En tredjedel av norsk oppdrettsnæring eies fra utlandet. Samtidig går halvparten av utbyttet ut av landet, viser en ny studie. Andelen som eies av utenlandske interesser har også økt de siste årene, noe som forteller at det er viktig å bedre forholdene for de små og mellomstore oppdretterne på kysten. Fortsetter utviklingen mot mer utflagging, vil spørsmålet om et økt skattetrykk bli aktualisert igjen.
Forsket på eierskap
Forskerne Linda Nøstbakken og Simon Flatebø Selle ved Norges Handelshøyskole har undersøkt eierskapet til norsk oppdrettsnæring, samtidig med at de har fått frem hvor overskuddene fra oppdrettsaktiviteten går. Tallene fra 2018 viser at det ble betalt ut 13,2 milliarder i utbytte.
Av dette gikk nesten halvparten, det vil si 6,4 milliarder, til utlandet. Dette kommer av at det er spesielt stort utenlandsk eierskap i enkeltselskap, slik som Mowi. I 2018 var 36 prosent av den norske produksjonskapasiteten eid av utenlandske aktører. Det er en økning fra 32 prosent i 2015, ifølge studien.
Forskerne påstår de blir overrasket over funnene om det økte utenlandske eierskapet, noe som er en underlig konklusjon. Det er nesten mer overraskende at de er overrasket, enn at utviklingen er blitt slik den er blitt. De fleste av de store aktørene er notert på Oslo Børs, og investorene har lenge sett mulighetene i norsk oppdrett. Dette er en utvikling som bare har gått en vei.
At mer av overskuddet dermed også har forsvunnet ut av landet er er naturlig konsekvens av dette, men er samtidig er poeng som underlig nok er brukt lite i den store skattedebatten som har foregått her hjemme de siste månedene.
Skattedebatten
Funnene fra de to NHH-forskerne ble nylig presentert på nyhetsstedet E24, og for dem som blant annet kjenner Nøstbakkens synspunkter på hvordan næringen bør skattlegges burde ikke det være overraskende at nyheten presenteres mer eller mindre samtidig med med at debatten rundt skattleggingen av oppdrettsnæringen er på sitt kraftigste.
Myndighetene må sørge for at tildelingskriteriene styrker det lokale eierskapet.
Mens regjeringen ønsker en produksjonsavgift, som fører til økte inntekter til staten og en mindre andel til kommunene, vil det offentlige skatteutvalget innføre en grunnrente på 40 prosent på overskuddet. Funnene i denne analysen vil på mange måter gi næring til en slik argumentasjon, og nok på mange måter være et godt argument for økt statlig skattlegging. Det synspunktet er den siste tiden nesten forsvunnet i det offentlige ordskiftet, i takt med at landets kystordførere har innsett realiteten i regjeringens produksjonsavgift-forslag.
Det er ikke noe galt med utenlandsk eierskap, ikke minst i en bransje som oppdrettsnæringen, siden sektoren er både lønnsom og har behov for sterke kapitalkrefter i ryggen. Det er bra at Norge er et attraktivt land å investere i. Samtidig er det riktig å spørre seg om hvor mye av arvesølvet det er riktig å selge ut av landet.
Glemmer de minste
I debatten rundt overskudd og grunnrente er det lett å glemme de mindre og mellomstore bedriftene som er lokaleide. Det er de som skaper arbeidsplasser og bygger lokalsamfunn. Disse selskapene har tradisjon for å legge mer igjen i lokalsamfunnene. I den store skattedebatten ties ofte dette i hjel.
Dette er også noe en rekke mindre aktører er opptatt av. Eksempelvis mener Morten Lorentsen i Gifas det er viktig å høyne statusen til lokalt eierskap. Dette bør myndighetene ta hensyn til når de eksempelvis lyser ut nye utviklings- og oppdrettskonsesjoner. Det kan skape tryggere lokal forankring – og motvirke at den utenlandske kontrollen over næringen øker.
Derfor er det på tide å ta mer hensyn til denne gruppen oppdrettere enn det som har vært tilfelle de siste årene. Ikke minst har tildelingen av vekst vært preget av det. Myndighetene må sørge for å styrke det lokale eierskapet.
