skalerbarhet av foreliggende bærekraftsinitiativer. En slik oversikt kunne indikert progresjon og scenarier for bærekraft i 2030, og om det var behov for strengere (eller mindre strenge) tiltak som reguleringer.

Det kan videre tenkes at næringa selv ønsker en mindre streng miljøstandard enn myndighetene, som i så fall gjør at næringa aldri vil oppnå myndighetenes standard uten regulering. Videre viser en studie av Aarset med flere fra 2020 en trend av passiv tilpasning til eksterne krav i bærekraftspraksisen til representanter fra lakseoppdrettsnæringa, som kan tyde på at regulering er nødvendig. På dette grunnlaget virker det heller tvilsomt at bærekraftsvisjonene for 2030 vil bli møtt i et regulation-of-business-as-usual scenario.

Vekst … i miljøavtrykk

Norske myndigheter har gjennom en årrekke tilrettelagt for vekst i oppdrettsnæringa. Når det, som vår studie viser, ikke stilles krav til løpende forbedring mot miljømål for eksisterende aktører, innebærer veksten i næringa en kontinuerlig vekst i næringas miljøavtrykk totalt sett. Hvordan rimer det med det grønne skiftet og overgangen til miljømessig bærekraft? I Hurdalsplattformen har regjeringa fremsatt at opprydding i regelverket for akvakultur skal skje bl.a. for bedre bærekraft. Vi venter dermed i spenning på hva som kommer!