Oppdrettsselskapet Mowi varsler søksmål mot staten fordi de mener den nye grunnrenteskatten favoriserer de minste oppdretterne til fordel for de store. Bakgrunnen er at regjeringen innfører et bunnfradrag på 70 millioner kroner, slik at det kun er selskapene med overskudd større enn dette som skattlegges.
Skatten kritiseres også fordi den får tilbakevirkende kraft ved at det ikke gis fradrag for kostnader som var påløpt fisk som sto i sjøen ved årsskiftet 2022/2023. Angrepene på grunnrenten kommer etter at lakseselskapene denne uken har lagt frem rekordtall. Høy laksepris og svak krone er gull verdt for selskapene.
Likevel truer altså Salmar-eier Gustav Witzøe med utflagging, mens Mowi-topp Ivan Vindheim rasler med sablene. Samtidig er lakseorganisasjonen Sjømat Norge svært ullen på om dette er fornuftig politikk, noe en telefon til noen av landets pr-rådgiver ville forklart dem at det ikke er.
Bredt flertall
Det er bredt politisk flertall for grunnrente i oppdrett, og innretningen er slik at de med de største overskuddene må betale mest. Bunnfradraget vil bety at en del mindre lokaleide selskapene skattlegges mildere, noe som er i tråd med Senterpartiets skatte- og næringspolitikk.
I dette bildet er det viktig å huske på at eierne av de små og mellomstore selskapene fikk økt formuesskatt på konsesjonene i 2022. Ingen hørte noe fra Salmar og Mowi da de ikke-børsnoyerte fikk den skatteskjerpelsen.
Konflikten rundt tilbakevirkende kraft er mer diffus, og vi har forståelse for oppdretterens frustrasjon. Å endre spillereglene på denne måten er politisk dårlig håndverk, og skaper lite forutsigbarhet i skattepolitikken.
Vi har likevel vanskelig for å se at Mowi vil nå frem juridisk mot disse politiske vedtakene. Dette underbygges av jusprofessor Finn Arnesen som til Dagens Næringsliv påpeker at fisk er unntatt EØS-avtalen, og at hele argumentasjonen til Mowi fremstår som fantasifull.
Ikke første gang
Det er ikke første gangen lakseoppdretterne går til sak mot staten når de er uenig i innføringen av nye lover, regler og politiske vedtak. Vi har frisk i minne vestlandsoppdretterne som gikk til sak mot staten fordi de var uenig i innretningen på trafikklys-ordningen, og hvordan rødt lys for vekst fikk konsekvenser for en hel næring.
Argumentet den gang var at de politiske vedtakene ville være en form for kollektiv straff for oppdretterne i et helt område. Etter to rettsrunder endte søksmålet med et totalt mageplask for oppdretterne.
Også i andre saker knyttet til vekst har oppdretterne vært flittige brukere av advokater. Selv om Mowi har penger nok til å hyre en hel advokatstand, tviler vi på om de vil lykkes noe bedre enn det de 25 oppdretterne på Vestlandet gjorde.
Vi tror derfor landets andre oppdretterne gjør klokt ikke å henge seg på Mowi i denne saken. Vi frykter næringen knapt innser hvilket bilde de er i ferd med å skape av seg selv når de kommer med slike utspill.
Da rekordresultatene ble lagt frem samtidig med at sabelraslingen startet, forsvant nemlig siste rest av folks sympati. Hadde næringslivstoppene snakket med noen flere gjennomsnittsnordmenn ville de forstått det. Det er egentlig bare trist.
Snakkisen
Til og med hos aktørene som var til stede laksemessen Aqua Nor i Trondheim denne uken var konsekvensene av utspillene den store snakkisen. Selv om både oppdretterne og leverandørene er generelt motstandere av grunnrente i oppdrett, tok de tydelig avstand fra truslene fra Vindheim og Witzøe. Ødeleggende for bransjens renommé, var holdningen.
Vi synes derfor direkte synd på alle små og mellomstore oppdretter rundt omkring i landet som prøver å fremsnakke næringen når de samtidig opplever at noen av landets rikeste personer håndterer skattesakene på denne måten. Dette er et rent omdømme-selvmord for Mowi. I verste fall for hele laksenæringen.
Nb! I den første utgaven av kommentaren skrev vi at de børs-noterte selskapene slapp formueskatt-skjerpelsene i 2020. Dette er ikke riktig, siden disse verdiene var priset inn i aksjekursen.
