Denne kommentaren er skrevet av Arild Rød.
Han er fagsjef maritim i Sjømat Norge.
Denne kommentaren er et tilsvar til en tidligere kommentar fra Forbundssekretær HMS i Industri Energi Håkon Aasen og områdeansvarlig i Industri Energi Ommund Stokka.
Lovverket som regulerer sjøfolk gir akkurat det samme vernet og tryggheten som arbeidstagere på land. Uavhengig om en arbeidsgiver driver et rederi eller en «landarbeidsplass», er de omfattet av likeverdige krav til sikkerhetsstyring.
Nå diskuteres sikkerheten i dykkeroperasjonene. Det kan virke som om denne avhenger av hvorvidt reglene hjemles i arbeidsmiljøloven eller i sjøfartslovverket. Det er helt feil. I dag er nemlig reglene for dykking akkurat de samme, uavhengig av om forskriften man leser er hjemlet i sjøfartslovverket eller i arbeidsmiljøloven.
Å trekke frem organiseringen av Nordsjødykking som en løsning for økt sikkerhet i innaskjærsdykking, er en grov misforståelse
Hvorfor har vi da to lovverk? Det enkle svaret er at sjøfart og fiske/fangst har regler som er tilpasset det å ha arbeidsplass på et fartøy. Det å ha et lovverk tilpasset forholdene man jobber under svekker ikke sikkerheten, tvert imot styrkes den. Sjøfartslovgivningen tillater et rederi å bemanne og drifte fartøyene sine på en forsvarlig måte. Regjeringens forslag fratar rederiene denne viktige adgangen. Det reduserer også utnyttelsesgraden av fartøyene.
Konsekvensen av lovforslaget er at en sjømann kun er sjømann til man tar på seg dykkerdrakten. Hva da med dem som kun dykker i 20 prosent av arbeidstiden sin, slik tilfellet er for mange av dem som dykker innaskjærs? Organiseringen av Nordsjødykkingen brukes av flere som eksempel på at en innføring av arbeidsmiljøloven på skip fungerer. Men å trekke frem organiseringen av Nordsjødykkingen som en løsning for å øke sikkerheten i innaskjærs dykking, er en grov misforståelse. Dykkerne i Nordsjøen er ikke en del av den maritime besetningen. De har hele arbeidstiden sin knyttet til dykkeroperasjonen. Det er ikke tilfellet på kysten, hvor både fartøystørrelsen og variasjonen i oppdragene skaper behov for andre og mer tilpassede løsninger.
Innføring av Arbeidmiljøloven på fartøyene løser ikke utfordringene i innaskjærs dykking
En vanligere og vanligere løsning i forbindelse med dykking i havbruket, som er blitt den største kunden av dykkertjenester innaskjærs, er at dykkingen utføres av mannskapet på servicebåtene. Dermed kan dykkingen gjøres fra stabile, robuste båter der hele mannskapet har kompetanse på dykking. Dette er en positiv utvikling for dykkingen innaskjærs. Den må vernes om, ikke stoppes.
Akkurat som sjøfartslovgivningen ikke hadde løst sikkerhetsutfordringer på land, løser ikke en innføring av arbeidsmiljøloven på fartøyene utfordringene i innaskjærs dykking. Vernelover må få virke der de er tiltenkt. Det operative regelverket, derimot, må treffe. Nå er det helt likt på sjø og land. Videre må arbeidstager og arbeidsgiversiden i samarbeid utvikle en god sikkerhetskultur. Reglene for dette finner rederier i sjøfartslovgivningen. Et effektivt og aktivt tilsyn er avgjørende. Arbeidstilsynet har høy kompetanse på dykking, men ulykkesstatistikken tilsier likevel ikke at løsningen er å utvide deres tilsynsområde med hjemmel i arbeidsmiljøloven.
Sikkerheten til sjøfolkene som dykker ivaretas best av sjøfartslovverket
Konsekvensene av å endre grunnleggende rammebetingelser blir fryktelig uoversiktlige. Det er fristende å tro at regjeringen rett og slett glemte at det finnes sjøfolk som dykker da de vurderte dette tiltaket. Sikkerheten til sjøfolkene som dykker ivaretas best av sjøfartslovverket. Det håper vi politikerne på Stortinget forstår.
